En disippels vei
Nå er tiden inne til å ta imot Jesu Kristi evangelium, bli hans disipler og vandre på hans vei.
I dag er dagen den kristne verden tradisjonelt kaller palmesøndag. Dere husker sikkert at det var på denne søndagen for nesten 2000 år siden at Jesus Kristus kom til Jerusalem den siste uken av sitt jordiske liv.1 Som oppfyllelse av Sakarjas gamle profeti,2 red han inn på et esel, og en stor folkemengde kom ut for å hilse Mesteren velkommen og dekket veien foran ham med palmeblader, blomstergrener og til og med sine egne kapper. Idet han nærmet seg, ropte de: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn!»3 og «Hosianna, Davids sønn!»4
Kanskje disiplene trodde dette var et vendepunkt – tidspunktet da den jødiske verden endelig ville anerkjenne Jesus som den lenge ventede Messias. Men Frelseren forsto at mye av hylningsropene og bifallet bare var forbigående. Han visste at han snart ville stige opp på Oljeberget og der, alene i Getsemane, påta seg verdens synder.
Jesu Kristi evangelium
Det er på sin plass at vi i denne uken, fra palmesøndag til påskemorgenen, vender våre tanker til Jesus Kristus, kilden til lys, liv og kjærlighet. Folkemengden i Jerusalem kan ha sett ham som en stor konge som ville befri dem fra politisk undertrykkelse. Men i virkeligheten ga han oss langt mer enn det. Han ga oss sitt evangelium, en ufattelig perle, den store nøkkel til kunnskap som, når den blir forstått og anvendt, åpner for et lykkelig liv, fred og tilfredsstillelse.
Evangeliet er det gode nytt fra Kristus. Det er åpenbaringen om at Guds Sønn kom til jorden, levde et fullkomment liv, sonet for våre synder og seiret over døden. Det er veien til frelse, veien til håp og glede og forsikringen om at Gud har en plan for å forløse og gjøre sine barn lykkelige.
Evangeliet er disippelens vei. Når vi vandrer på den veien, kan vi oppleve selvtillit og glede – selv i fare, i sorg og uvisshet.
Verdens måte
Vi lever i en tid da mange er bekymret for sitt levebrød. De er bekymret med tanke på fremtiden og er usikre på sin evne til å løse de utfordringer de står overfor. Mange har fått en ublid skjebne og opplevd bedrøvelse. De hungrer etter mening og hensikt i livet.
Fordi det er så stor interesse for disse spørsmålene, er ikke verden tilbakeholden med å tilby en mengde nye løsninger på ethvert problem. Folk farer fra en ny idé til den neste i håp om å finne noe som vil besvare sjelens brennende spørsmål. De går på seminarer og kjøper bøker, CD-er og andre produkter. De lar seg fange av spenningen i jakten på noe nytt. Men interessen for hver ny teori vil uunngåelig falme, bare for å bli erstattet av en annen «ny og forbedret» løsning som lover å utrette det de foregående ikke greide.
Det er ikke det at disse verdslige alternativene ikke har elementer av sannhet – mange av dem har det. Ikke desto mindre kommer de til kort overfor den varige forandring vi søker. Når spenningen blir borte, er bare tomheten tilbake i jakten på neste nye idé for å finne hemmeligheten bak lykke.
Derimot har Jesu Kristi evangelium løsningen på alle våre problemer. Evangeliet er ingen hemmelighet. Det er ikke komplisert eller skjult. Det kan åpne døren til sann lykke. Det er ingens teori eller forslag. Det kommer ikke fra mennesker i det hele tatt. Det har sitt utspring i den rene og evige kilde som er universets Skaper, som kjenner sannheter vi ikke engang kan begynne å fatte. Og med denne kunnskapen har han gitt oss evangeliet – en guddommelig gave, den ultimate formel for lykke og suksess.
Hvordan blir vi Jesu Kristi disipler?
Når vi hører Jesu Kristi evangeliums opphøyde sannheter, begynner håp og tro å spire i oss.5 Jo mer vi vil fylle vårt hjerte og sinn med den oppstandne Kristi budskap, jo større blir ønsket om å følge ham og etterleve hans læresetninger. Det fører i sin tur til at vår tro vokser og får Kristi lys til å opplyse vårt hjerte. Når det gjør det, ser vi hva som er ufullkomment i vårt liv, og vi får et ønske om å bli renset for syndens knugende byrde. Vi lengter etter å bli fri skyldfølelsen, og det inspirerer oss til omvendelse.
Tro og omvendelse leder til dåpens lutrende vann, hvor vi inngår en pakt om å påta oss Jesu Kristi navn og vandre i hans fotspor.
For å opprettholde ønsket vi har om å leve et rent og hellig liv, blir vi begavet med dåpen ved ild – den ubeskrivelige Hellige ånds gave, en himmelsk Trøster som ledsager og leder oss på rettferdighetens vei.
I dess større grad vi er fylt av Guds Ånd, dess mer strekker vi oss ut mot andre. Vi blir fredsstiftere i vårt hjem og vår familie, vi hjelper våre medmennesker overalt, og vi gir av oss selv i barmhjertighet og vennlighet, tilgivelse, nåde og langmodig tålmodighet.
Dette er de første trinn på den sanne vei til liv og tilfredsstillelse. Dette er den fredsommelige vei som Jesu Kristi disipler følger.
Tålmodighetens sti
Men det er ingen rask løsning eller døgnkur.
En venn av meg skrev nylig og betrodde meg at han hadde vanskeligheter med å holde sitt vitnesbyrd sterkt. Han ba om råd.
Jeg skrev tilbake og foreslo kjærlig noen konkrete tiltak som ville få livet hans mer på linje med det gjengitte evangeliums læresetninger. Til min overraskelse skrev han tilbake bare en uke senere. Hovedbudskapet i brevet var som følger: «Jeg har forsøkt det du foreslo. Det virket ikke. Hva annet har du?»
Brødre og søstre, vi må holde ut. Vi oppnår ikke evig liv med en spurt – dette er et utholdenhetsløp. Vi må anvende og anvende evangeliets guddommelige prinsipper på nytt. Dag etter dag må vi gjøre dem til en del av vårt dagligliv.
Altfor ofte behandler vi evangeliet som en bonde som sår til åkeren om morgen og venter å ha maiskolber om ettermiddagen. Da Alma sammenlignet Guds ord med et frø, forklarte han at frøet vokser gradvis til et fruktbærende tre som følge av vår «tro, flid, tålmodighet og langmodighet»6. Det er riktig at noen velsignelser kommer med en gang. Så snart vi har sådd frøet i vårt hjerte, begynner det å svulme, spire og vokse, og da vet vi at det er et godt frø. I samme stund som vi setter foten på disippelens vei, begynner vi å oppleve synlige og usynlige velsignelser fra Gud.
Men vi kan ikke motta fylden av disse velsignelsene hvis vi «forsømmer treet og ikke har tanke for å pleie det».7
Det er ikke nok å vite at frøet er godt. Vi må «pleie det med stor omsorg, så det kan slå rot»8. Først da kan vi spise frukten som er «søtere enn alt som er søtt, og … renere enn alt som er rent» og «nyte av denne frukten helt til [vi] er mettet – så [vi] ikke hungrer, heller ikke skal [vi] tørste»9.
Livet som disippel er en reise. Vi trenger reisens lutrende lærdommer for å skape vår egen karakter og rense vårt hjerte. Ved tålmodig å vandre på disippelens vei viser vi oss selv hvor stor vår tro og villighet er til å akseptere Guds vilje fremfor vår egen.
Det er ikke nok bare å tale om Jesus Kristus eller erklære at vi er hans disipler. Det er ikke nok å omgi oss med symboler på vår religion. Å være en disippel er ingen tilskuersport. Vi kan ikke forvente å høste troens velsignelser ved å stå passivt på sidelinjen mer enn vi kan forvente helsegevinst ved å sitte i en sofa og se sportsbegivenheter på fjernsyn og gi utøverne råd. Og likevel foretrekker noen å være «tilskuerdisipler» som sin hovedform for gudsdyrkelse.
Vår religion er ikke annenhånds. Vi kan ikke motta templets velsignelser ved bare å observere det gode andre gjør. Vi må bevege oss bort fra sidelinjen og praktisere det vi forkynner.
Veien er åpen for alle
Første trinn på en disippels vei begynner, heldigvis, nøyaktig på det sted vi står! Vi trenger ikke ha noen kvalifikasjoner på forhånd for å ta det første skritt. Det spiller ingen rolle om vi er rik eller fattig. Det er ikke noe krav om utdannelse, veltalenhet eller intellekt. Vi trenger ikke være fullkomne, flinke til å ordlegge oss eller engang ha gode manerer.
Dere og jeg kan vandre på disippelens vei i dag. La oss være ydmyke, la oss be til vår himmelske Fader av hele vårt hjerte og utrykke vårt ønske om å komme nærmere ham og lære av ham.
Ha tro. Søk, og dere vil finne. Bank på, og døren vil bli åpnet.10 Tjen Herren ved å tjene andre. Vær aktive deltakere i menigheten eller grenen. Styrk deres familie ved å forplikte dere til å etterleve evangeliets prinsipper. Vær av ett hjerte og ett sinn i deres ekteskap og i deres familie.
Nå er tiden inne til å justere deres liv så dere kan få tempelanbefaling og bruke den. Nå er tiden inne til å ha meningsfylte familiens hjemmeaftener, til å lese Guds ord og tale til vår himmelske Fader i oppriktig bønn. Nå er tiden inne til å fylle hjertet med takk-nemlighet for gjenopprettelsen av hans Kirke, for levende profeter, Mormons bok og den prestedømskraft som velsigner vårt liv. Nå er tiden inne til å ta imot Jesu Kristi evangelium, bli hans disipler og vandre på hans vei.
Noen mener at fordi de har begått feil, kan de ikke lenger fullt ut nyte godt av evangeliets velsignelser. Hvor lite de forstår av Herrens hensikter. En av de største velsignelser ved å etterleve evangeliet er at det lutrer oss og hjelper oss å lære av våre feil. «Alle har syndet og står uten ære for Gud»11, likevel har Jesu Kristi forsoning kraft til å gjøre oss hele når vi omvender oss.
Vår kjære venn eldste Joseph B. Wirthlin forklarte dette prinsippet tydelig da han sa:
«Det er vidunderlig å vite at vår himmelske Fader elsker oss – selv med alle våre lyter! Hans kjærlighet er slik at selv om vi skulle gi opp overfor oss selv, så vil aldri han gjøre det.
Vi ser oss [kanskje] i lys av i går og i dag. Vår himmelske Fader ser oss i evighetens lys…
Jesu Kristi evangelium forandrer oss. Det tar oss som jordens menn og kvinner og foredler oss til evighetens menn og kvinner.»12
De som av en eller annen grunn har forlatt disippelens sti, oppfordrer jeg til å begynne der dere står og komme tilbake til Jesu Kristi gjengitte evangelium. Slå igjen inn på Herrens vei. Jeg vitner om at Herren vil velsigne dere, gi dere kunnskap og glede større enn dere kan fatte, og skjenke dere Åndens guddommelige gaver. Det er alltid riktig tidspunkt for å vandre på hans vei. Det er aldri for sent.
Til dem som føler seg utilstrekkelige fordi de ikke har vært medlem av Kirken hele livet, til dem som føler at de aldri kan gjøre opp for tiden de har mistet, vitner jeg at Herren trenger deres spesielle evner, talenter og ferdigheter. Kirken trenger dere, vi trenger dere. Det er alltid riktig tidspunkt for å vandre på hans vei. Det er aldri for sent.
En disippels velsignelser
La oss på denne palmesøndagen, gjennom påskehøytiden og alltid huske at vår Herre og Frelser Jesu Kristi gjengitte evangelium har kraft til å fylle all tomhet, lege ethvert sår og bygge bro over ethvert sorgens dyp. Det er veien til håp, tro og tillit til Herren. Jesu Kristi evangelium forkynnes i sin fylde i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Denne kirken ledes av en levende profet, bemyndiget av vår Herre Jesus Kristus til å gi rettledning og veiledning gjennom utfordringene i vår tid, uansett hvor alvorlige de måtte være.
Jeg bærer mitt høytidelige vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever. Han er verdens Frelser og Forløser. Han er den lovede Messias. Hans liv var fullkomment, og han sonet for våre synder. Han vil alltid være ved vår side. Han vil kjempe våre slag. Han er vårt håp. Han er vår frelse. Han er veien. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi hellige navn. Amen.