Lyset vil komme!
Følgende er utdrag av et blogginnlegg som Jenny skrev i april 2020. Den populære bloggeren deler tanker og glimt av livet sitt som konvertitt og utflyttet nordmann i USA på bloggen sin jennyhanks.com, og hun bruker bloggen til å svare på spørsmål hun får fra lesere, ofte om Kirken.
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg nøler alltid med å dele for mye kirke-greier. Jeg vil ikke dytte det på noen, og er redd for at det skal bli ‘for mye’. Men de siste ukene har jeg tenkt mye på dette, og jeg burde virkelig ikke behøve å be om unnskyldning for det jeg tror på og hva som inspirerer meg. Hvis du ikke vil lese, så trenger du jo ikke gjøre det. Folk er nysgjerrige på hvorfor jeg gikk fra å være en ikke-troende til en troende, så for å forklare det, må jeg dele et par ting. Vanligvis skriver jeg bare overfladisk om det. Men det er ikke sånn at jeg begynte å tro over natten. Det tok lang tid.
Det nærmer seg generalkonferanse, så jeg ville dele en av mine yndlingstaler med dere. Den er av yndlings-apostelen min. Jeg vet jeg ikke burde ha favoritter, men han er europeisk. Det er blitt laget en video av denne talen også, som omhandler en persons trosreise. Jeg pleide å se på den før jeg ble medlem av Kirken, og den ga meg en varm følelse. Jeg ble alltid rørt av den. Jeg leste den igjen i dag, og ville dele den. Den handler om lys. Dette er bare en del av talen, men hvis du vil lese eller se hele, kan du lete den opp. Den er av Dieter F. Uchtdorf, fra april 2013, og heter “Håpet i Guds lys”.
“Jeg har et kjært maleri på kontoret mitt som heter Døren til opplysning. Det er malt av en venn av meg, den danske kunstneren Johan Benthin, som var den første stavspresident i København.
Maleriet viser et mørkt rom med en åpen dør som det skinner lys fra. Det er interessant for meg at lyset som kommer gjennom døren, ikke lyser opp hele rommet – bare området rett foran døren.
For meg er mørket og lyset i dette maleriet en metafor for livet. At det noen ganger føles som om vi er omgitt av mørke er en del av vårt liv som mennesker. Vi kan ha mistet en av våre nærmeste, et barn kan ha kommet på avveier, vi kan ha fått en urovekkende medisinsk diagnose, vi kan ha utfordringer innenfor sysselsetting og være tynget av tvil eller frykt, eller vi kan føle oss ensomme eller at ingen verdsetter oss.
Men selv om vi kan føle oss hjelpeløse i våre nåværende omstendigheter, lover Gud oss håpet i sitt lys – han lover å belyse veien foran oss og vise vei ut av mørket.
Det er kanskje noen blant dere som føler mørket trenge seg på. Dere føler dere kanskje tynget av bekymring, frykt eller tvil. Til dere og til oss alle gjentar jeg en storartet og sikker sannhet: Guds lys finnes virkelig. Det er tilgjengelig for alle! Det gir liv til alle ting. Det kan mildne smerten av det dypeste sår. Det kan være en helbredende balsam for ensomhet og sykdom i vår sjel. I fortvilelsens furer kan det så frøene av et lysere håp. Det kan opplyse sorgens dypeste daler. Det kan belyse veien foran oss og lede oss gjennom den mørkeste natt til løftet om et nytt daggry.
Dette er ‘Jesu Kristi Ånd’, som gir ‘lys til hvert menneske som kommer til verden’.
Åndelig lys kommer imidlertid sjelden til dem som bare sitter i mørket og venter på at noen skal skru på en bryter. Det trengs en handling i tro for å åpne våre øyne for Kristi lys.
Det perfekte stedet å begynne er akkurat der du er akkurat nå. Det spiller ingen rolle hvor uskikket du kanskje tror du er eller hvor langt bak andre du føler deg. I samme øyeblikk som du begynner å søke din himmelske Fader, akkurat da vil håpet i hans lys begynne å våkne, og opplive og foredle din sjel. Alt mørket vil kanskje ikke forsvinne på en gang, men like sikkert som natten alltid gir etter for daggry, vil lyset komme.”
Disse siste ukene har jeg følt på frykt og angst for fremtiden. Akkurat nå føles det mørkt når jeg ser på de stigende tallene på syke og døde hver dag. Det er hjerteskjærende å tenke på hva mennesker og verden går gjennom. Men midt i alt det mørke er det lysstråler. Nydelige historier om helter, de som klarer seg, folk som hjelper hverandre. Kjærlighet, tjeneste, offer, venner og familier som kommer sammen. Sang fra balkonger, giverglede og oppfinnsomhet. Det gir meg fred og håp gjennom alt sammen. Det betyr ikke at alt er ok. Det er alvorlig og vil få alvorlige konsekvenser. Jeg lukker ikke øynene. Jeg jobber hardt for å bidra der jeg kan, og det synes jeg alle burde gjøre. Men å lete etter feil, å kritisere og være negativ – det hjelper ikke nå. Jeg har vært litt der disse siste ukene. Men jeg må fokusere på det jeg KAN gjøre. Se etter, finne, og være et lys for menneskene rundt meg. Jeg lover deg at lyset jeg har funnet og følt er ekte. Det var det jeg oppdaget da pappa ble syk og alt føltes håpløst. Det var det som hjalp meg gjennom den, og alle andre prøvelser i livet. Nå, mer enn noen gang, er det dette jeg stoler på hver dag. Jeg føler det ikke hele tiden, og jeg må anstrenge meg litt. Men det er der. Det er ekte, og det gir meg en følelse som ikke noe annet kan.