Jordelivets åpenbarte realiteter
Av eldste Paul B. Pieper
i De sytti
Fra en tale holdt under en andakt, “The Realities of Mortality,” ved Brigham Young University – Idaho, 19. februar 2013. Du finner hele talen (på engelsk) på web.byui.edu/devotionalsandspeeches.
La oss unngå illusjonene som er skapt av menneskebud, og holde fast ved de åpenbarte realitetene som Gud har gitt, slik at vår reise gjennom jordelivet kan bli rikholdig, fullstendig og virkelig.
Enhver er satt på jorden i unike omstendigheter. Til tross for at vi er unike og forskjellige har Herren åpenbart sannheter om hensikten med jordelivet som gjelder for oss alle. Han underviste våre første foreldre, Adam og Eva, om disse sannhetene, og har bekreftet dem på nytt i vår tid.
Jeg kaller disse sannhetene “jordelivets realiteter”. Hvis vi skal oppnå de største velsignelsene og fordelene av vår jordiske erfaring, må vi forstå og ta til oss disse åpenbarte realitetene. Hvis vi ikke forstår dem, eller enda verre, bevisst ignorerer dem, vil vår tid på jorden bli forspilt, underbenyttet og kanskje fullstendig bortkastet.
Det er ikke nok å bare komme til jorden, motta et jordisk legeme og leve her et helt liv. For å gjøre vår tid her meningsfylt, må vi følge og oppleve de Gud-gitte hensiktene med jordelivet – fullt ut, fullstendig og helhjertet – istedenfor å bli distrahert av det som er interessant, komfortabelt og praktisk.
Da Adam og Eva ble kastet ut av Edens hage, kom de inn i en jordisk verden. Herren forberedte dem for deres erfaring i jordelivet ved å undervise dem om realitetene de ville oppleve. Jeg vil gjennomgå tre av disse realitetene.
Før jeg begynner, må du huske at mange førjordiske ånder ikke kunne motta et jordisk legeme fordi de ikke holdt sin første prøvestand.1 De er innstilt på å hindre oss i å oppleve fylden av jordelivet. De prøver å holde oss borte fra erfaringer som fører til vår evige lykke.
Realitet nummer 1: Arbeid hjelper oss å utvikle de egenskaper og evner som er nødvendige for evig liv.
Gud sa til Adam: “I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød inntil du vender tilbake til jorden” (Moses 4:25; se også 1 Mosebok 3:19). Enkelte karakteriserer Herrens ord som en forbannelse over Adam og hans etterkommere fordi han spiste av den forbudte frukten. Jeg hører imidlertid disse ordene som om de kommer fra en kjærlig far som forklarer for en ung og uerfaren sønn hvilke forhold som råder i den falne, jordiske verden hvor sønnen snart skal bo.
Slik en jordisk far forbereder en sønn til å dra hjemmefra, hjalp Faderen det første mennesket å forberede seg til å bo for seg selv borte fra hjemmet. Han forklarte at arbeid var en ny realitet – en av jordelivets realiteter.
Vår himmelske Fader visste at Adam og Eva snart ville måtte kjempe mot elementene og selve jorden. I motsetning til deres erfaringer i Edens hage, der alt var gitt dem, ville jordelivet kreve fysisk og mental anstrengelse, svette, tålmodighet og utholdenhet for å overleve.
Å lære å arbeide – trene og disiplinere vårt sinn, vår kropp og vår ånd til å anstrenge seg, produsere, oppnå og utvikle seg – er en grunnleggende realitet i ethvert jordisk liv. Det er noe av det som gjør det mulig for oss å bli som Gud og oppnå hans hensikter på jorden. Vår himmelske Fader, Jesus Kristus og Den hellige ånd arbeider. Deres gjerning og herlighet er “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Realiteten er at det ikke kan finnes herlighet uten arbeid.
En av hovedgrunnene til at menn må arbeide, er å forsørge sin familie. “Familien – en erklæring til verden” nevner forsørgeransvaret som én av tre oppgaver som er gitt spesielt til menn.2 En mann som kan arbeide og forsørge seg selv, har tillit til at han kan gifte seg og forsørge en hustru og barn.
Biskop H. David Burton, tidligere presiderende biskop, sa: “Å arbeide – ærlig og produktivt – gir tilfredshet og følelse av egenverd. Når vi har gjort alt vi kan for å være selvhjulpne og dekke våre egne og vår families behov, kan vi frimodig vende oss til Herren og be om det vi fremdeles måtte mangle.”3
Satan er alltid ute etter å ødelegge Guds hensikter og undergrave vår jordiske erfaring. For å motvirke den vekt Faderen legger på arbeid, har den onde overbevist mange i vår tid om at det viktigste målet i livet er å unngå arbeid. I dagens samfunn konsentrerer mange seg om å finne jobber som er godt betalt, men krever lite arbeid, investeringer eller ordninger som gir høy avkastning uten innsats, og programmer som betaler for det de ønsker seg uten kostnad for dem. Noen prøver å unngå arbeid ved å låne og leve på penger som de aldri har tenkt å betale tilbake. De er ikke villige til å arbeide, følge et budsjett og spare før de bruker penger. Kirkens ledere har sagt at vi skulle arbeide for det vi mottar, og “unngå gjeld, unntatt når det gjelder de mest grunnleggende behov”.4
En annen snikende taktikk som Satan benytter i denne generasjon, er å kanalisere menns naturlige ambisjon om å arbeide og oppnå noe inn på virtuelle blindveier. Gud har gitt unge menn et ønske om å konkurrere og sette høye mål, i den hensikt at de bruker denne ambisjonen til å bli trofaste forsørgere for en familie. I vår ungdom kan denne ambisjonen kanaliseres til utdannelse, sport eller andre sysler som bidrar til å lære oss utholdenhet, disiplin og arbeid. Satan ønsker imidlertid på umerkelig vis å avskjære denne ambisjonen og kanalisere den til en virtuell verden av videospill som fortærer tid og ambisjon og fører til avhengighet.
Uansett hvor hardt du spiller et videospill, kan aldri virtuelt arbeid gi deg den tilfredshet som følger fra virkelig arbeid. Virkelig arbeid er den innsats, utholdenhet, tålmodighet og disiplin som skal til for å oppnå nyttig kunnskap, utføre et nødvendig yrke eller nå et krevende mål.
Hvis vi ikke lærer å arbeide mens vi er i jordelivet, vil vi ikke kunne oppnå alle våre muligheter og fullstendig lykke i dette liv, og vi vil ikke utvikle de egenskaper og evner som er nødvendige for evig liv.
Realitet nummer 2: Gjennom evig ekteskap kan vi oppnå alle velsignelsene vår himmelske Fader ønsker å gi oss.
Herren har i prestedømmets ed og pakt lovet:
“Alle som er trofaste og mottar disse to prestedømmer som jeg har omtalt… blir… Abrahams ætt, og kirken og riket og Guds utvalgte.
Og videre, alle som mottar dette prestedømme, mottar meg, sier Herren…
Den som mottar meg, mottar min Fader,
og den som mottar min Fader, mottar min Faders rike, derfor, alt som min Fader har, skal bli gitt ham.
Og dette er ifølge den ed og pakt som tilhører prestedømmet” (L&p 84:33–35, 37–39).
Vår kjærlige Fader ønsker at alle hans barn skal motta alt – en fylde, hans fylde. For å kunne motta denne fylden, “må et menneske inngå i dette prestedømmes orden (som betyr den nye og evige ekteskapspakt)” (L&p 131:2).
Evig ekteskap og alt som det er ment å hjelpe oss å lære og oppleve, er nøkkelen til å oppnå alle velsignelsene vår himmelske Fader ønsker å gi sine barn. Bare en familie – en mann og en kvinne som lever verdig til å komme inn i Herrens hus og er beseglet til hverandre – kan bli kvalifisert. Prestedømmets fulle velsignelser mottas sammen som mann og hustru, eller ikke i det hele tatt.
Det er interessant at i prestedømmets ed og pakt bruker Herren verbene oppnå og motta. Han bruker ikke verbet ordinere. Det er i templet at menn og kvinner – sammen – oppnår og mottar velsignelsene og kraften ved både Det aronske og Det melkisedekske prestedømme. Når et par har mottatt disse velsignelsene i Herrens hus, er det først og fremst i hjemmet de utvikler guddommelige egenskaper – ved å ofre og yte tjeneste for hverandre, elske hverandre med fullstendig troskap, og stå sammen i sin kjærlighet til hverandre og Gud.
Fylde, prestedømme, familie – disse tre beslektede ordene er innkapslet i evig ekteskap. Å gjøre alt i vår makt for å gjøre evig ekteskap til en realitet i vårt jordeliv, sørger for at vi ikke sløser bort tiden på jorden.
Satan, som alltid prøver å bedra, farer omkring i vår tid og vrir og forvrenger jordelivets realiteter. Han arbeider overtid for å ødelegge selve ekteskapets betydning og viktighet i menn og kvinners tanker. Til noen selger han løgnen at ekteskap ikke er nødvendig og at kjærlighet er nok. Til andre forsøker han å bruke nye juridiske definisjoner av ekteskap til å legitimere umoralske forhold. Til dem som tror på ekteskapet slik Gud har definert det, senker han dets prioritering sammenlignet med utdannelse og økonomisk sikkerhet. Han skaper frykt for forsakelser og vanskeligheter som er forbundet med ekteskapet. Lammet av frykt sitter mange stille som objekter som lar seg bli påvirket, istedenfor å gå fremover og handle i tro.
Noen mennesker, som er overveldet av kravene til å bygge ekte relasjoner, samtidig som de føler et ønske om selskap og intimitet, lokkes av falskt håp inn i en virtuell verden. Deres forsøk på virtuell intimitet kan ikke gi annet enn større tomhet, lengsel og skam. Mange blir trukket inn i tom søking om og om igjen til deres mønster blir en avhengighet som aldri kan tilfredsstilles.5 De blir fanget i en ond sirkel som gradvis bryter ned deres motstandsvilje. De har fortsatt sin handlefrihet, men ikke nok håp knyttet til sin evne til å motstå. Når de er fanget i dette garnet, risikerer de å gå glipp av fylden og gleden ved en av de mest opphøyde realiteter i jordelivet – evig ekteskap.
Hvis du er fanget i dette garnet, må du søke hjelp. Ikke vent. Å gjøre det vil utsette din vekst og utvikling i jordelivet.
Gransk ditt liv. Sørg for at ditt sinn ikke har blitt formørket av falske forestillinger om ekteskap. Husk at gode ekteskap bygger på “tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet, medfølelse, arbeid og sunne aktiviteter”.6
Begynn i dag å utvikle disse egenskapene i ditt eget liv. Når du gjør det, vil Herren åpne veien for deg så du kan motta fylden av velsignelsene han har beredt for sine barn – den nye og evige ekteskapspakt. La ikke ditt jordeliv “bli lagt øde” (Joseph Smith – Historie 1:39).
Realitet nummer 3: Å føde og oppdra barn hjelper oss å utvikle evnen til å bli Gud lik.
Den gang han “velsignet”, eller beseglet Adam og Eva for å opprette den første familien på jorden,7 befalte Gud dem å være fruktbare, bli mange og fylle jorden (se 1 Mosebok 1:28; Moses 2:28). Ekteskap og barn hører sammen. Formeringsevnen som gjør jordisk fødsel mulig, skal utelukkende brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet.8
Adam og Eva forsto at det å føde barn var en viktig realitet i jordelivet. De adlød Guds bud, “og Adam holdt seg til sin hustru, og hun fødte ham sønner og døtre, og de begynte å bli mange og fylle jorden” (Moses 5:2). Profeter i vår tid har erklært at “Guds befaling til sine barn om å bli mange og fylle jorden fortsatt står ved makt”.9
I dagens samfunn er det imidlertid mange som ikke lenger tror at “barn er en gave fra Herren” (Salmene 127:3).
For mange år siden kom et par til meg som snart skulle gifte seg. De ba meg om råd angående barn. Jeg minnet dem om det bud som de ville få når de ble beseglet, og jeg sa til dem at de kunne holde dette budet i samråd med Herren. Jeg minnet dem på at det er et bud i likhet med tiende, helligholdelse av sabbaten eller andre bud. Når en pakt er inngått, er ikke spørsmålet om vi skal holde den eller ikke, men det gjelder å holde den på en måte som er velbehagelig for og godkjent av Herren.
Jeg fulgte med da de innledet sitt ekteskap. Han hadde et år igjen av de forberedende studiene, og hun hadde et år igjen av masterstudiet. De følte seg veiledet til å få barn umiddelbart – til tross for studiene og usikkerhet rundt fremtidige jobber. Det var hverken lett eller praktisk å få et barn så tidlig. Han måtte finne seg en jobb, de måtte flytte, og hun måtte fullføre studiet sitt. De kunne vente seg stress og oppofrelse. Han måtte skynde seg hjem hver dag for å passe babyen mens hun fullførte sin avhandling og sin praktiske opplæring. Hun studerte og skrev mellom amming og bleieskift.
Herren har velsignet dem og gitt dem fremgang. Mens mange andre mistet jobben i den økonomiske nedturen i 2008, ble han forfremmet. Fordi de levde sparsommelig, har de nedbetalt gjelden med unntak av et boliglån, og de har siden vært i stand til å finansiere hele masterstudiet uten å ta opp lån. Hele tiden har de fortsatt å motta verdifulle lærdommer som bare kan komme med foreldreansvar. Å få barn er hverken lett eller praktisk, men det er en befaling som hjelper oss å oppnå de virkelige velsignelsene i jordelivet.
En stor gave
Jordelivet er en av de største gaver vår Fader har gitt oss. Han elsker oss og ønsker at vi skal bruke denne gaven fullt ut. Bare ved å ta til oss og fokusere på realitetene som Gud har åpenbart, kan vi oppfylle hensikten med å komme til jorden. Satan vet at han ikke kan gjøre noe for å hindre oss i å få en kropp, så han prøver å avlede oss fra formålene den ble skapt for – å arbeide, gifte seg og å få barn.
La oss ikke leve formålsløst og uten hensikt, bare for til slutt å oppdage at vi har brukt vår tid på jorden løsrevet fra jordelivets åpenbarte realiteter, som er avgjørende for å nå våre mål her. La oss unngå illusjonene som er skapt av menneskebud, og holde fast ved de åpenbarte realitetene som Gud har gitt, slik at vår reise gjennom jordelivet kan bli rikholdig, fullstendig og virkelig.