Apostler formidler håpets budskap
Kirkens ledere gir innsikt i å holde seg nær Gud, tjene i kjærlighet og tålmodig gå videre under pandemien.
Fotografi fra Getty Images
Som svar på viruset som sprer seg over hele verden, forbyr politiske ledere offentlige sammenkomster og iverksetter karantener. Skoler stenger, kirkelige ledere avlyser kirkemøter, og de som våger seg ut, må bruke ansiktsmaske for beskyttelse.
Året er 1919, og den voldsomme influensapandemien som begynte året før, vil kreve titalls millioner av liv.1 Kirkens nye profet, president Heber J. Grant (1856–1945), ble beskikket i november 1918, men vil ikke bli oppholdt før juni 1919 fordi generalkonferansen i april har blitt utsatt.
Under sin tjenestegjerning etter disse og andre krevende dager ga president Grant råd som passet for vår tid, da han sa: “Vi kom til jorden for å tilegne oss kunnskap, visdom og erfaring, for å få lærdommene, lide smertene, utholde fristelsene og vinne jordelivets seire.” Av kunnskap han hadde fått ved smeltedigelen av personlig erfaring, tilføyde han: “Jeg … vet at i motgangens stund blir de siste dagers hellige trøstet, velsignet og hjulpet som intet annet folk blir!”2
I den “motgangens stund” som vi nå opplever med det nye koronaviruset, finner vi lindring og trøst i Jesu Kristi gjengitte evangelium. Vår kunnskap om at vår himmelske Fader elsker sine barn og at han har kalt profeter og apostler i vår tid til å veilede oss gjennom jordelivets stormer, er en stor velsignelse.
Ut fra råd vi har fått under den senere tids intervjuer, minner flere medlemmer av De tolv apostlers quorum oss om at vi kan føle glede og se fremover med håp uansett hva som skjer rundt oss.3
Foto: Welden C. Andersen
Verket går fremover
Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) sammenlignet en gang Kirken med “et stort tog” som ruller fremover til tross for motstand.4 Eldste David A. Bednar tilskriver togets jevne fremdrift Kirkens inspirerte forberedelse og dens historie med motgang.
“‘Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å gå fremover’,5 og ingen pandemi vil hindre dette verk i å gå fremover heller”, sa han. “Midt i alle utfordringene vi nå står overfor i forbindelse med dette viruset, går verket fremover … Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta, men vi vil overvinne det. Og vi gjenopptar kanskje ikke vårt tidligere livsmønster nøyaktig slik vi kjente det, men mange av disse tilpasningene og endringene vil være svært positive.”
Eldste Quentin L. Cook sa at Kirkens inspirerte forberedelse innbefatter aktuelle eksempler som vektlegging av å helligholde sabbatsdagen, styrking av quorumer i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen, overgangen til omsorgstjeneste og innføringen av Kom, følg med meg, Mormons bok-videoene og programmet Barn og ungdom.
“Vi vil se tilbake på dette som en grunnleggende tid med forberedelse, og ikke bare noe vi måtte holde ut”, sa han.
President M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum, er enig. Til tross for midlertidig stenging av templer og møtehus har medlemmer av Kirken de åndelige hjelpemidlene de trenger for å fortsette fremover.
President Ballard husker hva han følte da han kom hjem fra kirken 7. desember 1941 og fant ut at Pearl Harbor hadde blitt angrepet og at USA var i ferd med å bli trukket inn i 2. verdenskrig. I likhet med mange andre i dag, var han bekymret for fremtiden og lurte på om hans egen fremtid ville gå tapt.
“Men det var ikke det som skjedde”, sa han. Akkurat som verdens frie folk vant den krigen, vil verden vinne krigen mot koronaviruset. “Alt vil gå bra når vi vender vårt hjerte til vår himmelske Fader og ser hen til ham og Frelseren som hele menneskehetens Forløser”, sa han.
En annen måte Kirken går fremover på, er gjennom sin misjonærinnsats, som tilpasser seg skiftende forhold i verden. Eldste Dieter F. Uchtdorf sa at Kirkens ledere hadde studert nye måter å dele evangeliet med andre på, selv før covid-19 begynte å forstyrre misjonærarbeidet. Denne forstyrrelsen har omfattet transport av tusenvis av misjonærer til sine hjemland, avløsning av noen før tiden og omplassering av andre.
“Covid-19 fremskyndet våre tanker om dette noe enormt og åpnet våre øyne”, sa han. Som følge av dette åpner teknologi og sosiale medier nå dører som tidligere hadde vært lukket av lukkede lokalsamfunn og utilgjengelige hjem og leilighetsbygninger.
“Misjonærarbeidet vil fortsette til tross for pandemien”, tilføyde eldste Uchtdorf. “Vi lærer stadig mer om hvordan vi kan forbedre misjonærarbeidet nå og for fremtiden. Herren har lovet å fremskynde sitt verk til velsignelse for alle Guds barn (se Lære og pakter 88:73). Jeg føler at vi er midt i denne prosessen mens vi lever gjennom denne vanskelige tiden. Våre dyrebare misjonærer er pionerene i vår tid og baner vei for å dele evangeliets budskap på nye måter som passer til våre omstendigheter, slik at Jesu Kristi Kirke vil fortsette å “rulle frem, inntil [den] har fylt hele jorden’” (Lære og pakter 65:2).
Nye muligheter til å dele evangeliet med andre er ikke det eneste som åpner seg. Hjerter åpner seg også fordi vanskelige tider ofte ydmyker folk og vender dem til Gud, sa eldste D. Todd Christofferson.
“De er litt mer åpne for å tenke: ‘Kanskje jeg trenger noe mer enn bankkontoen min. Kanskje det er mer i livet enn det jeg har levd’”, sa han.
Eldste Christofferson oppfordrer Kirkens medlemmer til å se etter misjonæranledninger, som å dele evangelierelaterte budskap og memer via sosiale medier, kommunisere med heltidsmisjonærene om å hjelpe dem å drive fellesskapsfremmende arbeid med personer de underviser på Internett, og holde kontakt med personer de ikke er i stand til å se ofte.
Sosial avstand og åndelig avstand
En annen måte Kirken går fremover på, er gjennom de siste dagers helliges åndelige reaksjon på timelige utfordringer som covid-19. For vår fysiske beskyttelse øker vi vår fysiske avstand til andre, men for vår åndelige beskyttelse kommer vi nærmere vår Fader i himmelen og hans Sønn. Covid-19-pandemien har gitt mange medlemmer av Kirken flere muligheter til å øke sin åndelige beskyttelse ved å følge president Russell M. Nelsons råd om å høre Herren.
“Vår Fader vet at når vi er omgitt av usikkerhet og frykt, er det som vil være til aller mest hjelp for oss at vi hører hans Sønn”, sa president Nelson under generalkonferansen i april 2020. Han tilføyde: “Når vi søker å være Jesu Kristi disipler, må vår innsats for å høre ham være enda mer tilsiktet. Det krever bevisst og konsekvent innsats å fylle vårt daglige liv med hans ord, hans læresetninger, hans sannheter.”6
Selv om vi ikke er glade for at Kirkens møter er avlyst, at templer er stengt eller at vi mister arbeidsplasser, gir det å tilbringe mer tid hjemme oss “anledning til å tenke på å våkne opp for Gud” (se Alma 5:7), sa eldste Cook. “Kanskje hendelsene den senere tid kan være en åndelig vekkerklokke som hjelper oss å fokusere på det som betyr mest. I så fall vil det være en stor velsignelse i denne perioden å konsentrere oss om ting vi kan fullkommengjøre i vårt liv, og hvordan vi kan velsigne andre når vi våkner for Gud og vand-rer på paktens sti.”
Eldste Jeffrey R. Holland tilføyde: “Slike tider oppfordrer oss til å se inn i vår sjel for å se om vi liker det vi ser der. Det er da [vi] tenker på hvem [vi] egentlig er og hva som virkelig betyr noe.”
Slike tider oppfordrer oss også til å øke vår tro, tjeneste og takknemlighet, og tilskynder oss til å “overveie vår avhengighet av Gud og velsignelsene fra ham som vi så ofte tar for gitt”, sa eldste Holland. “Vi skylder vår Fader i himmelen å være litt mer takknemlige og litt mer tilbøyelige til å huske hvor mange problemer som løses på grunn av Gud, engler, paktens løfter og bønn.”
Sentralt i vår takknemlighet står velsignelsen ved å huske “hvor barmhjertig Herren har vært mot menneskenes barn, fra Adam ble skapt og like ned til [denne] tid” (Moroni 10:3). Medlemmene av De tolvs quorum sa at hver gang vi blir bedt om å “søke tilflukt på stedet”, kan vi følge Nephis og Almas eksempel og huske at han som vi har “satt [vår] lit til”, Frelseren Jesus Kristus, “fortsatt [vil] befri [oss]” (2 Nephi 4:19; Alma 36:27). Og vi kan huske, slik apostelen Paulus forkynte, at ingenting kan “skille oss fra Kristi kjærlighet” (se Romerne 8:35).
Herren Jesus Kristus “er vår beste tilflukt” (se Salmene 61:1–4), sa eldste Holland. “Uansett hva som ellers skjer, vil vi aldri bli adskilt fra Frelserens kjærlighet og hans veiledning, selv om vi ikke gjenkjenner den der og da. Ånden blir ikke blokkert av et virus eller av landegrenser eller av medisinske prognoser.”
Fotografi fra Getty Images
“Gjør gode gjerninger”
Mens han nylig leste en rapport utarbeidet av en komité i Kirken, ble eldste Christofferson bekymret for virkningene “tvungen isolasjon” kan ha på enslige medlemmer av Kirken – gamle og unge.
“Tvungen isolasjon kan føre til ensomhet, og ensomhet kan ha negative fysiske og psykiske helsekonsekvenser”, sa han. “For å motvirke dette anbefaler noen folkehelseforkjempere at de som opplever ensomhet, ser etter måter å “gjøre gode gjerninger’ for noen.”
Siste dagers hellige kan finne måter å yte tjeneste, hjelpe og bidra til andre på, spesielt til dem som er ensomme, sa eldste Christofferson, og ensomme medlemmer som yter tjeneste for andre, kan dempe sin følelse av isolasjon.
“Fokuser på omsorgstjeneste”, sa han. “Det er mye vi kan gjøre for hverandre for å ha en følelse av tilhørighet, brorskap og søsterfellesskap. Dette er en tid da eldstenes quorum og Hjelpeforeningen virkelig kan komme til sin rett og sørge for det bare de er unikt organisert til å gjøre.”
Og istedenfor alltid å tekste noen, foreslo han: “Jeg tror det er svært sunt å ringe noen ved hjelp av den gamle teknologien som kalles telefonen. Bare ring for å snakke og samhandle. La dem høre en stemme.”
Små anstrengelser for å strekke seg ut til andre kan gjøre stor forskjell og lyse opp noens dag på måter vi kanskje ikke aner. “Vår omsorgstjeneste er svært nødvendig, nå som mennesker er så isolert”, sa eldste Cook.
Eldste Holland sa: “Vi skulle vie en del av vår dag til å kommunisere med mennesker som trenger et løft. Vi får naturligvis et løft ved å gjøre det, så alle blir ‘løftet opp’ (3 Nephi 27:14, 15), slik Frelseren sa han ble sendt til jorden for å gjøre.”
En annen måte vi kan løfte oss selv og andre på, er å forberede oss til den dagen da templene gjenåpnes. Stengte templer – enten det skyldes pandemier, oppussing eller rengjøring – “gir en fantastisk anledning til å lære mer om slektsforskning, kartotekføring og hvordan man forbereder mange, mange navn til den dagen da tempeldørene vil åpnes igjen”, sa eldste Bednar.
Uansett om templene er åpne eller stengte, tilføyde eldste Bednar, kan medlemmer av Kirken fremdeles gjøre sitt ytterste for å være verdige til og ha gyldig tempelanbefaling.
Lærdommer Herren ønsker at vi skal få
Eldste Bednar påpekte at selv om ingen ville velge å oppleve covid-19-pandemien, er uansett en landeplage i de siste dager over oss.
“Med det evige perspektiv som det gjengitte evangelium gir og den nåde som kommer av Frelserens forsoning, kan vi lære av jordelivets motgang som forbereder oss til evighetens velsignelser”, sa han. “Vi må be. Vi må søke. Vi må spørre. Vi må ha øyne å se med og ører å høre med. Men vi kan bli velsignet på bemerkelsesverdige måter for å få lærdommer som vil velsigne oss nå og for evig.”
Med sin ødeleggende innvirkning på familier over hele verden har covid-19 lært folk å vise større omtanke for andre, sa president Ballard.
“Vi begynner å innse hvor dyrebar vår familie er, hvor dyrebare våre naboer er og hvor dyrebare andre medlemmer av Kirken er”, sa han. “Vi får lærdommer nå som vil gjøre oss til bedre mennesker.”
Og når stormen er over, hva kan vi forvente da? Mer av det samme, sa eldste Uchtdorf. Guds barn i og utenfor Kirken vil fortsette å møte utfordringer.
“Vi lever i en tid da vi trenger å lære”, sa han. Og den viktigste lærdommen vi kan få, er at svaret på kommende utfordringer også er svaret på dagens utfordring: Jesu Kristi evangelium.
Fordi siste dagers hellige har Jesu Kristi gjengitte evangelium, sa eldste Holland, kan de lære å være positive og optimistiske, gjøre sitt beste og ta Herren på ordet da han sa: “La oss med glede gjøre alt som står i vår makt, og måtte vi så bli stående og ha full tillit til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet” (Lære og pakter 123:17).
“Det er mye å glede seg over når vi foredler vår tro, stoler mer på Herren og ser det mirakel som hans befrielse er”, sa eldste Holland.