Kinaputten

Da eldste Dale G. Renlund var 12 år, bodde familien hans i Sverige. En søndag tok Dales venn Steffan en stor kinaputt og noen fyrstikker med seg inn i kirkebygningen. Dale var oppspilt. Dale tok kinaputten og tente lunten. Han skulle slukke lunten igjen, men brant fingrene og mistet kinaputten! Dale og Steffan så i forferdelse på mens lunten fortsatte å brenne.

Kinaputten eksploderte! En forferdelig lukt fylte kirkesalen. Dale og Steffan plukket raskt opp bitene av kinaputten og åpnet vinduene for å slippe ut lukten. De håpet at ingen ville legge merke til det.

Men da folk kom til nadverdsmøtet, la de merke til det. Lukten var så sterk at folk ikke klarte å fokusere på møtet. Dale var svært flau og skamfull. Han visste at det han hadde gjort, hadde skuffet vår himmelske Fader.

Etter kirken ba president Lindberg, grenspresidenten, Dale om å komme til kontoret hans fordi han skjønte at noe var galt. Dale fortalte president Lindberg hvor lei seg han var for kinaputten.

President Lindberg var snill. Han åpnet Skriftene og ba Dale om å lese noen understrekede vers. Dale leste: “Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer ihu. Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem” (L&p 58:42-43).

Da Dale var ferdig med å lese, så han president Lindberg smile. Da Dale forlot kontoret, følte han at han var blitt tilgitt.

Eldste Renlund lærte at han kunne bli tilgitt når han gjorde noe galt. Han kunne føle seg lykkelig når han omvendte og holdt vår himmelske Faders bud.