Vårt hjem, vår familie
Vårt beste forsvar mot pornografi
Artikkelforfatteren bor i Washington, USA.
I et vers i Skriftene fant jeg min families nøkkel til å unngå de usømmelige bildene som syntes å være overalt.
Jeg var ute for å handle skoleklær sammen med min ni år gamle sønn da vår samtale gikk over fra gladlynt småprat til et mer alvorlig spørsmål. “Mamma, hvorfor må de ha sånne ting i alle butikkvinduene?”
“Tingene” han siktet til var uanstendige bilder som fantes i vinduene i nesten alle butikkene vi gikk forbi. Selv om slike bilder alltid hadde vært der, hadde jeg ikke brydd meg så mye om dem før. Men da min eldste sønn begynte å legge merke dem, ble jeg mer bevisst. I de kommende ukene begynte jeg å se disse bildene overalt ‒ på TV, i matbutikken, på restauranter, i reklamen som kom i posten. Det var umulig å unnslippe dem. Noen bilder var så usømmelige at jeg begynte å føle meg rådløs og stadig mer urolig. Hvordan skulle jeg beskytte min familie mot pornografiens felle?
På hver generalkonferanse hører vi advarsler mot dens ødeleggende virkninger, og vi har blitt kjent med dens ofre. Vi hadde tatt alle forholdsregler hjemme med datamaskinen og mediene vi tillot der, men det syntes som at med mindre barna ble satt i karantene, var det umulig å fullstendig unngå å se uønskede bilder som kunne vekke ytterligere nysgjerrighet. Kunne min sønns uskyldige blikk i matbutikken føre til et livs kamp mot pornografi? Min uro på grunn avdette vokste, og jeg begynte å føle meg hjelpeløs og sårbar med hensyn til å beskytte mine barn.
Detalj fra Livets tre, av Kazuto Uota
Så en dag mens jeg leste i Mormons bok, fant jeg uventet beroligelse i 1 Nephi 15. Nephi forklarer Lehis syn om livets tre for Laman og Lemuel, og de spør hva elven med vann betyr. I vers 27 svarer Nephi: “Og jeg sa til dem at vannet som min far så, var urenhet, og så oppslukt var han av andre ting at han ikke la merke til vannets urenhet” (uthevelse tilføyd). Lehi fokuserte på livets tre og å få sin familie frem til det for å spise av dets frukt! Han så ikke engang urenheten på grunn av dette fokuset.
Det var svaret! Å holde upassende medier unna hjemmet var en begynnelse, men en mer direkte og bevisst innsats for å undervise våre barn i evangeliet var det som til syvende og sist ville være deres beste forsvar mot alt som kunne lede dem bort.
På grunn av denne erfaringen med Skriftene besluttet min mann og jeg å øke våre anstrengelser for å undervise barna våre og dermed ha blikket festet på Guds kjærlighet istedenfor på verdens urenhet. Vi har følt oss tilskyndet til å fokusere på tre områder*:
1. Øke vårt personlige skriftstudium og redusere “støyen” rundt oss. I likhet med Lehi må vårt sinn være fylt med positive ting for å kunne høre Åndens tilskyndelser og holde oss fokusert på å forankre familien i evangeliet. Min mann og jeg prøver regelmessig å ta oss tid til å snakke om de åndelige behovene tilhver enkelt i familien og hvordan vikan dekke disse behovene og skape et hjem hvor Ånden kan trives.
2. Gjøre familiens skriftstudium mer meningsfylt. Selv om det krever stor innsats bare å samle familien daglig for å lese i Skriftene, prøver vi å snakke mer sammen når vi leser i Skriftene. Det er stor aldersforskjell på de yngste og de eldste barna, så vi leser i Skriftene sammen med de yngre barna senere på dagen og de eldste barna tidlig om morgenen når de små sover, slik at det blir færre distraksjoner og bedre anledning til å snakke sammen. Nesten daglig har vi snakket om aktuelle hendelser som angår skriftstedene vi leser.
De fleste morgener er langt fra idylliske, men med utholdenhet opplever vi at barna virkelig lytter og deltar, selv om det noen ganger krever stor innsats å få samlet alle.
3. Gjøre misjonærarbeid. Når vi bærer vitnesbyrd, vitner Ånden om at det vi sier, er sant, og vårt vitnesbyrd vokser. Vi prøver å gjøre misjonærarbeid til en familiesak. Vi snakker om å dele evangeliet med andre, og vi inviterer regelmessig venner hjem til oss. Vi benytter også enhver anledning til å invitere misjonærer og undersøkere til samtale om evangeliet. Vi har hatt storartede opplevelser med nye medlemmer og undersøkere hjemme hos oss, og det har gjort inntrykk på våre barn når de reflekterer over sitt eget vitnesbyrd og hører vitnesbyrdet til misjonærene.
Jeg er så takknemlig for Mormons bok og hvordan et enkelt skriftsted på mirakuløst vis har gitt meg oppmuntring og klar rettledning for familien vår. Skriftene kan virkelig erstatte frykt og hjelpeløshet med styrke og fred.