Til vi ses igjen
Sions store anstøtssten
Fra “Vær på vakt mot stolthet,” Lys over Norge, juli 1989, 3-4. Tegnsetting standardisert.
Stolthet er i bunn og grunn utfordrende av natur.
Illustrasjon © Photodisc/Thinkstock
Stolthet er en meget misforstått synd, og mange synder i uvitenhet (se Mosiah 3:11; 3 Nephi 6:18). I Skriftene er det ingenting som kalles rettferdig stolthet – den blir alltid ansett som en synd …
Det sentrale trekk i stolthet er fiendskap – fiendskap mot Gud og fiendskap mot vår neste. Fiendskap betyr, “motstand eller opposisjon”. Det er den kraft som Satan vil benytte for å herske over oss.
Stolthet er i bunn og grunn utfordrende av natur. Vi setter vår vilje opp mot Guds vilje. Når vi retter vår stolthet mot Gud, skjer det i en ånd av “min vilje skje, ikke din” …
Når vår vilje utfordrer Guds vilje, får begjær, grådighet og lidenskaper frie tøyler (se Alma 38:12; 3 Nephi 12:30).
De stolte kan ikke godta at Guds myndighet gir veiledning for deres liv (se Helaman 12:6). De setter sin oppfatning av sannhet opp mot Guds store kunnskap, sine evner opp mot Guds prestedømskraft, sine bragder opp mot hans mektige gjerninger.
De stolte vil at Gud skal være enig med dem. De er ikke interessert i å forandre mening for å være enig med Gud.
En annen viktig del av denne hyppig forekommende synd er fiendskap mot våre medmennesker. Vi fristes daglig til å heve oss over andre og redusere dem (se Helaman 6:17; L&p 58:41).
De stolte gjør alle til sine fiender ved å utfordre deres intellekt, meninger, arbeid, rikdom, talenter, eller anvende en hvilken som helst annen verdslig målesnor på andre. Ifølge C. S. Lewis: “Den stolte føler ingen glede over å eie noe, bare over å eie mer enn en annen… Det er sammenligningen som gjør deg stolt, gleden ved å kunne heve seg over andre. Når konkurranseelementet blir borte, blir også stoltheten borte” (Mere Christianity [1952], 109-10) …
De stolte frykter menneskenes dom mer enn Guds dom (se L&p 3:6-7; 30:1-2; 60:2). “Hva vil menneskene synes om meg?” veier tyngre enn “Hva vil Gud synes om meg?” …
Når stoltheten griper vårt hjerte, mister vi vår uavhengighet av verden og overgir vår frihet til den trelldom menneskenes dom representerer. Verden roper høyere enn Den hellige ånds hvisken. Menneskenes fornuft underkjenner Guds åpenbaringer, og den stolte slipper jernstangen (se 1 Nephi 8:19-28; 11:25; 15:23-24) …
Stolthet er Sions store anstøtssten. Jeg gjentar: Stolthet er Sions store anstøtssten …
Vi må underkaste oss “Den Hellige Ånds tilskyndelser”, legge av det stolte, “naturlige menneske”, bli “en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning” og bli “som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk” (Mosiah 3:19; se også Alma 13:28).