Julaften-gjesten
Artikkelforfatteren bor i Idaho, USA.
Det var alltid den beste kvelden hele året. Nå kom den til å bli ødelagt!
“Syng sangene om Jesusbarnet: La dine medmennesker vite at du bryr deg” (Children’s Songbook, 51).
Clara elsket familiens julaften-tradisjoner. Først spiste de ovnsbakt fisk til middag og julekaker til dessert. Så gikk de på julemarkedet. Når de kom hjem, leste de juleevangeliet i Bibelen sammen. Og før sengetid tente de juletreet for første gang og fikk åpne en gave hver. Det var Claras favorittkveld hele året. Hun kunne nesten ikke vente!
Helt til mamma sa noe viktig.
“Vi skal ha en spesiell gjest på julaften i år. Husker du Ms. Rainer?”
Clara stønnet. “Naboen pappa inviterte til kirken i forrige uke?”
“Akkurat. Pappa henter henne nå.”
Clara dumpet ned i en stol. Hvordan kunne hun slappe av og ha det gøy når det var en fremmed der? Julaften var ødelagt! Forresten, så hadde ikke Ms. Rainer kommet til kirken da pappa inviterte henne. Kanskje hun ikke ville komme denne gangen heller.
Men da pappa kom inn døren, var “den spesielle gjesten” sammen med ham. Ms. Rainer virket sliten og litt lei seg. Clara sa hei. Men hun ville ikke si noe mer. Under middagen fokuserte hun bare på maten sin mens mamma og pappa snakket med Ms. Rainer.
“Har du noensinne tatt dansetimer?” spurte en myk stemme. Clara så at Ms. Rainer ventet på at hun skulle svare. Hun nikket og så ned på tallerkenen sin igjen.
“Jeg også”, sa Ms. Rainer, fortsatt lavmælt. “Hvilken dansestil liker du best?”
Clara trakk på skuldrene og dyttet grønnsakene sine rundt på tallerkenen.
“Jeg elsker ballett”, sa Ms. Rainer. “Jeg var med i en dansegruppe på universitetet. Ett år reiste vi over hele Europa. “Det var fantastisk.”
Clara så opp. Det hørtes fantastisk ut.
“Hva mer liker du?” spurte Clara.
Ms. Rainer smilte forsiktig. “Å spille piano. Og matematikk.”
Clara sperret opp øynene. “Sier du det? Matematikk er favorittfaget mitt!”
Clara snakket med Ms. Rainer under resten av middagen. Hun fant ut at Ms. Rainer hadde universitetsutdannelse i matematikk og studerte for å bli matematikkprofessor da hun møtte mannen sin. Han hadde gjort noen dårlige valg, og satt nå i fengsel.
Etter middagen holdt Clara seg i nærheten av Ms. Rainer mens de gikk rundt på julemarkedet. Og da de leste juleevangeliet, delte hun Skriftene sine med Ms. Rainer så hun kunne følge med.
Snart var det på tide å åpne gaver. Clara fikk en koselig lilla pyjamas. Hun gledet seg veldig til å ta den på! Men hun syntes litt synd på Ms. Rainer fordi hun ikke hadde noen gave.
Akkurat da ga mor en gave til Ms. Rainer. Ms. Rainer smilte sjenert og pakket opp et par mørkeblå sokker. Hun så opp på mamma med tårer i øynene. “Takk. Dere behøvde virkelig ikke å kjøpe noe til meg.”
Clara gikk til rommet sitt og tok på seg den nye pyjamasen sin. Hun fikk ikke Ms. Rainer ut av tankene. Hun virket så takknemlig for å få sokker til jul!
Idet Clara tok på seg sine egne lodne sokker, hørte hun vakker musikk begynne å spille. Hun løp ned trappen og fikk se mamma og pappa synge julesanger mens Ms. Rainer spilte piano. Clara begynte å synge med. Mens hun sang, ble hun stadig varmere inni seg. “Det er visst ikke så ille å ha en gjest på julaften likevel”, tenkte hun.
På søndag kom fru Rainer til kirken og satt sammen med Claras familie på nadverdsmøtet. Hun virket veldig lykkelig. Clara smilte da hun delte salmeboken sin med Ms. Rainer. Kanskje det var på tide med en ny julaften-tradisjon.