Eksempler på tro

Josephine Scere

Pennsylvania i USA

Innvielsen av Philadelphia Pennsylvania tempel i 2016 har gitt Josephine anledning til å gå i templet hver uke. I templet finner hun styrke og helbredelse så hun kan takle livets prøvelser.

Leslie Nilsson, fotograf

Jeg ble født til motgang. Mor var en innvandrer fra Liberia, vi var fattige, og jeg ble utsatt for overgrep som barn mens jeg ble passet av noen mor trodde hun kunne stole på. Dette har gjort enkelte ting veldig vanskelig i livet mitt.

Når prøvelsene begynner før du når ansvarsalderen, tror jeg det kan føre til et dypere forhold til Frelseren. Dette forholdet var den største velsignelsen for meg, og det er umulig for meg å vende ryggen til det.

Det som har holdt meg så fast bestemt på å etterleve evangeliet, er mine prøvelser.

Den afrikanske kulturen gir deg kjærlighet til Herren fra ung alder av. Jeg husker at bestemor lærte meg fadervår da jeg var fire. Hun innprentet i meg hvor viktig det er å ha et personlig forhold til Frelseren. Det var så håndgripelig for meg.

Evangeliet kom inn i livet mitt på et passende tidspunkt. Jeg var 14. Det kom på grunn av et misjonærektepar, Glenn og JoAnne Haws, som etterlevde hvert eneste ord de underviste meg. De tok meg under sine vinger.

Mor hadde blitt medlem i 1995. Det var under borgerkrigen i Liberia. Hun mistet noen søsken i krigen. Så ble min yngre brors far, som mor var sammen med den gangen, drept her i USA. Det var en veldig vanskelig tid for henne, og hun ble inaktiv.

Mor sa ikke noe til oss om at hun var medlem av Kirken. Jeg husker bare at jeg så noen bøker med hellig skrift på skrivebordet hennes. Da eldste og søster Haws kom for å innlemme henne i fellesskapet og undervise henne, sa de: “Vil du ikke at datteren din skal vite det du vet?” Jeg ble døpt 21. mai 2000.

Livet er vanskelig om du er siste-dagers-hellig eller ikke. Min styrke kommer av mitt forhold til min Frelser og min sønn Enoch. Å holde paktene jeg inngikk i templet, gir meg også styrke.

Templet her i Philadelphia har forandret denne byen. Jeg var i templet nesten hver dag under åpent hus. Folk stoppet og stirret og bare måpte over templet. Jeg var sikkerhetsvakt en kveld, og en kvinne stoppet og spurte meg: “Hva er denne bygningen?”

Jeg sa: “Dette er en bygning der trofaste medlemmer av Jesu Kristi Kirke kan gå og inngå pakter med Herren.”

Hun så ned og sa: “Jeg har gåsehud.”

I det øyeblikket slo det meg. Denne damen var en vanlig innbygger av Philadelphia. Hun hadde ingen anelse om hva som foregikk, men hun kunne føle Ånden like sterkt fordi evangeliet er sant.

Sannhet er sannhet uansett. Man behøver ikke å argumentere for den. Man behøver ikke å bevise den. Den er det den er. Den er reell, og den er reell for alle. Den er reell for dem som bor i Salt Lake City i Utah, og den er reell for dem som bor i slummen i Philadelphia. Jeg tror det er det som burde holde oss oppe.

reading from notebook — Livet er vanskelig om du er siste-dagers-hellig eller ikke”, sier Josephine. Men hennes prøvelser, sier hun, har holdt henne fast bestemt på å etterleve evangeliet.

doing homework with son — Familien Sceres kveldsrutiner omfatter massevis av lekser.

Josephines son, Enoch — Josephine setter sitt forhold til Frelseren og sønnen Enoch først i livet.

spending time with son — “Vi har en plikt og et ansvar overfor hverandre”, sier Josephine. “Vi skulle se på hverandre slik Herren ser på oss alle.”

mother and son playing basketball — Enoch ser frem til sin daglige alenetid med moren.

mother and son playing — Enoch tar en pause fra leksene sine for å spille basketball med moren utenfor deres hjem i Philadelphia.