Sakiusa og Salote Maiwiriwiri

Suva på Fiji

Bilde

Sakiusa and Salote

Jeg kunne nesten ikke tro den fred og lykke jeg fant i familien Maiwiriwiris hjem. Til tross for at to av deres barn dør, lever de sitt liv med glede og hensikt hver dag.

Leslie Nilsson, fotograf

Salote:

To år etter at vår sønn Esa døde av lungekreft, døde vår datter Esalynn av hjernehinnebetennelse. I tempelet følte jeg en sterk tilskyndelse om å snakke med en seniorsøstermisjonær der som også hadde mistet to barn mange år tidligere. Hun sa: “Hvis dere gjør deres hjem til et hellig sted, kan dere føle deres barns nærvær der.”

Det har blitt vårt mål. Alt vi gjør, er for å gjøre hjemmet vårt til et hellig sted. Vi ønsker å føle dem nær oss.

Vi vet ikke hvordan vi skal oppdra barn på den andre siden av sløret. Men hvis vi gjør vårt beste for å leve rettferdig, tror vi de vil føle vår innsats. I våre familieandakter ønsker vi Esa og Esalynn velkommen ved navn.

Når vi har en uoverensstemmelse i hjemmet vårt, prøver vi å løse den raskt. Vi vil at hjemmet vårt i størst mulig grad skal være et hellig sted. Når vi har gjort det, har vi alle følt håp, helbredelse og kjærlighet.

Sakiusa:

Erfaringen med å miste Esa og Esalynn har til syvende og sist gjort familien mer sammensveiset. Vi rådfører oss med våre andre barn. Vi går i tempelet som familie. Vi lever så enkelt som mulig og velger takknemlighet hver dag. Når vi snakker om hva det vil si å være beseglet som familie i tempelet, blir denne beseglingen levende i oss. Og gjennom alt dette føler vi at våre barn er tilstede.

Noe av det første vi gjorde for å gjøre hjemmet helligere, var å begynne å lese Mormons bok hver dag. Først fortalte vi historier fra Mormons bok med bilder for våre yngre barn. Så la vi til videoer. Nå leser vi mer fra Mormons bok. Jeg kan vitne om kraften i Mormons bok.

Jeg kan også vitne om kraften i frelsesplanen. Da vi planla begravelsene for Esa og Esalynn, bestemte vi oss for å avstå fra de omfattende begravelsene som er vanlige i fijiansk kultur. I stedet var min hustru og jeg de eneste som talte, og vi snakket om frelsesplanen. Mange av slektningene våre har siden blitt medlem av Kirken etter å ha hørt disse sannhetene fra begravelsesmøtene.