Budskap fra Det første presidentskap
Lykke for dem vi har kjær
Av president Henry B. Eyring
Førsterådgiver i Det første presidentskap
Vi ønsker alle lykke for dem vi er glad i, og vi ønsker så lite smerte for dem som mulig. Når vi leser beretningene om lykke – og smerte – i Mormons bok, blir vi rørt når vi tenker på våre kjære. Her er en sann beretning om en lykkelig tid:
“Og det skjedde at det ikke var noen stridigheter i landet på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter.
Og det var ingen misunnelse eller strid eller opptøyer eller hor eller løgn eller mord eller noen slags løsaktighet, og det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle mennesker skapt ved Guds hånd.
Så leser vi:
“Og hvor velsignet var de ikke, for Herren velsignet dem i alt de foretok seg. Ja, de ble velsignet og det gikk dem vel like til ett hundre og ti år var gått, og den første generasjon fra Kristus var gått bort, og det var ingen stridigheter i hele landet” (4 Nephi 1:15–16, 18).
Kristi kjærlige disipler ber om og arbeider for en slik velsignelse for andre og for seg selv. Ut fra beretninger i Mormons bok og, for mange av oss av egen erfaring, vet vi at lykkens gave er oppnåelig. Vi vet at veien til lykke er tydelig merket. Vi vet også at det ikke er lett å opprettholde lykken med mindre “Guds kjærlighet” bor i vårt hjerte, i likhet med nephittene etter Frelserens besøk.
Denne kjærligheten fantes i nephittenes hjerte fordi de holdt loven som gjorde det mulig. Et sammendrag av denne loven finnes i nadverdsbønnene, som begynner med en inderlig bønn til vår kjærlige himmelske Fader. Vi ber med et hjerte fullt av tro på og med dyp kjærlighet til vår personlige Frelser. Vi forplikter oss med ærlig hensikt til å påta oss hans navn og minnes ham og holde alle hans bud. Til slutt utøver vi tro på at Den hellige ånd, det tredje medlemmet av Guddommen, alltid kan være hos oss og vitne for vårt hjerte om Faderen og hans elskede Sønn. (Se L&p 20:77, 79.)
Med Den hellige ånds veiledning kan vi forandre vårt hjerte slik at vi ønsker og er takknemlige for vår himmelske Faders og vår Herre Jesu Kristi kjærlighet. Det er lett å få Guds kjærlighet i vårt hjerte, og det samme er det å miste følelsen av denne kjærligheten i vårt hjerte. Noen kan for eksempel velge å be sjeldnere til vår himmelske Fader eller ikke å betale full tiende eller å slutte å nyte Guds ord eller å ignorere de fattige og trengende.
Ethvert valg om ikke å holde Herrens bud kan få Ånden til å trekke seg bort fra vårt hjerte. Med dette tapet følger redusert lykke.
Lykken vi ønsker for våre kjære, avhenger av deres valg. Uansett hvor glad vi er i et barn, en undersøker eller våre venner, kan vi ikke tvinge dem til å holde Guds bud slik at de kvalifiserer seg til Den hellige ånd som kan røre ved og forandre deres hjerte.
Så den beste hjelpen vi kan gi, er hva som helst som får dem vi er glad i, til å være nøye med sine egne valg. Alma gjorde det med en oppfordring som som du også kan gi:
“[Dere skulle] ydmyke dere for Herren og påkalle hans hellige navn og alltid våke og be, så dere ikke blir fristet mer enn dere kan tåle og således være ledet av Den Hellige Ånd, bli ydmyke, saktmodige, medgjørlige, tålmodige, fulle av kjærlighet og all langmodighet,
ha tro på Herren, ha et håp om at dere skal motta evig liv, og alltid ha Guds kjærlighet i deres hjerter, så dere kan bli løftet opp på den siste dag og gå inn til hans hvile” (Alma 13:28–29).
Jeg ber om at de du elsker, må ta imot en inspirert oppfordring til å velge veien til varig lykke.