Ungdom
Da jeg ble beskikket til å tjene i California San Bernardino misjon som heltidsmisjonær, var familien min der sammen med meg. Dette bildet er av meg som klemmer en av brødrene mine etter at jeg ble beskikket. Det har vært en reise for å komme til dette punktet, men jeg er så takknemlig for forandringene jeg har sett i meg selv og i min familie.
I mitt nest siste år på videregående skole havnet jeg i en alvorlig bilulykke. Før det gjorde jeg ganske enkelt ikke de tingene jeg burde. Men etter ulykken endret jeg syn. Livet mitt kunne ha blitt tatt der og da, og jeg ville ikke at det skulle ende slik. Biskopen min hjalp meg å komme på rett vei ved å lese i Mormons bok hver dag og forberede meg til å reise på misjon.
Løping er min idrett, min lidenskap. Etter ulykken var jeg ute for sesongen, og jeg lurte på om jeg i det hele tatt ville løpe igjen. Men jeg vendte meg til Herren, og da jeg gjorde det, fikk jeg en fenomenal sesong året etter. Det var fremdeles vanskeligheter, men det som forandret seg, var at istedenfor å gjøre det for meg selv, gjorde jeg det for Herren.
Bare det å se hvor mange velsignelser som kan komme av evangeliets fylde, var det som forandret meg. Når jeg har fått så mye lykke og glede, ønsker jeg å spre den rundt om i verden. Jeg lengter etter at folk skal få den gleden jeg har hver dag på grunn av evangeliet. Det er derfor jeg er på misjon – for å bidra til å “tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).
Garret W., 18, North Carolina i USA