Måtte dere ha mot
Min oppriktige bønn er at dere vil ha det mot som skal til for å avholde seg fra å dømme andre, mot til å være kyske og dydige, og mot til å stå fast på sannhet og rettferdighet.
Mine kjære unge søstre, hvilket vakkert syn dere er. Jeg vet at utenfor dette praktfulle konferansesenteret er tusener forsamlet i møtehus og andre lokaler over store deler av verden. Jeg ber om himmelens hjelp når jeg benytter anledningen til å tale til dere.
Vi har hørt betimelige, inspirerende budskap fra deres ledere i Unge kvinner. De er utvalgte kvinner, kalt og beskikket til å veilede og undervise dere. De elsker dere, det samme gjør jeg.
Dere har kommet til jorden i en strålende tid. Deres muligheter er nær sagt ubegrensete. Dere bor nesten alle i komfortable hjem, med kjærlige foreldre, tilstrekkelig mat og nok klær. I tillegg har de fleste av dere tilgang til en utrolig avansert teknologi. Dere kommuniserer via mobiltelefon, tekstmeldinger, e-post, blogging, Facebook osv. Dere lytter til musikk på iPod og MP3-spillere. Dette er naturligvis bare noen få av de teknologiske media dere har tilgjengelig.
Alt dette virker litt avskrekkende på en som meg, som vokste opp da radioer stort sett kom i store gulvmodeller og det ikke fantes noe nevneverdig fjernsyn, langt mindre datamaskiner og mobiltelefoner. Da jeg var ung, delte man faktisk som oftest telefonlinje. Hvis vi i vår familie ønsket å ringe noe sted, måtte vi først ta av røret og forsikre oss om at det ikke var en annen familie som brukte linjen, for flere familier delte en linje.
Jeg kunne fortsette i hele kveld å snakke om forskjellene mellom min og deres generasjon. Det er tilstrekkelig å si at mye har blitt forandret siden jeg var på deres alder og til nå.
Selv om dette er en bemerkelsesverdig tidsalder med store muligheter, har dere også utfordringer som er unike for denne tiden. Et eksempel er den teknologien jeg nevnte, som gir Satan anledning til å friste dere og lokke dere inn i sitt bedragerske nett og derved håpe på å ta kontroll over deres fremtid.
Når jeg tenker på alt dere utsettes for i verden idag, er det ett ord som dukker opp. Det beskriver en egenskap vi alle trenger, men som dere – på dette tidspunkt i deres liv og i denne verden – spesielt trenger. Det er egenskapen mot.
I kveld vil jeg tale til dere om det mot dere vil trenge på tre områder i livet:
-
For det første, mot til å avstå fra å dømme andre.
-
For det annet, mot til å være kyske og dydige, og
-
For det tredje, mot til å stå fast på sannhet og rettferdighet.
La meg først si litt om mot til å avholde seg fra å dømme andre. Dere kan spørre: «Må man ha mot til det?» Og jeg ville svare at jeg tror det mange ganger krever mot å avholde seg fra å dømme – eller fare med sladder eller kritisere, som virkelig er ensbetydende med å dømme.
Dessverre finnes det dem som synes det er nødvendig å kritisere og fornedre andre. Dere har utvilsomt vært sammen med slike, og det vil også skje i fremtiden. Mine kjære unge venner, vi trenger ikke lure på hvordan vi skal oppføre oss i en slik situasjon. I Bergprekenen sa Frelseren: «Døm ikke.»1 På et senere tidspunkt formante han: «Finn ei mer feil hos hverandre.»2 Det skal virkelig mot til, når dere er omgitt av jevnaldrende og føler presset til å være med på den slags kritikk og dom, å avholde seg fra det.
Jeg ville våge den påstand at det finnes unge kvinner i deres omgangskrets som på grunn av deres uvennlige bemerkninger og kritikk, ofte blir stående utenfor. Det synes å være et mønster, spesielt på dette tidspunkt i deres liv, å unngå eller å være uvennlig mot noen som kan betegnes som annerledes, noen som ikke passer inn i den formen vi selv eller andre mener de skulle være.
Frelseren sa:
«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! …
Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.»3
Mor Theresa, en katolsk nonne som arbeidet blant de fattige i India det meste av sitt liv, sa disse sannhetsord: «Hvis du dømmer folk, har du ikke tid til å elske dem.»
En venn fortalte meg om en opplevelse hun hadde for mange år siden mens hun var tenåring. I hennes menighet var det en ung kvinne, Sandra, som hadde fått en fødselsskade som gjorde henne litt psykisk utviklingshemmet. Sandra lengtet etter å bli inkludert med de andre pikene, men hun så handicappet ut. Hun oppførte seg handicappet. Klærne hennes satt ikke som de skulle. Noen ganger sa hun upassende ting. Selv om Sandra kom på GUF-aktivitetene, var det alltid lærerens ansvar å holde henne med selskap og prøve å få henne til å føle seg velkommen og verdsatt, siden pikene ikke gjorde det.
Så skjedde det noe: En ny pike på samme alder flyttet inn i menigheten. Nancy var en søt, rødhåret, selvsikker og populær pike som raskt fant seg til rette. Alle pikene ville være hennes venn, men Nancy begrenset ikke sitt vennskap. Hun anstrengte seg faktisk for å bli venn med Sandra og passet på at hun alltid følte seg inkludert i alt. Nancy så ut til virkelig å like Sandra.
Selvfølgelig la de andre pikene merke til dette og begynte å undres hvorfor de aldri hadde blitt venn med Sandra. Nå virket det ikke bare akseptabelt, men ønskverdig. Omsider begynte de å forstå hva Nancy, ved sitt eksempel, lærte dem: at Sandra var en verdifull datter av vår himmelske Fader, at hun hadde noe å bidra med og at hun fortjente å bli behandlet med kjærlighet og positiv opppmerksomhet.
Innen Nancy og hennes familie flyttet fra nabolaget et år eller så senere, var Sandra en fast del av gruppen med unge kvinner. Min venn sa at hun og de andre pikene fra da av passet på at ingen noen gang ble satt utenfor, uansett hva som måtte gjøre dem annerledes. En verdifull evig lærdom var forstått.
Sann kjærlighet kan forandre liv og menneskers natur.
Mine dyrebare unge kvinner, jeg ber dere innstendig om å ha mot til å avholde dere fra å dømme og kritisere mennesker rundt dere, og ha mot til å passe på at alle inkluderes og føler seg elsket og verdsatt.
Så går jeg over til det mot dere vil trenge for å være kyske og dydige. Dere lever i en verden hvor moralverdier i stor grad har blitt skjøvet til side, hvor synd skamløst stilles til skue og hvor dere omgis av fristelser til å forlate den snevre og smale sti. Mange røster forteller dere at dere er altfor provinsielle, eller at det er noe galt med dere hvis dere fremdeles tror på noe sånt som umoralsk adferd.
Jesaja erklærte: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke.»4
Stort mot vil bli krevet for å holde fast på kyskhet og dyd i tidens aksepterte tenkemønster.
I dagens verden tenker man ikke mye på at unge menn og unge kvinner vil holde seg moralsk rene før ekteskapet. Gjør det umoralsk adferd akseptabel? Absolutt ikke!
Vår himmelske Faders bud er udiskutable!
Kraftfullt er dette sitatet fra nyhetskommentator Ted Koppel, som hadde ABC’s program Nightline i mange år. Han sa:
«Vi hadde faktisk overbevist oss selv om at slagord ville redde oss. ”Sett et skudd om du må, men bruk ren sprøytespiss.” ”Nyt sex når og med hvem du vil, men [beskytt deg].”
Nei. Svaret er nei. Ikke fordi det ikke er kult eller smart eller fordi du kan havne i fengsel eller dø på en AIDS-klinikk, men fordi det er galt…
Det Moses bragte ned fra Sinai berg, var ikke De ti forslag, det er bud. Er, ikke var.»5
Mine kjære unge søstre, ha et evig perspektiv. Vær på vakt mot alt som kan frarøve dere evighetens velsignelser.
Hjelp til å bevare riktig perspektiv i disse ettergivende tider kan dere få fra mange kilder. En verdifull kilde er deres patriarkalske velsignelse. Les den ofte. Studer den omhyggelig. Følg dens advarsler. Gjør deg fortjent til dens løfter. Hvis du ennå ikke har mottatt din patriarkalske velsignelse, kan du planlegge når du ønsker å motta den, og deretter skatte den.
Hvis noen har snublet på ferden, finnes det en vei tilbake. Prosessen kalles omvendelse. Vår Frelser døde for å gi deg og meg den velsignede gaven. Veien kan være vanskelig, men løftet er reelt: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne.»6 «Og jeg vil ikke lenger komme deres synd i hu.»7
For noen år siden ga et annet Første presidentskap følgende erklæring, og deres Første presidentskap gjentar appellen. Jeg siterer: «Til de unge … , vi ber dere innstendig om å leve et rent [liv], for en uren livsførsel fører bare til lidelse, elendighet og fysisk smerte – og åndelig er det veien til ødeleggelse. Hvor strålende og nær englene er ikke den ungdom som er ren. Disse unge nyter umåtelig glede her og evig lykke i livet etter dette. Seksuell renhet er ungdommens mest dyrebare eie, den er grunnlaget for all rettferdighet.»8
Måtte dere ha mot til å være kyske og dydige.
Min siste bønn i kveld er at dere må ha mot til å stå fast på sannhet og rettferdighet. Fordi trenden i samfunnet i dag er langt fra de moralverdier og prinsipper som Herren har gitt oss, vil dere nesten med sikkerhet bli nødt til å forsvare det dere tror på. Hvis ikke deres vitnesbyrds røtter er godt festet, vil det bli vanskelig for dere å holde stand mot latterliggjøring fra folk som utfordrer deres tro. Når deres vitnesbyrd om evangeliet, om Frelseren og om vår himmelske Fader er fast forankret, vil det påvirke alt dere gjør i livet. Det er ikke noe Satan vil like bedre enn at dere tillater at latterlige bemerkninger eller kritikk av Kirken får dere til å tvile og sette spørsmålstegn. Ditt vitnesbyrd vil, når det stadig pleies, holde deg trygg.
Tenk på Lehis syn av livets tre. Han så at mange som hadde holdt fast i jernstangen og kommet seg gjennom den mørke tåken, til sist kom seg frem til livets tre og spiste av frukten, men deretter «så de seg omkring som om de var skamfulle».9 Lehi undret hva som var grunn til deres forlegenhet. Da han så seg omkring, fikk han på den andre siden av elven med vann «øye på en stor og rommelig bygning …
Og den var full av folk, både gamle og unge, både menn og kvinner. De var meget fint kledd, og de hånte og pekte fingre mot dem som hadde kommet og som … spiste av frukten».10
Den store og rommelige bygningen i Lehis syn representerer dem i verden som spotter Guds ord og som latterliggjør dem som tar det til seg og som elsker Frelseren og etterlever budene. Hva skjer med dem som blir skamfulle når spottingen begynner? Lehi forteller oss: «Og da de hadde spist av frukten, skammet de seg på grunn av dem som spottet dem, og de falt fra, gikk inn på forbudte stier og ble borte.»11
Mine kjære unge søstre, måtte dere med deres overbevisnings mot si som apostelen Paulus: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse.»12
For at dere ikke skal føle dere utilstrekkelige for oppgavene dere har foran dere, minner jeg om en annen av apostelen Paulus’ gripende uttalelser som vi kan hente mot fra: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.»13
Til slutt vil jeg dele med dere beretningen om en modig ung kvinne. Hennes erfaring har stått som et eksempel gjennom tidene på mot til å stå frem for sannhet og rettferdighet.
De fleste av dere kjenner beretningen om Ester i Det gamle testamente. Det er en meget interessant og inspirerende beretning om en vakker jødisk, foreldreløs pike som ble oppfostret hos en eldre fetter, Mordekai, og hans hustru.
Mordekai arbeidet for kongen av Persia, og da kongen var på utkikk etter en dronning, tok Mordekai Ester med til slottet og presenterte henne som kandidat, og rådet henne til ikke å avsløre at hun var jødisk. Kongen fant behag i Ester fremfor alle de andre, og han gjorde henne til sin dronning.
Haman, kongens første tjener, ble svært vred på Mordekai fordi han ikke ville bøye seg for ham og hylle ham. Som hevn overbeviste Haman kongen om – på en nokså utspekulert måte – at det var «visse folk» i alle de 127 provinsene i riket som hadde andre lover enn andre, og at de ikke ville adlyde kongens lover og burde utryddes.14 Uten å nevne disse folk for kongen, mente Haman naturligvis jødene, innbefattet Mordekai.
Med kongens tillatelse til å håndtere saken sendte Haman brev til landshøvdingene i provinsene med instruks om å drepe dem, «alle jødene skulle ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, … på den trettende dagen i den tolvte måneden.»15
Gjennom en tjener sendte Mordekai beskjed til Ester om påbudet mot jødene, og ba om at hun måtte gå til kongen og be for sitt folk. Ester nølte til å begynne med og minnet Mordekai om at det var imot loven for enhver å gå ubuden inn i kongens innerste gård. Det var forbundet med dødsstraff – med mindre kongen hevet sin gullstav mot vedkommende og lot ham eller henne leve.
Mordekais respons på Esters nøling var rett på sak. Han svarte henne slik:
«Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus.
For om du tier stille i denne tid, … [skal] du og din fars hus … omkomme.»16
Og så tilføyde han disse ransakende ord: «Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?»17
Ester svarte ved å be Mordekai samle alle jødene han kunne, og be dem faste i tre dager for henne og sa at hun og hennes piker skulle gjøre det samme. Hun sa: «Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.»18 Ester hadde samlet mot og ville stå fast og urokkelig for det rette.
Fysisk, følelsesmessig og åndelig beredt sto Ester inne i den innerste gård i kongens hus. Da kongen så henne, rakte han ut sin gullstav og sa at han ville oppfylle hva som helst hun ba ham om. Hun inviterte kongen til en fest hun hadde arrangert, og under festen avslørte hun at hun var jødinne. Hun avslørte også Hamans fordekte komplott om å utrydde alle jøder i riket. Esters bønn om at hun selv og hennes folk måtte bli reddet, ble innvilget.19
Ester hadde med bønn og faste, tro og mot reddet en hel nasjon.
Dere vil sannsynligvis ikke bli nødt til å sette livet på spill, slik Ester gjorde, for deres tros skyld. Men dere vil høyst sannsynlig befinne dere i situasjoner som krever stort mot når det gjelder å stå fast på sannhet og rettferdighet.
Igjen, mine kjære unge søstre, selv om det alltid har vært utfordringer i verden, er mange av dem dere møter, unike for denne tid. Men dere er noen av vår himmelske Faders sterkeste barn, og han har spart dere for at dere skulle komme til jorden «i en tid som denne».20 Med hans hjelp vil dere ha mot til å møte hva som enn måtte komme. Selv om verden til tider kan synes mørk, har dere evangeliets lys som vil være som en varde til å lede dere på veien.
Min oppriktige bønn er at dere vil ha det mot som skal til for å avholde seg fra å dømme andre, mot til å være kyske og dydige, og mot til å stå fast på sannhet og rettferdighet. Når dere gjør dette, vil dere være «et forbilde for de troende»,21 og deres liv vil være fylt av kjærlighet og fred og glede. Måtte så skje, mine kjære unge søstre, ber jeg om i Jesu Kristi, vår Frelsers navn. Amen.