Hvilken vei skal jeg velge?
Hver dag hadde Hannah noe vemmelig å si.
Det var første dag på min nye skole. Jeg elsket å få nye venner og var ganske flink til det. Jeg kom til klasserommet mitt og så alle menneskene. Jeg tenkte at jeg kom til å få et flott år. I lunsjen satte jeg og mine nye venner oss ved siden av en jente fra en annen klasse. Hun het Hannah. Da jeg satte meg ned, sa Hannah: “Oi, skal si skoene dine stinker. Lurer på om det er søppeldunkens eller din motesans.”
Jeg ble virkelig overrasket da hun sa det, og det ble de andre også. Så jeg reiste meg og flyttet meg til et annet bord ved siden av en annen ny venn.
I friminuttet neste dag hadde Hannah noe annet vemmelig å si. Dette fortsatte dag etter dag, men hver gang lot jeg være å si noe frekt tilbake fordi min Søndagsskole-lærer, bror Lawson, sa at man bør behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Da jeg tenkte på det, ba jeg Hannah høflig om å slutte eller fortelle meg hvorfor hun oppførte seg slik mot meg.
Så gikk jeg hjem og fortalte mamma om alt det Hannah hadde sagt. Jeg følte at jeg holdt på å eksplodere! Mamma sa: “Abbey, bare prøv å ikke være frekk tilbake. Noen ganger oppfører folk seg slik fordi det er noe vanskelig som foregår hjemme.”
Så jeg gikk til skolen mens jeg tenkte på det mamma og bror Lawson hadde sagt. På skolen den dagen fortalte Hannah meg endelig at hun hadde det vanskelig hjemme, og at hun sa stygge ting fordi hun var sint. Jeg tilga henne, og i år er hun i klassen min, og vi er veldig gode venner!
Jeg lærte at det alltid er best å følge Jesus.