Misjonæren Faneva
Faneva så ut av vinduet på den travle gaten utenfor huset sitt. Han kunne se folk trekke vogner med grønnsaker, ris, tøy og andre varer som skulle selges. Han kunne høre bilhorn tute og hunder bjeffe. Så hørte han en annen lyd.
“Mamma, noen banker på!” ropte Faneva. Mamma åpnet døren. To unge menn i dress og slips sto utenfor. Faneva hadde aldri sett noen kledd slik i sitt nabolag på Madagaskar før.
“Vi er misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige”, sa en av dem. “Vi underviser folk om Jesus. Kan vi dele et budskap med dere?”
Faneva ble glad da mamma inviterte dem inn. Hele familien samlet seg for å høre om Jesus Kristus og at hans kirke fantes på jorden igjen.
Etter den dagen besøkte misjonærene Fanevas familie mange ganger. De hadde med seg en bok som het Historier fra Mormons bok. Faneva elsket å lese den sammen med familien!
En dag vil jeg bli misjonær og dele Mormons bok med andre, sa Faneva til seg selv.
En annen gang misjonærene kom, lærte de Fanevas familie hvordan de skulle be. Faneva lærte at han kunne snakke med vår himmelske Fader når som helst, hvor som helst.
En dag vil jeg bli misjonær og undervise folk om bønn, tenkte Faneva.
En dag hadde misjonærene et viktig spørsmål.
“Vil dere følge Jesu Kristi eksempel og bli døpt?” spurte en av dem.
Faneva følte seg glad i hjertet. “Ja!” svarte han.
“Ja!” svarte broren og mamma.
Pappa sa at han ikke var klar til å bli døpt ennå. Men det var greit for ham om resten av familien ble døpt. Og det ble de! Faneva ble døpt av en av misjonærene som hadde undervist ham om Jesus.
En dag vil jeg bli misjonær og hjelpe folk å bli døpt, tenkte Faneva.
Noe av det beste med å være medlem av Kirken var å gå i Primær. Faneva elsket aktivitetene og å møte nye venner. Men det han likte aller best, var å synge Primær-sanger. En søndag i Primær sang de sanger om å dele evangeliet med andre.
“Mitt ønske er å være misjonær”, sang Faneva. “Ikke vente enda mange år.”
Jeg kan begynne å gjøre misjonærarbeid nå, innså Faneva. Jeg trenger ikke å vente til en gang i fremtiden!
Fra da av så Faneva etter måter han kunne dele evangeliet med andre på. Han prøvde å være et godt eksempel. Han inviterte folk til kirken. Han hjalp naboene sine. Etter noen år var han gammel nok til å bli med misjonærene for å undervise folk i byen sin. Etter noen år reiste han selv på misjon – og møtte nye mennesker og delte evangeliet med andre, akkurat slik misjonærene hadde gjort med ham.