Vår spalte
Få nye venner
Da mor og far sa at vi skulle flytte, gledet jeg meg veldig til å få nye venner. Da vi kom til den nye byen vår, gikk vi i kirken. Jeg følte Ånden veldig sterkt der, og jeg visste at det ville gå bra.
Kort tid senere begynte jeg på min nye skole. Jeg var en av de få mormonene på skolen. Da jeg kom dit, følte jeg meg veldig utenfor. Det var tydelig at jeg var annerledes enn de andre elevene.
Den første uken prøvde jeg å få venner. Men jeg følte meg så utilpass! Jeg prøvde å sitte ved siden av forskjellige personer i hver klasse, og spise lunsj ved forskjellige bord hver dag. Det virket ikke som om jeg kom noen vei.
Jeg bestemte meg for å være et bedre eksempel for mine jevnaldrende. Jeg fokuserte på Personlig fremgang og flittig skriftstudium. Når jeg arbeidet hardt, følte jeg sterkere at jeg er en datter av Gud og at han elsker meg.
Etter hvert som tiden gikk og jeg fortsatte å gjøre disse tingene, la jeg merke til noe: Jeg hadde begynt å få venner på skolen. Det var nesten som om jeg tiltrakk meg folk. De snakket om hvordan jeg skilte meg ut. Jeg skjønte at det var fordi jeg lot mitt lys skinne. Jeg hadde et annet kroppsspråk enn klassekameratene mine, jeg kledde meg sømmelig, jeg brukte godt språk, og jeg var snill mot andre.
Vi er alle Guds barn. Jeg er så takknemlig for at jeg lot mitt lys skinne, selv om jeg følte meg utilpass. Jeg vet at vi aldri er alene hvis vi er på Herrens side!
Rebekah C., Prince Edward Island, Canada
Kunne jeg gi bort en Mormons bok?
På GUF fikk vi i oppdrag å være misjonærer ved å finne oss en ledsager, dele vårt vitnesbyrd med et ikke-medlem og gi ham eller henne en Mormons bok.
Etter GUF spurte jeg mor om råd. Hun lovet meg at hvis jeg ba i tro og spurte min himmelske Fader, ville han med sikkerhet svare.
Det tok meg to uker å finne noen som ville ta imot Mormons bok. I begynnelsen ble jeg avvist om og om igjen. Jeg var så lei av å bli såret at jeg var nær ved å gi opp.
En natt hadde jeg en drøm om en kvinne som var en nær venn til familien min. Mens jeg drømte, gikk det opp for meg at hun var den rette for meg og min ledsager å besøke. Da jeg våknet, takket jeg Herren for hjelpen.
På neste GUF skrev min ledsager og jeg vårt vitnesbyrd foran i boken og laget en fruktkurv til kvinnen. Vi dro hjem til henne, banket på døren og ventet. Selv om jeg var redd for at hun kanskje ville avslå den, sa jeg til meg selv at jeg måtte ha litt tro. Hun kom til slutt smilende ut og tok imot Mormons bok.
Denne erfaringen lærte meg at når du har litt tro, og du vet at vår himmelske Fader er der, kan du lett føle at det umulige er mulig.
Rapunzel L., Amerikansk Samoa
Min ferie fra pianotimer
En uke bestemte jeg meg for å ta ferie fra å øve på piano. Pianolæreren hadde ikke godkjent denne ferien, og det hadde heller ikke mor. I en hel uke lot jeg være å øve. Jeg syntes det var flott fordi jeg koste meg med å slappe av og gjøre andre ting.
Det ble slutt på mora på torsdag kveld, da mor minnet meg på at jeg hadde pianotime neste morgen. Jeg trodde jeg hadde en løsning: Jeg våknet en time tidligere og begynte å øve. Det gikk imidlertid opp for meg at det var for lite og for sent. Jeg hadde nytt friheten til å velge, men jeg hadde ikke tenkt på konsekvensene.
Neste morgen da jeg møtte læreren min, begynte konsekvensene å vise seg. Jeg måtte innrømme at jeg ikke hadde øvd, og læreren sa at jeg skulle ta igjen hele øvelsestiden jeg hadde gått glipp av, i tillegg til min vanlige øvelsestid.
Jeg er takknemlig for det jeg lærte om handlefrihet, ansvar og ansvarlighet. Alle valg har en konsekvens, og jeg lærte at jeg vil ta bedre beslutninger hvis jeg tar meg tid til å overveie konsekvensene først.
Blake H., Utah, USA