Wilfords fasteoffer
En dag så jeg min eldste sønn Wilford klargjøre en tiendekonvolutt. Han var trolig rundt fem år gammel den gangen. Wilford tjente ingen penger, så jeg lurte på hvorfor han betalte tiende. Da jeg spurte ham, sa han at han skulle betale fasteoffer.
Wilford hadde ikke mye penger selv. Men han gledet seg likevel til å betale fasteoffer.
Jeg ble imponert over denne velgjerningen. Jeg spurte ham hvorfor han hadde bestemt seg for å gjøre dette.
Wilford svarte: “Jeg trenger ingenting. Men jeg vet at andre gjør det.” Han visste at pengene ville hjelpe folk. Han var veldig glad for det.
Denne enkle opplevelsen ga meg en god lærdom: Barn er virkelig på bølgelengde med Ånden og har en naturlig Kristus-lignende kjærlighet. Wilford hadde noe han ikke trengte, og visste at det ville være til nytte for andre. Han var villig til å ofre.
Det er bra å spare penger. Men min unge sønn ga meg en annen lærdom ved sitt eksempel. Ved å lytte til Ånden kan vi være til velsignelse for andre når vi deler det vi har med dem.