Min venn har kommet bort fra Kirken fordi andre gjør narr av den. Hva skal jeg gjøre?

Det beste å gjøre i en slik situasjon er: (1) Være vennlig, kjærlig og godta vennen din som han er, og (2) Aldri vakle i ditt vitnesbyrd.

Hvis du gjør disse tingene, vil vennen din forhåpentligvis føle din kjærlighet og aksept, og ønske å være sammen med deg. Han vil også forhåpentligvis se at spott og hån er stygge ting, og at enhver som er verdig hans beundring og vennskap, aldri ville angripe en annen persons tro på den måten.

Ditt eksempel kan være noe av det beste din venn kan ha. Bli som dem fra Lehis drøm som spiste av frukten fra livets tre, og ble latterliggjort av dem som befant seg i den store og rommelige bygningen, men ikke “brydde” seg om dem (1 Nephi 8:33). Hvis vennen din ser at du opprettholder dine trosoppfatninger og møter andres hån med verdighet, respekt og godt humør, kan han kanskje innse at det er mulig for ham å gjøre det samme. Hvis det fremdeles finnes et frø av vitnesbyrd i hans hjerte, kan eksemplet du setter og vitnesbyrd du bærer, være noe av det som hjelper ham å føle Ånden og huske det han en gang visste.