Joseph Smith: Styrke av svakhet
Av eldste Marcus B. Nash
i De sytti
Fra talen “Out of Weakness He Shall Be Made Strong” [Av svakhet skal han gjøres sterk], som ble holdt under den 70. årlige minneandakt for Joseph Smith i Logan i Utah, 10. februar 2013.
Hvis vi, i likhet med Joseph Smith, vil erkjenne vår svakhet og vende oss til Herren i tro, vil også vi bli gjort sterke.
Detalj fra Livets hensikt, av Joseph Brickey
For mange tusen år siden profeterte oldtidens Josef: “Så sier Herren til meg: En utvalgt seer vil jeg oppreise av dine lenders frukt… og ham vil jeg gi makt til å frembringe mitt ord… Og av svakhet skal han gjøres sterk” (2 Nephi 3:7, 11, 13).
Jeg er fascinert og inspirert av denne profetien om at “av svakhet skal han gjøres sterk”. Det kan virke fornuftsstridig at Herren ville kalle på de svake til å utrette et mektig verk. De som erkjenner sin svakhet, kan imidlertid bli drevet av nettopp denne svakheten til å søke Herrens styrke. De som således ydmyker seg i tro, vil bli styrket av Ham som har all makt i himmelen og på jorden (se Matteus 28:18; Mosiah 4:9).1
Helt fra sin ungdom søkte Joseph Smith Herren på denne måten. Da Joseph var i sitt 15. år, lengtet han etter tilgivelse for synd og ønsket å finne ut hvilken kirke som var den rette. Han skrev: “Selv om mine følelser gikk dypt… [var det] umulig for meg – ung og ukjent med verden og menneskene som jeg var – å komme frem til en bestemt avgjørelse om hvem som hadde rett og hvem som tok feil” (se Joseph Smith – Historie 1:8).
Fullstendig klar over denne svakheten, gikk han inn i den hellige lund for å finne ut hvor han kunne finne Guds kirke. Han spurte slik at han kunne gjøre noe med det, slik at han kunne slutte seg til den kirken (se Joseph Smith - Historie 1:18). Som svar på hans ydmyke, oppriktige bønn, viste Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus seg for Joseph. Da de gjorde det, befridde de ham fra den ondes kraft og beredte veien for gjenopprettelsen (se Joseph Smith – Historie 1:14-19).
Joseph Smith bestred ikke at han var blant “det som er svakt i verden” (L&p 1:19; 35:13). Mange år senere talte Herren slik til ham: “I denne hensikt har jeg oppreist deg for å kunne frembringe min visdom gjennom det som er svakt på jorden” (L&p 124:1).
En uanselig gutt
Joseph beskrev seg selv som “en uanselig gutt… som attpåtil var nødt til å tjene sitt magre levebrød ved daglig arbeide” (Joseph Smith – Historie 1:23). Han ble født i et lavt samfunnslag med begrenset formell utdannelse. Hans første forsøk på å skrive sin historie understreker det svake utgangspunktet han hadde da han ble kalt til arbeidet.
“Jeg ble født i byen Sharon i delstaten Vermont i Nord-Amerika den 23. desember 1805. Jeg ble født av gode foreldre som gjorde enhver anstrengelse for å undervise meg i den kristne tro. Da jeg var cirka ti år gammel, flyttet min far Joseph Smith senior til Palmyra i Ontario County i delstaten New York. På grunn av trange kår var han tvunget til å arbeide hardt for å forsørge en stor familie med ni barn, og det var nødvendig at alle som kunne, bidro til å forsørge familien. Derfor ble vi hindret i å motta fordelene ved en utdannelse. Det får være nok å si at jeg bare fikk lære å lese og skrive og de grunnleggende regler i aritmetikk.”2
Joseph følte så sterkt sin mangel på utdannelse at han én gang klaget over å være fanget i “det trange fengslet, nesten som i stummende mørke, i form av papir, penn og blekk og et gebrokkent og ufullkomment språk”.3 Til tross for dette kalte Herren ham til å oversette Mormons bok – alle de 588 sidene av den slik den opprinnelig ble utgitt – noe han gjorde på mindre enn 90 dager.
Enhver som tenker klart, ville konkludere med at det var umulig for den svakt utdannede Joseph å ha klart noe slikt på egenhånd, og forklaringene som noen har diktet opp, er mye vanskeligere å tro enn den virkelige forklaringen – at han var en profet som oversatte ved Guds gave og kraft.
Emmas vitnesbyrd
Senere i livet fortalte Emma Smith at da hennes mann oversatte gullplatene, “kunne han hverken skrive eller diktere et sammenhengende brev med velvalgte ord, og langt mindre diktere en bok som Mormons bok. Og selv om jeg deltok aktivt i det som foregikk, er det forunderlig for meg, ‘underlig og forunderlig’ – i like stor grad som for alle andre.”4
På bakgrunn av denne historien er det interessant å se på en side i Josephs første dagbok, datert 27. november 1832 (vist til høyre). Han skrev dette omtrent tre og et halvt år etter at han hadde avsluttet oversettelsen av Mormons bok. Legg merke til at han skriver, og deretter streker over følgende ord:
“Joseph Smith juniors notatbok – kjøpt for å notere alle de små omstendigheter jeg iakttar.”
Når jeg har holdt denne dagboken og lest disse gjennomstrekede ordene, har jeg forestilt meg at Joseph satt i landlige omgivelser i et ungt USA, skrev den første setningen, og så tenkte: “Nei, det var ikke helt riktig. La meg prøve igjen.” Så han streker ut setningen og skriver: “Joseph Smith juniors dagbok, kjøpt den 27. november 1832 for å føre en liten beretning om alt det jeg iakttar osv…”
Til slutt, trolig ikke helt fornøyd med det oppstyltede, haltende språket han nettopp hadde skrevet, skriver han: “O, må Gud gi at jeg må bli veiledet i alle mine tanker. O, velsign din tjener. Amen.”5 Jeg føler i denne setningen at Joseph føler seg utilstrekkelig og svak, og ber Gud i tro om å veilede ham i alt han gjør.
Sammenlign så denne dagbokoppføringen med en kopi av en original manuskriptside av Mormons bok, som ble transkribert en gang mellom april og juni 1829 (vist på neste side).
Bilder av tidlige eksemplarer av Mormons bok og manuskripter gjengitt med tillatelse fra Kirkehistorisk bibliotek
Legg merke til den flytende stilen – uten tegnsetting og uten overstrekninger. Dette var ikke et litterært arbeid. Joseph dikterte den ord for ord mens han så inn i redskaper som Herren hadde beredt for ham, blant annet urim og tummim og til tider en seersten, ved hjelp av en hatt for å stenge ute ytre lys så han klart og tydelig kunne se ordene slik de fremsto (se 2 Nephi 27:6, 19-22; Mosiah 28:13). Som dere skjønner, er det en enorm forskjell på oversettelsen av Mormons bok og dagbokoppføringen. Den ene var et produkt av Joseph Smith, profeten, seeren og åpenbareren. Den andre var et produkt av mennesket Joseph Smith. Hvis man ser nøye på dette originalmanuskriptet av oversettelsen, kan man lese ord som må ha vært oppmuntrende for Joseph:
“Og det skjedde at jeg, Nephi, sa til min far: Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem” (1 Nephi 3:7).
Kort tid før disse ordene hadde han oversatt følgende: “Men se, jeg, Nephi, vil vise dere at Herrens milde barmhjertighet er over alle dem som han har utvalgt på grunn av deres tro, for å gjøre dem så mektige at de har makt til befrielse” (1 Nephi 1:20).
Ja, et tema i Mormons bok – og i profeten Joseph Smiths liv – er at de svake som ydmykt søker Herren i tro, blir gjort sterke, til og med mektige, i Herrens arbeid. Denne styrkingen vil finne sted i tilsynelatende små ting.
Joseph, som var dårlig til å stave, rettet for eksempel stavingen av navnet Coriantumr (se Helaman 1:15), som hans hovedskriver Oliver Cowdery hadde skrevet. Første gang Joseph dikterte navnet til Oliver, skrev Oliver Coriantummer. Dette var rimelig fordi ingen engelske ord slutter med “mr”. Men Joseph – som var svak nok til å stave, til å godta stavemåten som Herren ga ham – rettet på stavingen under oversettelsen. Vi vet nå at selv om dette er en uvanlig stavemåte på engelsk, er det en helt riktig egyptisk stavemåte som passer godt inn i den gamle verden. Joseph kunne ikke ha visst dette annet enn ved åpenbaring.6
Vi kan bli gjort sterke
Miraklet med oversettelsen av Mormons bok er ett eksempel på hvordan Joseph ble gjort sterk av svakhet. Det er også en annen, mer personlige lærdom: Hvis vi, i likhet med Joseph, vil erkjenne vår svakhet og komme til Herren i tro, av hele vårt hjerte, fast bestemt på å gjøre hans vilje, vil også vi bli gjort sterke ut fra svakhet. Dette betyr ikke nødvendigvis at svakheten vises helt bort i jordelivet – men det betyr at en slik person vil bli gjort sterk av Gud.
Joseph innrømmet ydmykt sine ufullkommenheter. Han bemerket at han i sin ungdom “avslørte ungdommens svakheter og menneskenaturens svake sider” (Joseph Smith – Historie 1:28). Senere i livet fortalte han de hellige i Nauvoo at han “bare var et menneske, og at de ikke måtte vente at [han] skulle være fullkommen… men hvis de ville bære over med [hans] svakheter og brødrenes svakheter, da ville [han] også bære over med deres svakheter”.7
Joseph lot aldri som om han var fullkommen eller ufeilbarlig, men han erkjente Herrens kraft som ble utøvet gjennom ham når han virket som profet: “Når jeg taler som et menneske, er det bare Joseph som taler. Men når Herren taler gjennom meg, er det ikke lenger Joseph Smith som taler, det er Gud.”8
Av svakhet ble altså Joseph gjort sterk – sterk nok til å gjøre “mer, bortsett fra Jesus selv, for menneskenes frelse” (L&p 135:3) enn noen annen profet i hele historien.
Vår uforanderlige Gud vil også gjøre dere og meg sterk av svakhet – hvis vi vil vende oss til ham i tro av hele vårt hjerte, slik Joseph gjorde.
Bønn og ydmykhet
I henhold til sin celestiale kjemi, gir Herren oss svakheter for å legge til rette for at vi skal bli sterke på den eneste måten som teller i tid og all evighet – gjennom ham. Han sier: “Og hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet. Jeg gir menneskene svakhet så de kan være ydmyke, og min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem” (Ether 12:27).
Ifølge dette skriftstedet får vi svakheter så vi kan være ydmyke. De som velger å ydmyke seg og utøve tro på Ham, vil bli gjort sterke. Vår ydmykhet overfor Gud er derfor en viktig katalysator for at Guds styrke og kraft kan bli tilkjennegitt i vårt liv.
Det finnes dem som “tror de at de er vise og lytter ikke til Guds råd, for de setter det til side og innbiller seg at de vet alt best selv. Derfor er deres visdom tåpelighet, og den gavner dem ikke” (2 Nephi 9:28). Motmiddelet mot denne stoltheten er å “[betrakte oss] som tåper for Gud og [bøye oss] i dyp ydmykhet” (2 Nephi 9:42).
Helt siden han var ungdom, skjønte Joseph at en viktig nøkkel til å utvikle ydmykhet er å søke vår himmelske Fader i oppriktig, inderlig bønn. Daniel Tyler, et tidlig medlem av Kirken, fortalte om en periode i Kirtland da mange hadde vendt seg mot profeten. Bror Tyler, som var tilstede på et møte der profeten ba sammen med menigheten om Herrens hjelp, beskrev opplevelsen med følgende ord:
“Jeg hadde hørt menn og kvinner be… men aldri før hadde jeg hørt en mann tiltale sin Skaper som om han var tilstede, og lyttet som en kjærlig far ville lytte til et pliktoppfyllende barns sorger. Joseph var ulærd på den tiden, men bønnen, som i stor grad var på vegne av dem som beskyldte ham for å ha faret vill… tok del i himmelens lærdom og veltalenhet… Det virket for meg som, i fall sløret ble tatt bort, at jeg ville se Herren stå foran sin mest ydmyke tjener.”9
Styrke av svakhet
Da Joseph var 17 år, fortalte Moroni ham at “Gud hadde et verk jeg skulle utføre, og at mitt navn skulle nevnes for godt og ondt blant alle nasjoner, slekter og tungemål, eller at det skulle omtales både for godt og ondt blant alle folkeslag” (Joseph Smith – Historie 1:33).
Jeg er sikker på at mange den gang mente at en slik påstand var bevis på vrangforestillinger om storhet, men i dagens samfunn med Internett, er navnet på den ukjente bondegutten kjent over hele verden, og han blir omtalt både for godt og ondt.
Like før Joseph og Hyrum Smith døde i Carthage i Illinois, leste Hyrum høyt for Joseph og andre i fengselsrommet sammen med dem, og brettet deretter siden som inneholder følgende ord:
“Og det skjedde at jeg ba til Herren at han ville vise hedningefolkene nåde, så de kunne ha kjærlighet.
Og det skjedde at Herren sa til meg: Hvis de ikke har kjærlighet, så angår det ikke deg. Du har vært trofast, derfor skal dine klær gjøres rene, og fordi du har sett din svakhet, skal du gjøres sterk og ta plass på det sted som jeg har beredt i min Faders boliger” (Ether 12:36-37).
Det var virkelig bokstavelig talt av svakhet at Joseph ble gjort sterk. Delvis motivert av sin svakhet, søkte han Guds hjelp i tro, fast bestemt på å handle ifølge hans vilje. Han søkte vår Fader i himmelen på disse betingelsene gjennom hele sitt liv. Som følge av dette, opplevde han det første syn, oversatte Mormons bok, mottok prestedømmets nøkler, organiserte Kristi gjenopprettede kirke og bragte fylden av Jesu Kristi evangelium til jorden. Profeten Joseph vokste i styrke. Han ble ikke gjort mektig på et øyeblikk. Den kom til ham, og den vil komme til dere og meg, “linje på linje, bud på bud, litt her og litt der” (L&p 128:21; se også Jesaja 28:10; 2 Nephi 28:30).
Bli derfor ikke motløse. Prosessen med å bli gjort sterk er gradvis, og krever tålmodighet med en fast beslutning om å følge Frelseren og overholde hans vilje, uansett hva som skjer.
Gaven har kommet tilbake
William Tyndale, som oversatte og utga Bibelen på engelsk på 1500-tallet, sa dette til en lærd mann som ikke ønsket at Bibelen skulle komme i hendene på vanlige mennesker: “Hvis Gud sparer mitt liv, skal jeg i løpet av få år sørge for at gutten som kjører plogen, vet mer om Skriftene enn du gjør.”10
I en merkelig parallell 300 år senere besøkte Nancy Towle, en berømt omreisende predikant på 1830-tallet, Kirtland for personlig å iaktta “mormonene”. I samtaler med Joseph Smith og andre ledere i Kirken kom hun med skarp kritikk av Kirken.
Ifølge Towles opptegnelse sa ikke Joseph noe før hun snudde seg til ham og forlangte at han sverget på at en engel hadde vist ham hvor han kunne finne gullplatene. Han svarte godmodig at han aldri sverget! Da hun ikke klarte å vippe ham av pinnen, prøvde hun å fornedre ham. “Skammer du deg ikke over slike påstander?” spurte hun. “Du, som ikke er noe annet enn en uvitende bondetamp!”
Joseph svarte rolig: “Gaven har kommet tilbake igjen, som i tidligere tider, til ulærde fiskere.”11
Så Tyndales ord var forutseende: En gutt som kjørte plogen, lærte trolig mer om hellig skrift enn noe menneske som noensinne har levd, med unntak av Frelseren selv.
Jesu Kristi gjenopprettede kirke og evangelium er så visst ikke Joseph Smiths verk, en “bondegutt” i det unge USA. Dette er det verk som vår Herre Jesus Kristus gjenopprettet gjennom profeten Joseph Smith. Når han reflekterte over livet sitt, kan nok Joseph ha tenkt på Jakobs uttalelse om at “Gud Herren [viser] oss vår svakhet så vi kan vite at det er ved hans nåde og hans store nedlatenhet mot menneskenes barn at vi har kraft til å gjøre disse ting” (Jakobs bok 4:7).
Jeg vet at Joseph Smith var og er en Guds profet som ble gjort sterk av svakhet. President Brigham Young (1801-77) sa: “Jeg får lyst til å rope halleluja hele tiden når eg tenker på at jeg en gang kjente [Joseph Smith,] profeten.”12 Selv om jeg ikke har hatt dette privilegiet i jordelivet, finner jeg trøst i det poetiske løftet om at “mange skal se broder Joseph igjen”.13 Jeg er dypt takknemlig for profeten og hans ydmykhet overfor vår Gud, som gjorde ham sterk. Jeg finner også oppmuntring i denne historien og læren om at Herren vil gjøre oss sterke av svakhet, hvis vi på samme måte ydmyker oss for ham, og utøver tro på ham med en urokkelig beslutning om å gjøre hans vilje.