Kraften i pakter
I tunge tider må dere la deres pakter være av den største betydning og vise full lydighet.
Jeg vil varmt og oppriktig ønske eldste Neil L. Andersen velkommen til De tolv apostlers quorum. Han er et verdig og kjærkomment tilskudd.
Den 15. august 2007 var det et stort jordskjelv i Peru som nesten fullstendig ødela kystbyene Pisco og Chincha. I likhet med mange andre av Kirkens ledere og medlemmer satte Winceslao Conde, president for Kirkens gren i Chincha, straks i gang med å hjelpe andre som hadde fått sine hjem ødelagt.
Fire dager etter jordskjelvet var eldste Marcus B. Nash i De sytti i Chincha for å koordinere Kirkens hjelp der, og han møtte president Conde. Mens de snakket om ødeleggelsen som hadde funnet sted, og hva som ble gjort for å hjelpe ofrene, kom president Condes hustru, Pamela, bærende på et av sine små barn. Eldste Nash spurte henne hvordan det sto til med barna. Med et smil svarte hun at på grunn av Guds godhet var de alle friske og i sikkerhet. Han spurte hvordan det hadde gått med Condes hjem.
«Det er borte,» sa hun ganske enkelt.
«Hva med deres eiendeler?» spurte han.
«Alt ble begravet i ruinene av vårt hjem,» svarte søster Conde.
«Likevel,» bemerket eldste Nash, «smiler du mens vi snakker sammen.»
«Ja,» sa hun, «jeg har bedt, og jeg har fred. Vi har alt vi trenger. Vi har hverandre, vi har våre barn, vi er beseglet i templet, vi har denne fantastiske kirken, og vi har Herren. Vi kan bygge opp igjen med Herrens hjelp.»
Dette rolige uttrykk for tro og åndelig styrke ses stadig blant hellige over hele verden i mange forskjellige situasjoner. Det er en enkel illustrasjon av en stor kraft som det er stort behov for i vår tid, og som vil bli stadig viktigere i tiden som kommer. Vi trenger sterke kristne som kan holde ut vanskeligheter, som kan beholde håpet gjennom tragedie, som kan oppløfte andre ved sitt eksempel og sin medfølelse, og som konsekvent kan overvinne fristelser. Vi trenger sterke kristne som kan få viktige ting til å skje ved sin tro, og som kan forsvare Jesu Kristi sannhet mot moralsk relativisme og militant ateisme.
Hva er kilden til slik moral og åndelig kraft, og hvordan finner vi den? Kilden er Gud. Vår tilgang til denne kraften er gjennom våre pakter med ham. En pakt er en avtale mellom Gud og mennesker, en overenskomst hvis betingelser settes av Gud. I disse guddommelige avtaler forplikter Gud seg til å støtte, helliggjøre og opphøye oss hvis vi forplikter oss til å tjene ham og holde hans bud.
Vi inngår pakter ved prestedøms-ordinanser, hellige ritualer som Gud har bestemt at vi skal tilkjennegi vår forpliktelse ved. Vår grunnleggende pakt, for eksempel, den som vi først viser at vi er villige til å påta oss Kristi navn ved, blir bevitnet ved dåpens ordinans. Den utføres enkeltvis, ved navn. Ved denne ordinans blir vi en del av Herrens paktsfolk og arvinger til Guds celestiale rike.
Andre hellige ordinanser blir utført i templer som er bygd for nettopp dette. Hvis vi er trofaste mot paktene vi inngår der, blir vi arvinger ikke bare til det celestiale rike, men til opphøyelse, den høyeste herlighet i det himmelske rike, og vi mottar alle de guddommelige muligheter Gud kan gi (se L&p 132:20).
Skriftene taler om den nye og evige pakt. Den nye og evige pakt er Jesu Kristi evangelium. Med andre ord, evangeliets læresetninger og bud utgjør grunnlaget for en evigvarende pakt mellom Gud og mennesker som blir gjengitt på ny i hver evangelieutdeling. Om vi skulle uttrykke den nye og evige pakt med én setning, måtte det vært denne: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Johannes 3:16).
Jesus forklarte hva det vil si å tro på ham: «Dette er befalingen [eller med andre ord, dette er pakten]: Omvend dere, alle jordens ender, og kom til meg og bli døpt i mitt navn, så dere kan bli helliggjort ved å motta Den Hellige Ånd, så dere kan stå ubesmittet for meg på den siste dag» (3. Nephi 27:20).
Hva er det som gjør at vi ved å inngå og holde pakter med Gud får evnen til å smile i vanskeligheter, til å vende prøvelser til seier, til å «arbeide ivrig for en god sak, … og tilveiebringe mye rettferdighet» (L&p 58:27)?
Styrket ved gaver og velsignelser
For det første, når vi vandrer i lydighet mot prinsippene og budene i Jesu Kristi evangelium, nyter vi godt av stadige velsignelser som Gud har lovet i sin pakt med oss. Disse velsignelser er ressursene vi trenger for å virke fremfor bare å bli påvirket mens vi går gjennom livet.1 Eksempelvis velsigner Herrens befalinger i Visdomsordet angående pleie av vårt fysiske legeme oss først og fremst med «visdom og kunnskapens store skatter, til og med skjulte skatter» (L&p 89:19). Videre fører de til et sunnere liv generelt sett og frihet fra nedbrytende avhengighet. Lydighet gir oss større kontroll over livet, større kapasitet til å komme og gå, til å arbeide og skape. Naturligvis krever alder, ulykker og sykdom uunngåelig sitt, men likevel vil lydighet mot denne evangeliets lov styrke vår evne til å takle disse utfordringer.
I pakten finner vi et stabilt lager av gaver og hjelp. «Kjærligheten svikter aldri» (1. Korinterbrev 13:8; Moroni 7:46), kjærlighet avler kjærlighet, barmhjertighet avler barmhjertighet, dyd avler dyd, forpliktelse avler lojalitet, og tjeneste avler glede. Vi er en del av et paktsfolk, et samfunn av hellige som oppmuntrer, støtter og tjener hverandre. Nephi uttrykte det slik: «Og hvis menneskenes barn holder Guds bud, nærer og styrker han dem» (1. Nephi 17:3).2
Styrket med større tro
Alt dette vil ikke si at et liv i pakten er fritt for vanskeligheter, eller at den lydige sjel skulle bli overrasket om skuffelser eller endog katastrofer forstyrrer hans fred. Hvis du mener at personlig rettskaffenhet skulle utelukke alle tap og all lidelse, kan du gjerne ta en prat med Job.
Dette fører oss til en annen måte våre pakter underbygger vår styrke på – de frembringer den tro som er nødvendig for å holde ut og gjøre alt som Herren mener er nødvendig. Vår villighet til å påta oss Kristi navn og holde hans bud krever en grad av tro, men når vi holder våre pakter, styrkes denne troen. For det første blir de lovede frukter av lydighet åpenbare og bekrefter vår tro. For det annet meddeler Ånden oss Guds glede, og vi føler oss sikre på hans fortsatte velsignelse og hjelp. For det tredje – komme hva som komme vil – vi kan møte livet med håp og sinnsro fordi vi vet at vi vil lykkes til slutt, for vi har Guds løfte til hver enkelt av oss, ved navn, og vi vet at han ikke kan lyve (se Enos 1:6; Ether 3:12).
Kirkens ledere tidlig i denne evangelieutdeling bekreftet at vi ved å holde fast ved pakten mottar den sikkerhet vi trenger i prøvelser:
«Det var [kunnskapen om at deres liv var i overensstemmelse med Guds vilje] som gjorde de fordums hellige i stand til å utholde alle sine lidelser og forfølgelser, og tåle … ikke bare ødeleggelse av deres eiendeler og plynd-ring av alt som var deres, med glede, men også lide døden på det grusomste vis, for de visste (ikke bare trodde) at når dette jordiske hus for deres tabernakel gikk i oppløsning, hadde de en Guds bygning, et hus som ikke var gjort med hender, for evig i himlene» (2. Kor. 5:1). (Lectures on Faith [1985], 67).
Videre forklarte de at ved å ofre alt Gud måtte kreve av oss, mottar vi Åndens vitnesbyrd om at vår kurs er riktig og behager Gud (se Lectures on Faith, 69-71). Med denne kunnskap blir vår tro grenseløs i visshet om at Gud til slutt vil vende alle lidelser til vårt gavn. Noen av dere har blitt holdt oppe av slik tro når dere har tålt foraktens fingre som har pekt fra «den store og rommelige bygningen» og ropt: «Skam!» (se 1. Nephi 8:26-27), og dere har stått fast sammen med Peter og oldtidens apostler, «glade over at [dere] var aktet verdige til å bli vanæret for [Kristi navns] skyld» (Apostlenes gjerninger 5:41).
Herren sa om Kirken:
«Sannelig sier jeg dere, alle blant dem som … er villige til å holde sine pakter ved å ofre, ja, ethvert offer som jeg, Herren, befaler – vil jeg ta imot.
For jeg, Herren, vil forårsake at de blir lik et meget fruktbart tre som er plantet i god jord ved en klar bekk og bærer meget dyrebar frukt» (L&p 97:8-9).
Apostelen Paulus forsto at en som har inngått pakt med Gud, både mottar tro til å møte prøvelser og oppnår også større tro gjennom disse prøvelsene. Om sin personlige «torn i kjødet» (2. Korinterbrev 12:7), sa han:
«Om denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg.
Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.
Derfor er jeg vel tilfreds i [min] skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk» (2. Korinterbrev 12:8-10).3
Styrket gjennom «guddommelighetens kraft»
Vi har først betraktet Guds kraftgivende velsignelser og dernest den troens gave Gud gir dem som holder sine pakter med ham. Et siste aspekt ved styrke gjennom pakter som jeg vil nevne, er tildeling av guddommelig kraft. Med våre pakters forpliktelse overfor ham kan vår himmelske Fader la sin guddommelige innflytelse, «guddommelighetens kraft» (L&p 84:20), skjenkes oss. Han kan gjøre dette fordi vi ved å delta i prestedømsordinanser bruker vår handlefrihet og velger å motta den. Når vi deltar i disse ordinanser, viser vi også at vi er beredt til å akseptere det større ansvar som følger med mer lys og åndelig kraft.
I alle ordinansene, spesielt templets ordinanser, blir vi begavet med kraft fra det høye.4 Denne «guddommelighetens kraft» kommer gjennom Den hellige ånds person og innflytelse. Den hellige ånds gave er en del av den nye og evige pakt. Den er en vesentlig del av vår dåp, Åndens dåp. Den er nådens budbringer ved hvilken Kristi blod blir anvendt for å fjerne våre synder og helliggjøre oss (se 2. Nephi 31:17). Den er gaven som Adam «ble levendegjort i det indre menneske» ved (Moses 6:65). Det var ved Den hellige ånd oldtidens apostler utholdt alt de gjennomgikk og ved sine prestedømsnøkler brakte evangeliet ut til den tidens kjente verden.
Når vi har inngått guddommelige pakter, er Den hellige ånd vår trøster, vår veileder og ledsager. Den hellige ånds frukter er «den udødelige herlighets fred, sannheten om alle ting, det som levendegjør alle ting og gir liv til alle ting, det som kjenner alle ting og har all makt i overensstemmelse med visdom, barmhjertighet, sannhet, rettferdighet og dom» (Moses 6:61). Den hellige ånds gaver er vitnesbyrd, tro, kunnskap, visdom, åpenbaringer, mirakler, helbredelse og nestekjærlighet, for å nevne bare noen få (se L&p 46:13-26).
Det er Den hellige ånd som bærer vitnesbyrd om dine ord når du underviser og vitner. Når du taler i fiendtlige situasjoner, er det Den hellige ånd som lar deg få vite hva du skulle si og oppfyller Herrens løfte om at du «skal ikke bli gjort til skamme for menneskene» (L&p 100:5). Det er Den hellige ånd som åpenbarer hvordan du kan overvinne den neste, tilsynelatende uoverstigelige utfordring. Det er ved Den hellige ånd i deg andre kan føle Kristi rene kjærlighet og motta styrke til å gå fremover. Det er også Den hellige ånd i egenskap av Løftets hellige ånd som bekrefter dine pakters gyldighet og kraft og besegler Guds løfter på deg.5
Guddommelige pakter skaper sterke kristne. Jeg oppfordrer alle til å kvalifisere seg til og motta alle prestedømsordinanser dere kan, og deretter trofast holde løftene dere har gitt ved en pakt. I tunge tider må dere la deres pakter være av den største betydning og vise full lydighet. Da kan dere be i tro, uten å tvile, ifølge deres behov, og Gud vil svare. Han vil støtte dere når dere arbeider og våker. I sin egen beleilige tid og på sin måte vil han strekke ut sin hånd og si: «Her er jeg.»
Jeg vitner om at i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige finnes prestedømsmyndighet til å forrette ordinansene ved hvilke vi kan inngå bindende pakter med vår himmelske Fader i hans hellige Sønns navn. Jeg vitner om at Gud vil holde sine løfter til dere når dere overholder deres pakter med ham. Han vil velsigne dere med «et godt mål, stappet, ristet og overfylt» (Lukas 6:38). Han vil styrke og fullende deres tro. Han vil, med sin Hellige ånd, fylle dere med guddommelig kraft. Jeg ber om at dere alltid vil ha hans Ånd til å veilede dere og befri dere for savn, engstelse og nød. Jeg ber om at dere gjennom deres pakter vil bli et mektig redskap for det gode i Hans hender som er vår Herre og Forløser, i Jesu Kristi navn. Amen.