Tro, frihet og religionsfrihet

September 2016

Tro, rettferdighet og religionsfrihet

Av eldste Ronald A. Rasband

i De tolv apostlers quorum

Fra talen “Religious Freedom and Fairness for All”, holdt under en andakt ved Brigham Young University 15. september 2015. Hele talen finnes på engelsk på speeches.byu.edu.

Når dere følger oppfordringen om å strekke dere ut til andre i en ånd av rettferdighet, vil dere i enda større grad føle Frelserens kjærlighet til dere og til alle vår himmelske Faders barn.

Jeg antar at for noen av dere føles “religionsfrihet” mer som “frihet til å diskriminere”. Jeg vil snakke med dere om dette synet, og hjelpe dere å forstå hva Kirken mener når den snakker om religionsfrihet og hvorfor den er så avgjørende for deres fremtid og for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg har også tenkt å ta opp noen betenkeligheter og misforståelser noen av dere kan ha med hensyn til religionsfrihet.

Noen av dere klarer kanskje ikke helt å se religionens plass i samfunnet, politikken og samfunnsspørsmål. Noen av dere lurer kanskje på hvorfor religiøse grupper engasjerer seg i politikken i første omgang, og dere kan ofte være skeptiske til religiøse menneskers motiver når de engasjerer seg. I de senere år har den samlede røst til grupper som føler at religion ikke bør ha noen plass i politiske diskusjoner, blitt stadig mer høylydt.

Anledningen til å engasjere seg i den politiske prosessen er et privilegium som er gitt innbyggerne i de fleste land. Lover og regelverk spiller en viktig pedagogisk rolle for å forme den sosiale og moralske kultur. Vi trenger at hver enkelt i samfunnet inntar en aktiv rolle og engasjerer seg i samfunnsdialog som bidrar til å skape lover og regelverk som er rettferdig for alle.

Frihet for alle

Hva mener vi med ordet religionsfrihet? Jeg skal fortelle dere om to personer. Mens jeg gjør det, vil jeg at dere skal tenke på hva dere ville ha følt om dere var en av disse personene.

Den første historien handler om en jeg skal kalle Ethan. Han hadde nylig begynt i en jobb han lenge hadde ønsket seg, og han ønsket å gjøre et godt inntrykk. Han kom tidlig og dro sent. Han tok på seg ekstra prosjekter og gjorde utmerket arbeid. Han var godt likt av mange av kollegene, og likte jobben. En dag han spiste lunsj med noen medarbeidere, følte han seg komfortabel med å fortelle dem at han var homofil. En pinlig stillhet fulgte fordi ingen visste hvordan de skulle reagere. Ethan ble skuffet over sine kollegers kalde reaksjon, og han følte seg såret og avvist.

Etter dette lunsjmøtet, ble det stadig mer vanskelig for Ethan på jobben. Han begynte å føle seg sårbar og mindre verdsatt. Han ble utelukket fra store prosjekter og sosiale aktiviteter etter jobben, og produktiviteten hans begynte å lide fordi han følte at han ikke passet inn og ikke var ønsket. Etter noen måneder ble han oppsagt fordi sjefen følte at han ikke klarte å holde tritt. Til tross for alle påstander om det motsatte, visste Ethan at han hadde blitt oppsagt fordi han var homofil.

Så skal jeg fortelle dere om Samantha. Samantha hadde nettopp begynt å jobbe i administrasjonen ved et lokalt universitet. Hun gledet seg til å arbeide i stimulerende omgivelser fullt av forskjellige tanker, oppfatninger og bakgrunner. En dag på jobben kom en medarbeider til Samantha og sa hun hadde hørt at Samantha var mormon, og spurte om det var sant. Samantha svarte muntert at det var det, men spørsmålet som fulgte, overrasket henne.

“Hvorfor hater du homofile,” spurte medarbeideren. Samantha ble overrasket over spørsmålet, men prøvde å forklare sin tro på Gud og Guds plan for sine barn, som hun sa omfatter retningslinjer for moralsk og seksuell adferd. Medarbeideren svarte med å fortelle henne at resten av samfunnet hadde kommet lenger enn disse overbevisningene. “Og dessuten,” sa hun, “er historien full av folk som bruker religiøse læresetninger til å føre krig og utstøte sårbare grupper.”

Samantha gjentok sin overbevisning om og sin forståelse av Guds kjærlighet til alle mennesker, og ba medarbeideren om å respektere hennes rett til å tro. Medarbeideren følte behov for å fortelle andre ansatte om samtalen deres, og de neste ukene følte Samantha seg stadig mer isolert etter hvert som stadig flere medarbeidere konfronterte henne med spørsmål og angrep.

Samanthas sjef, som la merke til økningen i religiøse samtaler på arbeidsplassen, advarte Samantha og sa at proselyttering i arbeidsmiljøet ville sette jobben hennes i fare. I likhet med Ethan begynte dette å gå ut over arbeidet hennes. Heller enn å risikere å bli oppsagt, begynte Samantha å lete etter en ny jobb.

Dette er hypotetiske historier, med samtidig er de ikke det. Det finnes mange som Samantha og Ethan. Uansett hvordan vi velger å leve og hvilke valg vi tar, deler vi alle en felles menneskelighet og et ønske om rettferdighet og godhet. Ethan burde ikke ha blitt oppsagt for å være homofil, og Samantha burde ikke ha blitt truet fordi hun var religiøs. Begge ble feilaktig kritisert, dømt og utsatt for represalier.

I dagens samfunn er det politisk korrekt å føle med Ethans situasjon, men i mindre grad med Samanthas. Ethans sak kan godt bli tatt opp av en støttegruppe som enda et eksempel på homofob diskriminering. Og han fortjener beskyttelse.

Men hva med Samantha? Hvem vil forsvare hennes rett til religiøs samvittighet? Hva med hennes rett til å leve autentisk som en troende person som er forpliktet til å vise kjærlighet til og stå til tjeneste for alle, men som også har rett til å velge hva som er riktig og galt og til å leve sitt liv deretter?

Rettferdighet for alle

Samfunnet har blitt så forblindet av sitt ønske om å få bukt med urettmessig diskriminering av en gruppe mennesker, at det nå står i fare for å skape en annen utsatt gruppe – troende mennesker, som dere og meg.

Det stilles allerede spørsmål ved noen religiøse skoler fordi de krever at elever og lærere følger en æreskodeks som krever troskap og kyskhet. Administrerende direktører i store selskaper har blitt utstøtt eller tvunget til å gå av fordi deres personlige religiøse syn ikke lenger er politisk akseptabelt. Og noen bedrifter har blitt tvunget til å stenge fordi deres eiere har uttalt seg ifølge sin samvittighet.

Til tross for hva dere kanskje har hørt eller lest i årenes løp, har Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige konsekvent stått for valgfrihet og samvittighetsfrihet. For mange år siden skrev profeten Joseph Smith (1805-1844): “Vi tror… at alle mennesker er skapt likeverdige, og at alle har rett til å tenke selvstendig i alle spørsmål som angår samvittigheten.”¹

Senere la han til: “Hvis… jeg har vært villig til å dø for en ‘mormon’… er jeg like rede til å dø for å forsvare de rettigheter en presbyterianer, en baptist eller et godt menneske fra et hvilket som helst trossamfunn har. For det samme prinsipp som tramper på de siste-dagers-helliges rettigheter, tramper også på katolikkenes rettigheter og på rettighetene til andre trossamfunn som kanskje kan være upopulære og altfor svake til å forsvare seg.”²

Hva er så Kirkens standpunkt til religionsfrihet? Jeg kan forsikre dere om at apostler og profeter, under inspirasjon fra himmelen, har behandlet dette spørsmålet grundig. Vi tror på å følge Guds bud, som har til hensikt å sikre vår evige lykke. Men “du tvinges ei i himlen inn”.³ Vi tror på å gi rom for alle til å leve i samsvar med sin samvittighet i den grad det ikke går ut over andres rettigheter og sikkerhet. Når én gruppes rettigheter kolliderer med rettighetene til en annen, må vi følge prinsippet om å være så rettferdige mot og oppmerksomme på så mange mennesker som mulig. Kirken tror på og underviser “rettferdighet for alle”.⁴

Å beskytte samvittigheten handler om å verne om noens måte å tenke og føle på og å ivareta vedkommendes rett til å handle i samsvar med disse overbevisningene. Jeg mener når noen forteller deg at dine tanker, følelser og overbevisninger ikke er tillatt, verdsatt eller akseptable fordi synspunktene dine ikke er populære. En krig i himmelen ble utkjempet for handlefrihet, og det er en grov krenkelse av denne handlefriheten å tvinge deg til å svikte din samvittighet fordi synspunktene dine ikke innretter seg etter mengden.

Forstå meg rett. Når jeg snakker om å være autentisk, mener jeg ikke at Herren gir oss fritt leide til å leve slik vi vil uten konsekvenser. Vi er fremdeles ansvarlige overfor ham for våre valg. Han har sagt: “Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen” (Matteus 5:48). Befalingen om å strekke oss etter fullkommenhet innebærer at vi begynner der vi er og søker Herrens hjelp til å løfte oss til dit han ønsker at vi skal komme. Å være tro mot vårt autentiske jeg krever kontinuerlig innsats for å øke vårt lys, vår kunnskap og vår forståelse.

Den yngre generasjon er den mest “tilknyttede” i historien. De er alltid tilkoblet. Og dere vet jo at alt på Internett alltid er 100 prosent riktig, ikke sant? Naturligvis ikke. Så ikke tro på alt dere ser på Internett om Kirken og dens syn på homofiles rettigheter.

Et nylig eksempel på kirkens “rettferdighet for alle”-holdning fant sted i januar 2015, da Kirken holdt en pressekonferanse med tre apostler og et medlem av Unge kvinners øverste presidentskap for å minne våre medlemmer, samfunnet og Utahs delstatsforsamlinger om at Kirken er for en balansert tilnærming som sikrer alles rettigheter.

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa følgende på pressekonferansen: “Vi oppfordrer lokale, delstatlige og føderale myndigheter til å ivareta alle sine innbyggeres interesser ved å vedta en lovgivning som beskytter viktige religiøse friheter for privatpersoner, familier, kirkesamfunn og andre trossamfunn, og samtidig beskytter rettighetene til våre LHBT [lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle] borgere på områder som bolig, arbeid og offentlig betjening på hoteller, restauranter og kollektivtransport – en beskyttelse som i mange deler av landet ikke finnes.”⁵

Da det ble vedtatt sikringstiltak for både LHBT og religiøse mennesker seks uker senere, gratulerte våre kirkeledere og andre LHBT-samfunnet. Det var oppmuntrende å se at de ble beskyttet mot utkastelse, boligdiskriminering eller å bli oppsagt fra en jobb på grunn av seksuell legning eller kjønn. Vi gratulerte også våre religiøse venner i andre kirkesamfunn med at de på samme måte ble beskyttet på arbeidsplassen og i det offentlige rom.

Utah – og Kirken – fikk nasjonal nyhetsdekning og ros for et så historisk kompromiss. Legg merke til at ingen læremessige eller religiøse prinsipper ble ofret. Ingen endringer ble gjort i Guds morallov eller i vår overbevisning om at seksuell omgang bare bør finne sted innenfor et ekteskap mellom en mann og en kvinne. Resultatet var rettferdig for alle og gjenspeilte ensartethet i moralnormer og læresetninger og i respekt for andre.

Et budskap om rettferdighet

Det er ikke mange av oss som vil ha fremtredende oppgaver innen offentlig administrasjon og lovgivning, så dere lurer kanskje på hvordan dette emnet gjelder dere personlig i deres hverdag. Jeg vil snakke om tre ting dere kan gjøre for å støtte og fremme et budskap om rettferdighet.

Prøv først og fremst å se andre gjennom en linse av rettferdighet. Å gjøre dette krever at dere først erkjenner at vår himmelske Fader er like glad i alle sine barn. Han har sagt: “Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre” (Johannes 13:34). Det finnes ikke noe valg, noen synd eller noen feil som dere eller noen kan gjøre, som vil forandre hans kjærlighet til dere eller dem. Det betyr ikke at han unnskylder eller går god for syndig adferd. Det gjør heller ikke vi – hos oss selv eller hos andre. Men det betyr at vi strekker oss ut i kjærlighet for å overtale, hjelpe og redde.

Når man føler seg fullstendig og fullkomment elsket, er det mye lettere å elske andre og se dem slik Frelseren gjør. Vend dere til Frelseren i bønn, og be om å motta hans rene kjærlighet både for dere selv og for andre. Han har lovet at dere vil føle hans kjærlighet hvis dere ber i tro (se Moroni 7:48).

Når dere er fylt med denne rene kjærlighet, vil den veilede deres tanker og handlinger, spesielt på en politisk arena som til tider kan være splittende. Spenninger kan lett blusse opp når vi diskuterer politikk, og ikke minst når vi diskuterer religionsfrihet. Hvis vi lar disse øyeblikkene få overhånd hos oss, vil vi virke ukristelige for vår familie og våre venner, naboer og bekjente.

Husk hvordan Frelseren håndterte vanskelige spørsmål og utfordrende synspunkter. Han forholdt seg rolig, han viste respekt og han underviste sannheten, men han tvang aldri noen til å leve slik han underviste.

For det annet, la rettferdighet veilede deres behandling av andre. Jesus Kristus så forbi menneskers etnisitet, rang og omstendigheter for å lære dem denne enkle sannheten. Husk den samaritanske kvinnen ved brønnen (se Johannes 4:5-30), den romerske høvedsmannen (se Matteus 8:5-13, Lukas 7:1-10) og den upopulære tolleren (se Lukas 18: 9-14). Herren har befalt oss å følge hans eksempel, da han sa: “Følg meg, og gjør de ting som dere har sett meg gjøre” (2 Nephi 31:12). Ikke døm andre eller behandle dem urettferdig fordi de synder annerledes enn dere eller vi gjør.

Kanskje den største utfordringen ved å behandle andre rettferdig, ligger i balansen som kreves for å støtte religionsfrihet når man har venner eller familiemedlemmer som opplever tiltrekning til samme kjønn, eller som er iherdige forkjempere for LHBT-rettigheter. Noen av dere er redde for å virke intolerante og lite støttende hvis dere søker beskyttelse for å utøve deres tro offentlig og fritt.

Igjen gjelder det å studere vår Frelsers liv og søke hans veiledning. Frelseren viste fullkomment hvordan vi kan strekke oss ut i kjærlighet og oppmuntring, samtidig som vi holder fast ved det vi vet er sant. Husk at da kvinnen ble grepet i hor, ba Herren den som var uten synd, om å stå frem og være den første til å fordømme henne. Da ingen kom frem, sa Frelseren, som var uten synd: “Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer” (Johannes 8:11). Den tilgivelse og omtanke han viste henne, motsa ikke hans læresetninger om at seksuell intimitet er ment for en mann og en hustru som er lovlig gift. Dere kan også stå urokkelig for det som er rett og sant, og likevel strekke dere ut i vennlighet.

Når Kristi venner og tilhengere avsluttet sitt forhold til ham, uttrykte han sorg og smerte. Men når et forhold tok slutt, var det fordi andre følte seg utilpass med læresetningene hans, ikke fordi han følte seg utilpass med andre.

Når vi prøver å behandle andre rettferdig, må vi huske handlefrihetens prinsipp. Vi må alltid respektere andres mulighet til å foreta valg, og be om at de må vise oss den samme imøtekommenhet. Når vi snakker med andre om religionsfrihet, må vi alltid huske at vi kan være uenige uten å være ubehagelige. Vær så snill å ikke vike unna en dialog om disse viktige spørsmålene bare fordi dere er bekymret for at det kan bli vanskelig eller ubehagelig. Vi kan be om hjelp, og vi kan forvente at Frelseren vil hjelpe oss å ordlegge oss og handle på en måte som behager ham.

For det tredje, forsvar rettferdighet hvis dere ser andres rettigheter bli hindret. Eldste L. Tom Perry (1922-2015) i De tolv apostlers quorum var et godt eksempel på en som støttet og trodde fullt og fast på ekteskapet mellom en mann og en kvinne, men likevel var villig til å forsvare andres rettigheter. Han etterlot seg et eksempel på å sikre at andres rettigheter ble beskyttet når han var vitne til urettferdig behandling eller en ubalanse i loven.

Siden Joseph Smiths tid og frem til i dag har vår arv vært at vi strekker oss ut for å helbrede brudd og skader uten å gå på akkord med den lære som det ikke er opp til oss å forandre.

Engasjer deg aktivt

Dette bringer meg til mitt siste punkt, og det er behovet for aktivt engasjement fra deres generasjon i denne saken. Jeg står sammen med lederne av vår Herres kirke når jeg sier at vi trenger deres generasjons naturlige forståelse av medfølelse, respekt og rettferdighet. Vi trenger deres optimisme og besluttsomhet til å arbeide med disse kompliserte samfunnsspørsmålene.

Vi har tro på at dere vil vende dere til Frelseren for å forstå hvordan dere kan leve et Kristus-lignende liv, samtidig som dere viser rettferdighet og kjærlighet til andre som ikke deler deres tro. Vi vet at dere ønsker å være en del av noe meningsfylt, og vi vet at dere er robuste og samarbeidsvillige.

Ikke minst trenger vi at dere engasjerer dere i dialog om kompleksiteten i dette spørsmålet, og finner løsninger på hvordan vi best kan vise rettferdighet overfor alle, herunder troende mennesker. Disse samtalene må finne sted på våre skoler, i våre hjem og i vår omgang med venner og kolleger.

Når dere har disse samtalene, må dere huske disse prinsippene: Se andre gjennom en linse av rettferdighet, behandle dem med respekt og vennlighet, og forvent samme behandling i retur.

Større kjærlighet

Til slutt vil jeg gi dere mitt vitnesbyrd om at hvis dere følger oppfordringen om å strekke dere ut til andre i en ånd av rettferdighet, vil dere i større grad føle Frelserens kjærlighet til dere og til alle vår himmelske Faders barn. Deres eksempel på respekt og rettferdighet vil åpne dører og skape meningsfylte vennskap som dere vil verdsette gjennom hele livet.

Jeg vitner for dere at vår himmelske Fader lever, at han kjenner dere og at han elsker dere personlig. Han står parat til å hjelpe dere. Han har åpenbart sin plan for oss, ikke bare slik at vi kan vende tilbake og bo hos ham for evig, men også slik at vi kan bli velsignet og være lykkelige i dette liv. Hvis dere følger hans læresetninger og strekker dere ut i kjærlighet og omtanke for andre, vil dere føle hans kraft og kjærlighet i enda større grad.