“Har dere en blå bok med gullbokstaver?”
En stund etter at jeg hadde kastet boken, ble jeg nysgjerrig på hva som sto i den.
Illustrasjon: Greg Newbold
For mange år siden fikk jeg en blå bok med gullbokstaver på omslaget av misjonærer som virket på militærbasen hvor jeg fikk opplæring til jobben min i USAs marine.
Da jeg begynte å lese boken, fortalte noen meg at den var falsk fordi den var kopiert fra Bibelen. Dette fikk meg til å tvile på bokens ekthet, men jeg beholdt den. Jeg leste litt av den, la den i bunnen av skipssekken min og glemte den.
Mer enn et år senere bestemte jeg meg for å tømme skipssekken. Jeg fant boken, men var ikke lenger interessert i den, så jeg kastet den. En stund senere ble jeg imidlertid nysgjerrig på hva som sto i den blå boken med gullbokstaver. Jeg tror nå at denne følelsen kom fra Ånden, “som leder til å gjøre godt” (Lære og pakter 11:12).
I 2005 oppfordret en ny venn meg til å lytte til misjonærene. Først hadde jeg spørsmål og tvil om det de underviste om, men misjonærene var selvsikre og ga svar som ga mening for meg.
Da jeg innså at disse misjonærene var som dem jeg hadde møtt mange år tidligere, spurte jeg dem ivrig: “Har dere en blå bok med gullbokstaver?”
“Ja, det har vi!” svarte en av dem. “Den heter Mormons bok!”
Jeg ble glad for å ha Mormons bok igjen. Faktisk ble jeg så glad at jeg leste den mer enn én gang på mindre enn to uker! Mens jeg leste og ba, fikk jeg vite at den er Guds ord.
Eldste Rubén V. Alliaud i De sytti sa noe på generalkonferansen som angår min erfaring med Mormons bok: “En hvilken som helst leser som gir seg inn på et oppriktig studium av [Mormons bok], i bønnens ånd, [vil ikke] bare lære om Kristus, men de vil begynne å lære fra Kristus. – I særdeleshet hvis de tar beslutningen om å ‘prøve [ordets] kraft’ [Alma 32:5] og ikke forkaster den for tidlig som følge av fordomsfylt mistro utfra det andre har sagt om noe de aldri har lest.”1
Ved å lese Mormons bok, be og stole på Ånden har jeg sett store ting skje i mitt liv.