Sagt av siste-dagers-hellige
Frelserens kjærlighet skulle deles i julen
Illustrasjon: Julie Rogers
Jeg gledet meg til å delta i Kirkens julekampanje i 2016, “Lys for verden”. Jeg gledet meg til å gjøre de daglige utfordringene, spesielt for dag 5: “Jesus hjalp de syke, og det samme kan du.”
Den dagen dro jeg fra jobben og gikk gjennom de grå bygatene i den hensikt å besøke bestemor og bestefar. Jeg følte meg fantastisk. Det var jul, og verden var vakker. Jeg hørte en av Frelsesarmeens klokker kime. Da jeg nærmet meg trikkeperrongen, ble lyden av klokken overdøvet av en hjemløs kvinne som kjeftet på vedkommende som ringte med klokken.
“Du er en bedrager!” skrek hun. “Jeg er sulten og kald, og du tar alt selv! Du er en bedrager!”
De fleste ignorerte henne, og mannen fortsatte å ringe med klokken sin. Jeg tok på meg øretelefoner, men jeg kunne fortsatt høre kvinnen rope: “Du er en bedrager! Jeg er sulten. Jeg fryser.”
Jeg husket at jeg hadde en 20-dollarseddel i lommen. Jeg vurderte å gi den til kvinnen. “Nei”, tenkte jeg. “Hvis jeg skal gi denne til noen, bør jeg gi den til en som er hyggelig.” Så minnet Ånden meg på utfordringen og hvem jeg prøvde å ligne. Jesus var kongers Konge, men han tjente de laveste av de lave. Jeg visste hva jeg måtte gjøre.
Jeg gikk bort til kvinnen. Hun kjeftet ikke nå, men øynene hennes var lukket og tårer rant nedover kinnene hennes. Jeg tok 20-dollarseddelen opp av lommen og ga den til henne.
“Tung dag?” spurte jeg.
Hun så opp på meg. “Ja”, svarte hun.
“Beklager”, sa jeg. Jeg slo armene rundt henne, og hun gråt på skulderen min til trikken kom.
“Takk”, sa kvinnen da vi sa farvel. “Og ikke bare for pengene. Takk for klemmen. Jeg trengte en klem.”
Å klemme en tilfeldig person på gaten var ikke noe jeg hadde planlagt å gjøre, men jeg vet at det er noe Jesus ville ha gjort. Jeg er takknemlig for at Herren ga meg muligheten til å tjene slik han ville ha gjort. Jesus hjalp de syke, de fattige og de trengende. Det kan jeg også.