Budskap fra Områdets lederskap
Mennesket er til for å kunne ha glede
Omformulert kunne erklæringen “mennesket er til for å kunne ha glede”1 lyde: “Hele formålet med din eksistens, er at du skal motta glede.”
Er det virkelig det? Jeg følte glede da fotballaget mitt scoret seiersmålet! Jeg vet at jeg følte glede da jeg fikk nyheten om en vellykket jobbsøknad, eller når familien var på ferie sammen. Er disse følelsene formålet med vår eksistens?
Ikke akkurat. Disse følelsene av glede er reelle og viktige, men de er bare gjenspeilinger av en dypere og varig glede som er gitt oss av vår Fader i himmelen. Ikke alles lag scorer et seiersmål. Ikke enhver søker kan få jobben. For andre er en familieferie bare ikke mulig. Men alle kan motta sann glede!
President Russell M. Nelson underviste: “Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.”2
Professorene Kelly Ogden og Andrew Skinner ved BYU skrev: “Annen Nephi 2:25 skulle aldri bli sitert uten også å sitere vers 26. De er uløselig bundet sammen som to pilarer i den store frelsesplanen. Ja, Adam falt for at mennesket kunne bli til, men ‘Messias kommer i tidenes fylde, så han kan forløse barna fra fallet’.3 Med andre ord har vi denne jordiske erfaringen på grunn av Adam og Evas fall. Den var med hensikt utformet slik for at vi kunne motta glede. Og denne gleden kommer på grunn av en kjærlig Fader i himmelen og hans elskede Sønn, Jesus Kristus.
Faderen vender oss alltid til sin sønn – og gleden som følger av å gjøre Jesus Kristus til vårt livs fokus, er en glede som er virkelig, dyp og som forblir. Det er en fylde av glede.
Det følgende er eksempler på mennesker som følte en fylde av glede, selv under vanskeligheter, når de lot Frelseren være deres fokus.
Lehi og Sariah så at de ble “fylt av glede”4, ikke bare på grunn av at deres sønner kom trygt tilbake, men på grunn av vissheten om Herrens veiledning gjennom sin profet.
Ammon sa: “Min glede er fullkommen, ja, mitt hjerte er fylt av glede”5, på grunn av de mange sjeler han hadde sett komme til Jesus Kristus og bli Herrens folk. Alma hadde denne samme fylde av glede av de samme grunnene6.
Nephi og Lehi, til tross for at de ble fengslet, “ble fylt med den glede som er usigelig og full av herlighet”7, da de hørte Faderens røst som roste dem for deres tro på hans elskede Sønn.
Til slutt taler Jakob om alle trofaste etterfølgere av Jesus Kristus, hans pakts folk og den glede som vil vente dem når de etterlever evangeliet, til tross for vanskeligheter, tilbakeslag, motstand og prøvelser. Han underviste: “Men se, de rettferdige, de hellige som tilhører Israels Hellige, de som har trodd på Israels Hellige, de som har båret verdens mange kors og har foraktet dens skam, de skal arve Guds rike, som var beredt for dem fra verdens grunnvoll ble lagt, og deres glede skal for evig være fullkommen.”8
Jeg vitner om at vi kan kjenne selve hensikten med vårt liv, og at vi alle kan motta en fylde av glede når vi “velger at vår himmelske Fader skal være vår Gud”9, lar vårt fokus være på Jesus Kristus, innbyr andre til å lære om ham, selv hører hans røst, omvender oss fra våre synder og fortsetter å gå fremover på paktens sti.