Budskap fra områdets lederskap
Vennskap med Kristus
Kort tid før Frelseren fullførte sitt jordiske virke, kom han sammen med sine apostler. Han visste at han var i ferd med å tilveiebringe sin største gave for hele menneskeheten. Han visste at dette innebar lidelsen i Getsemane og den grusomme døden på korset. Han visste også at etter hans lidelse, død og oppstandelse, måtte disiplene fortsette hans misjon. Han visste at å bare tilby forsoningens gave ikke var nok, men at det var like viktig at menneskeheten tok imot hans gave. Derfor fokuserer hans lære hovedsakelig på hvordan vi, som hans disipler, kan få mest mulig ut av denne gaven.
Ett poeng Frelseren understreket var hvor viktig det er å holde oss nær til ham. Han sa: “Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.”1
Deretter forklarte han hvordan vi kan holde oss nær til ham ved å understreke: “Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det … Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner. Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere.”2
Kristus ga en enkel formel på hvordan vi kan få tilgang på forsoningens velsignelser i vårt daglige virke og nyte hans hjelp og vennskap ved å ganske enkelt gjøre tre ting: Tro på ham og hans ord, elske hverandre og holde hans bud.
I dag ønsker jeg bare å understreke det første punktet: Tro på ham og hans ord. Når vi møter personlige utfordringer i livet og ting blir vanskelig, tror vi virkelig på ham? Tror vi at hans lære gjelder for oss på et personlig plan? Han sa: “La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!”3 Jesaja delte denne trøstende tanken: “Herren skal tørke tårene av alle ansikter”4
Joseph M. Scriven (1819-1896) var 25 år gammel, forelsket og skulle snart gifte seg. Dagen før bryllupet døde hans forlovede i en tragisk ulykke. Sønderknust seilte Joseph fra hjemlandet sitt, for å begynne et nytt liv i Canada. Mens han arbeidet som lærer der, forelsket han seg på nytt og ble forlovet med Eliza Roche, en slektning til en av hans elever.
Nok en gang ble Josephs håp og drømmer knust, da Eliza ble syk og døde før bryllupet. Selv om vi bare kan forestille oss denne unge mannens indre uro, forteller historien oss at hans tro oppholdt ham.
Han giftet seg aldri, men brukte resten av sitt liv på å gi all sin tid, penger og til og med klærne han gikk i, til å hjelpe de mindre heldigstilte. Han viet sitt liv til å spre Kristus-lignende kjærlighet og medfølelse hvor enn han var.
Omkring på samme tid som Eliza døde, mottok Joseph beskjed om at moren hans var syk. Han kunne ikke reise for å være sammen med henne, så han skrev et trøstende brev til henne, og la ved et av sine dikt med tittelen: What a Friend We Have in Jesus [Hvilken venn vi har i Jesus] Norsk oversettelse Elvine Heede, 1877.
Hvilken venn vi har i Jesus (Melodi: Israel, Israel, Gud deg kaller)
Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår!
Tyngste byrde han oss letter, når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres, sorg og møye blir vår lønn.
Blott fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn.
Blir du fristet eller prøvet. Synes livets kamp deg hård.
Aldri skal du miste motet, når i bønn til ham du går.
Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds sønn.
Han alene deg kan trøste, tal til ham om alt i bønn!
Er ditt hjerte fullt av uro, tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt, når til ham i bønn du går.
Kan en sådan venn du finne, som Guds egen kjære sønn?
Bær i gleden som i sorgen, alle ting til ham i bønn!
Denne påsken er min bønn at vi personlig kan komme til kunnskap om at Jesus er vår venn og rede til å trøste, hjelpe og helbrede oss, hvis vi bare vil tro på ham og hans ord.