Sagt av siste-dagers-hellige
Julen gjennom min datters øyne
Illustrasjon: Allen Garns
Freden senket seg over familien min og meg da vi kom inn i en låve for å se en julekrybbe med virkelige mennesker og dyr. Dyrene sto på båsene, og en mann og en kvinne kledd som Josef og Maria sto med et spedbarn svøpt i kvinnens armer. De var stille og fokuserte på det lille barnet. Hele atmosfæren var svært fredelig.
Mine eldste barn, min hustru og jeg sto mens min yngste datter satt på en høyballe foran oss. Hun var stille og fredelig, og hadde blikket festet på barnet. Da resten av familien var klar til å dra, la jeg hånden på min datters skulder og hvisket at det var på tide å dra. Hun sa at hun ville være hos Jesusbarnet. Ordene hennes rørte meg, og jeg bestemte meg for bli der sammen med henne.
Noen minutter senere tok jeg min datter forsiktig i hånden og sa at vi måtte dra. Hun sa at hun hadde lyst til å bli enda lenger. Jeg la armen rundt henne og knelte ved siden av henne.
Det gikk ikke lang tid før jeg følte at jeg hadde reist tilbake i tid og var sammen med Maria og Josef. Da skjønte jeg hvorfor datteren min ønsket å bli. Jeg følte Ånden strømme over meg. På dette stedet følte jeg at jeg var i Frelserens nærvær. Jeg hadde tårer i øynene da jeg følte hans kjærlighet. Da det til slutt var på tide å dra, løftet jeg opp den lille jenta mi. Da jeg snudde meg mot utgangen, hørte jeg henne si farvel til Jesusbarnet og at hun var glad i ham.
Den kvelden delte jeg en opplevelse med datteren min som jeg vil verdsette resten av livet, og jeg gikk nesten glipp av den. Den kvelden fikk jeg en gave. Jeg følte meg nærmere Gud og følte hans kjærlighet til meg. Jeg er takknemlig for Frelseren og muligheten til å minnes hans fødsel. Jeg vet at Frelserens liv, eksempel og forsoning utgjør en fantastisk gave av uendelig kjærlighet fra Gud til alle hans barn. Jeg vil alltid verdsette denne gaven dypt i mitt hjerte.