Siste-dagers-hellige
Denne gangen handlet jeg
Illustrasjon: Stan Fellows
Jeg spente datteren min fast i det velbrukte bilsetet. Budsjettet var stramt, så jeg var takknemlig for at vi hadde fått denne barnestolen. Den fungerte som beltestol siden datteren min hadde vokst fra den forrige barnestolen sin. Jeg gledet meg til å gjøre ærender denne vakre dagen.
Vi svingte inn på vårt første stoppested, biblioteket. Mens jeg løsnet datteren min, la jeg merke til en ung latinamerikansk kvinne som sto parkert ved siden av oss. En baby, som ikke var i stand til å sitte rett, satt rett på baksetet, bøyd som en liten ball. Den unge moren strevde med å få setebeltet stramt nok til den lille kroppen. Jeg hadde to tanker.
“Hun har ikke barnestol til babyen sin. Jeg kan gi henne min.”
Men så snakket jeg meg fra det.
“Hun kan sikkert ikke engelsk. Kanskje jeg vil fornærme henne. Barnestolen min er fryktelig slitt. Kanskje hun ikke vil ha den. Hvis hun ville ha den, hvordan skulle jeg kunne erstatte den?”
Dermed gjorde jeg ingenting.
Hun satte seg inn i førersetet og kjørte av gårde.
Før jeg kom til bibliotekets dører, seg angeren inn over meg. Jeg visste at jeg hadde tatt feil valg, og det var umulig å gjøre noe med det.
Jeg dro i døren, men den rikket seg ikke. Biblioteket hadde ikke åpnet ennå. Gjennom alle de andre ærendene den dagen, så jeg denne hendelsen om og om igjen i tankene, og jeg ble hjemsøkt av tanken på at jeg ikke hadde gjort noe.
Etter mitt siste ærend bestemte jeg meg for å prøve biblioteket igjen. Jeg svingte inn på samme parkeringsplass som før. Til min overraskelse så jeg den samme moren og sønnen parkert ved siden av meg igjen. En enorm byrde ble løftet fra mitt hjerte.
Denne gangen handlet jeg uten å nøle. Jeg løsnet min datters barnestol og gikk bort til den unge moren. Hun snakket ikke engelsk. Med gester pekte jeg på babyen hennes og barnestolen og bilen hennes. Sammen spente vi barnestolen fast i bilen hennes. Mens jeg viste henne hvordan den skulle brukes, innså jeg at jeg allerede kunne den eneste spansken jeg trengte: “Gracias.”
Mitt hjerte fløt over av takknemlighet til en barmhjertig himmelsk Fader som hadde gitt meg en ny sjanse til å hjelpe en søster i nød.
Jeg la et siste ærend til listen min – en bruktbutikk i nærheten. Jeg spente fast datteren min og kjørte forsiktig til butikken. Bakerst i et hjørne i butikken, nede på gulvet, sto det en barnestol – identisk med den jeg nettopp hadde gitt bort, og like slitt. Jeg kjøpte den, overveldet og ydmyk etter morgenens hendelsesforløp.
Gjennom Frelserens milde, men effektive undervisning, hadde lærdommen blitt plantet dypt i mitt hjerte: Følg tilskyndelser fra Den hellige ånd – første gang.