Jeg følte fred
Når jeg tenker på mine åndelige opplevelser, tenker jeg først på min patriarkalske velsignelse. Opplevelsen jeg hadde da, har styrket meg og mitt vitnesbyrd mer enn noe annet. Jeg følte at Gud virkelig kjente meg og hadde en plan for meg. Ikke minst følte jeg fred.
I Johannes’ evangelium 14:27 står det: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke.” Akkurat slik følte jeg det.
Jeg har aldri tenkt ordentlig over om jeg har et vitnesbyrd eller ikke, har alltid bare antatt det. I fjor begynte jeg på Seminar og da begynte jeg å tenke mer over dette. Etter en stund med morgen-Seminar ble jeg litt usikker på om jeg faktisk ville dette. Jeg følte at jeg ikke hadde valgt selv å ha Seminar, og at det var noe jeg måtte. Så jeg demonstrerte litt og tok en liten pause.
I løpet av denne pausen innså jeg hvor mye Seminar påvirket meg på en god måte. Uten morgen-Seminar ble jeg lett sur og negativ til det meste. Spesielt på skolen. Etter å ha erfart dette, innså jeg at Seminar ikke var så dumt allikevel, så jeg kom tilbake.
Til alle dere som kanskje har hatt de samme tankene, vil jeg si at det å ta egne valg er viktig, men det er minst like viktig å lytte til rådene fra vår himmelske Fader. På generalkonferansen i april fikk vi mange gode råd om hvordan vi kan høre Ham f.eks. når vi leser i Skriftene, er i tempelet, ber eller blir inspirert til å gjøre gode ting.
Jeg tror at vår himmelske Fader alltid vil lede oss på riktig vei, hvis vi bare er ydmyke nok til å følge ham. Jeg tror at Gud kjenner og hører oss.