Sagt av siste-dagers-hellige
Min usynlige undersøker
Jeg er velsignet med fantastiske foreldre. Mor var medlem av Kirken, og selv om far ikke var det, støttet han oss likevel i våre aktiviteter i Kirken. I oppveksten ba jeg daglig om at far måtte bli medlem av Kirken.
Da jeg fikk min patriarkalske velsignelse som 16-åring, ble jeg lovet at jeg ville være en innflytelse til å hjelpe far å slutte seg til Kirken. Jeg snakket med ham om det jeg lærte i Seminar. Jeg fortalte ham om skriftstedene som sier at det er nødvendig å bli døpt og bekreftet for å komme inn i Guds rike (se Johannes 3:5). Med tårer i øynene fortalte jeg ham om templets velsignelser som ville gjøre det mulig for oss å være sammen for evig.
Jeg gikk på en liten skole i Arizona i USA. Jeg hadde fantastiske venner på videregående, selv om jeg var eneste medlem av Kirken i klassen min. Den gangen var president David O. McKay (1873-1970) profeten. Vi har ofte hørt hans råd om at “ethvert medlem [skulle være] en misjonær” (se Læresetninger fra Kirkens presidenter – David O. McKay [2011], kapittel 6). En sommer inviterte min søster Marilyn og jeg noen venner til å ta misjonærleksjonene. De tok to leksjoner og mistet så interessen. Vi ble skuffet, men det avsluttet ikke vennskapet vårt.
Jeg reiste til universitetet på slutten av den sommeren. I løpet av vårsemesteret fikk jeg brev fra far. Han skrev: “Det er mitt største privilegium å være leder for en husstand med fantastiske jenter. På grunn deres sterke vitnesbyrd om evangeliet og møtene og interessen for andre unge mennesker i fjor sommer, begynte jeg for alvor å bli interessert i Kirken. Mens jeg var utenfor huset og malte, og du og barna var inne og holdt disse møtene, ble jeg overbevist om at jeg hadde vært på utsiden og tittet inn lenge nok. Jeg har takket vår himmelske Fader ofte for din mor og at hun vokste opp i Kirken, og for hvordan hun har oppdratt dere jenter.”
Far ble snart døpt, og et år senere ble familien vår beseglet for tid og evighet i Mesa Arizona tempel.
Selv om ingen av våre venner sluttet seg til Kirken, gjorde den viktigste personen i livet vårt det. Vi vet aldri hvordan vi vil bli velsignet når vi følger profetens råd.