Budskap fra Det første presidentskap
Søk Kristus i julen
Av president Dieter F. Uchtdorf
Annenrådgiver i Det første presidentskap
En dag for glede og barmhjertighet, laget av Sara Waddoups Morgan, gjengitt med tillatelse fra Kirkehistorisk museum
Alle som ønsker å forstå hvem vi er som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige: Jeg ønsker å gi dere et utgangspunkt som er definert av disse tre ordene: Vi søker Kristus.
Vi ønsker å lære av ham. Å følge ham. Å bli mer lik ham.
Vi søker ham hver dag hele året. Men spesielt på denne tiden av året – i julen, når vi feirer vår elskede Frelseres fødsel – blir vi ekstra tilbøyelige til å søke ham.
La en del av våre forberedelser til å feire jul være å overveie hvordan de som levde for 2000 år siden, var forberedt til å ønske Frelseren velkommen.
Hyrdene
Vi vet ikke mye om hyrdene, bare at de var “ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord”.1 Hyrdene var ganske sannsynlig helt vanlige mennesker, i likhet med mange prisverdige sjeler som fulgte livets vante gang og tjente til livets opphold.
De kan symbolisere dem som på et eller annet tidspunkt kanskje ikke aktivt søkte Kristus, men deres hjerte forandret seg da himlene åpnet seg og Kristus ble forkynt for dem.
Dette er de som etter å ha hørt de himmelske sendebuds røst, umiddelbart dro til Betlehem og ønsket å se.2
Vismennene
Vismennene var akademikere som hadde studert Messias, Guds Sønns komme. Ved sin lærdom kartla de tegnene som pekte på hans fødsel. Da de hadde sett dem, forlot de sitt hjem og reiste til Jerusalem og spurte: “Hvor er den jødenes konge som er født nå?”3
Deres kunnskap om Kristus var ikke bare akademisk. Så snart de hadde sett tegnene på hans fødsel, handlet de. De dro av sted for å finne Kristus.
Vismennene kan symbolisere dem som søker Kristus ved læring og faglig studium. Deres hengivenhet til sannhet hjelper dem til slutt å finne Kristus og tilbe ham som kongenes Konge, menneskehetens Frelser.4
Simeon og Anna
Simeon og Anna kan symbolisere dem som søker Kristus ved Ånden. Disse fantastiske sjelene var oppriktig religiøse, og ved faste og bønn og ved hengivenhet og lydighet ventet de ivrig på dagen for Guds Sønns komme.
Ved trofasthet, ydmykhet og tro holdt de tålmodig utkikk etter Frelserens komme.
Til slutt ble deres trofasthet belønnet da Maria og Josef viste dem barnet som en dag skulle påta seg menneskehetens synder.5
Troende blant nephittene og lamanittene
Den rørende historien om hvordan troende i den nye verden så etter tegnene på Frelserens fødsel, finnes i Mormons bok.
Du husker sikkert at de som hadde tro på Kristus, ble latterliggjort og forfulgt. De kultiverte på den tiden beskyldte de troende for at de holdt fast på sin dumme overtro. De ikke-troende var faktisk så høyrøstede i sin latterliggjøring at de laget “stort oppstyr” i landet (3 Nephi 1:7). De fnøs av dem som trodde at Frelseren skulle bli født.
Deres sinne og raseri ble så sterkt at de ble besatt av en gang for alle å bringe dem som trodde på Frelseren, til taushet. Mormons bok forteller om den dramatiske løsningen.6
De troende som levde på denne tiden, kan symbolisere dem som søker Kristus selv om andre ler, håner og spotter. De søker Kristus selv om andre forsøker å karikere dem som ukultiverte, usofistikerte eller godtroende.
Men andres forakt hindrer ikke sanne troende i å søke Kristus.
Vi søker Kristus
Gjennom hele året, og kanskje spesielt nå i julen, ville det være til nytte for oss å igjen stille spørsmålet: “Hvordan søker jeg Kristus?”
I en vanskelig periode av sitt liv skrev den store kong David: “Gud! Du er min Gud! Tidlig søker jeg deg. Min sjel tørster etter deg, mitt kjød lengter etter deg.”7
Kanskje var denne holdningen til å søke Gud en av grunnene til at David ble beskrevet som en mann etter Guds eget hjerte.8
Måtte vi, nå i julen og hele året, søke av hjerte og sjel etter vår elskede Frelser, Fredsfyrsten, Israels Hellige. For dette ønsket definerer i stor grad ikke bare hvem vi er som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men ikke minst hvem vi egentlig er som Kristi disipler. ◼