Styrket ved Guds ord
Av eldste Yoon Hwan Choi
i De sytti
Da jeg lærte å anvende profetenes ord, forandret jeg livet mitt fra det jeg ønsket å være til det Herren ville at jeg skulle bli.
Da jeg vokste opp i Korea, lot far barna sine delta i den kirken de selv ville, men under middagen var vi ofte uenige om forskjellige religiøse trosoppfatninger. På grunn av denne uenigheten ønsket far å forene familiens religiøse tro. Siden min yngre bror gikk på møter i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige sammen med min onkel, begynte far å delta på møter sammen med dem for å lære mer om Kirken. Jeg deltok også, og ble imponert over morsomme GUF-aktiviteter og hvordan Seminar-programmet styrket unge mennesker åndelig.
Da jeg var 16, ble mine foreldre og jeg døpt, og resten av våre 23 familiemedlemmer og slektninger ble medlem av Kirken i løpet av syv måneder.
Da vi ble medlem av Kirken, bestemte vi oss for å være fullt aktive og fortsette å lære om evangeliets læresetninger. Vi gjorde dette ved å studere Skriftene trofast hver dag, i tillegg til å lese mange andre av Kirkens bøker og håndbøker. I løpet av de neste årene lærte jeg to viktige prinsipper om å holde seg sterk i Kirken:
-
Studer Skriftene i Seminar, i kirken og hjemme.
-
Lytt til og følg profetens råd.
Styrke i Skriftene
I tillegg til å studere Skriftene hjemme, deltok også min bror og jeg trofast i Seminar og på GUF. Den gangen hadde vi Søndagsskolen på formiddagen og nadverdsmøtet sent på ettermiddagen. På grunn av avstanden til møtehuset, ble vi værende i kirkebygningen, deltok i en Seminar-klasse og likte å snakke med og være sammen med andre medlemmer av Kirken til etter nadverdsmøtet. Mange unge mennesker sluttet seg til Kirken i Korea den gangen, og når vi lærte sammen og hadde det moro på aktiviteter, ble vi nære venner.
Jeg ble kalt til å virke i mitt quorum i Det aronske prestedømme, og samarbeidet tett med de unge kvinnene som virket i sine klasser. Vi lærte å ha omsorg for og be for dem vi ledet, i tillegg til å planlegge aktiviteter sammen og bruke vår tid klokt.
I løpet av uken studerte jeg Skriftene til Seminar før jeg gjorde skolearbeidet mitt. Når jeg var for sliten til å gjøre leksene mine eller hadde utfordringer på skolen, åpnet jeg Seminar-håndboken og studerte og ba. Jeg oppdaget at når jeg gjorde det, kunne jeg klarne tankene og fokusere bedre på leksene mine. Jeg anvender fortsatt dette i livet mitt. Hvis jeg har det vanskelig, leser jeg fortsatt Skriftene eller generalkonferansetaler for å klarne tankene.
Mange elever på videregående skole i Korea tilbringer mesteparten av sin tid med å gå på skole og studere til langt på kveld. Vi oppdaget at når vi tok oss tid til Seminar og GUF-aktiviteter, følte vi oss uthvilt og ble velsignet slik at vi gjorde det bedre med skolearbeidet. Det jeg lærte der, hjalp meg også i andre situasjoner mens jeg fortsatt gikk på skolen.
En dag på skolen holdt en av lærerne mine en leksjon om Utah i geografitimen, og sa noen ting om Kirken som var feil. Jeg tenkte: “Skal jeg korrigere ham foran alle sammen, eller skal jeg gå frem til ham og snakke med ham på tomannshånd etter timen?” Akkurat da dukket min Seminar-lærers ord opp i tankene mine. Hun hadde sagt: “Dere må aldri krangle eller fornærme noen når de sier gale ting om Kirken.”
Jeg følte at jeg skulle forholde meg rolig og vise respekt i timen. Da jeg snakket med ham etterpå, fortalte jeg ham at jeg var medlem av Kirken, og jeg korrigerte de feilaktige tingene han hadde undervist i timen. Han sa: “Jeg visste ikke at du var mormon. Takk for at du sa ifra.” Etterpå korrigerte han leksjonen sin og ga riktig informasjon, og han behandlet meg fortsatt med respekt. Jeg var takknemlig for rådene jeg hadde fått av min Seminar-lærer.
Militærtjeneste eller misjon?
Da jeg var ung, ønsket jeg å bli general i Hæren. Jeg hadde tenkt å søke på Krigsskolen for å komme nærmere målet. Denne beslutningen innebar at jeg ikke forventet å reise på misjon, fordi jeg visste at programmet for offiserer ved Krigsskolen ikke unnskyldte noen for religiøs aktivitet.
Så fikk jeg anledning til å dra til en regionalkonferanse i Seoul i Korea – en opplevelse som forandret mitt liv. Under konferansen hørte jeg president Spencer W. Kimball (1895-1985) råde ungdom til å:
-
delta i Seminar,
-
utføre en hederlig misjon,
-
gifte seg i templet og
-
arbeide mot opphøyelse.
Jeg visste at rådene hans var riktige, og jeg husket verset som lyder: “Mitt ord [skal] ikke forgå, men alt skal bli oppfylt, enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme” (L&p 1:38).
Da jeg hørte profeten snakke om hvor viktig det var å prioritere å reise på misjon, visste jeg at jeg burde sette min lit til Herren, dra på misjon og gi slipp på min drøm om å bli general, idet jeg husket disse ordene: “Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg” (Matteus 6:33).
Selv om jeg ikke lenger planla å søke Krigsskolen, var det likevel tre års verneplikt for alle unge menn. Jeg hadde allerede vært ett år i Korea Busan misjon da jeg mottok ordrer fra koreanske myndigheter om å melde meg til militærtjeneste. Jeg tjenestegjorde i Hæren i tre år, og da jeg ble dimittert, ønsket jeg å fullføre misjonen. Jeg ble deretter kalt til Korea Seoul misjon, og virket i et år til der.
“Er du sprø?”
Da jeg kom hjem fra misjon, ble jeg igjen velsignet ved å følge profetenes råd. Da jeg hadde fullført misjonen, bestemte jeg meg for eksempel for å gifte meg, selv om jeg ikke hadde fullført min utdannelse. I Korea er det tradisjon for å være økonomisk stabil og fullføre utdannelsen før man gifter seg og stifter familie. Jeg visste imidlertid at jeg måtte følge profetens råd og arbeide mot ekteskap med en gang. Min hustru og jeg hadde møtt hverandre da vi var i ungdomsprogrammet, og var gode venner før min misjon, så vi kjente hverandre godt. Vi giftet oss kort tid etter at jeg kom hjem, selv om vennene hennes sa: “Er du sprø? Dere har ingen penger.”
Vi gikk mot den kulturelle tradisjonen fordi vi visste at vi trengte å følge Herrens råd. Vi har blitt velsignet ved å følge profetens råd, og vi har opplevd ting vi ellers kanskje ikke ville ha opplevd.
Herrens råd om å gjøre alle ting i visdom og orden (se Mosiah 4:27) er noen ganger forskjellig fra det samfunnet underviser, men når vi er lydige mot Herrens timeplan, vil vi oppdage at livet blir forandret til det bedre. Jeg er takknemlig for den levende profet, som leder oss på Herrens måte i dag. Jeg vet at “når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av” (L&p 130:21).