Han satte meg sammen igjen
Vennen min hørte at jeg var syk og sendte et hjemmelaget puslespill som var laget spesielt for meg.
Illustrasjon: Joshua Dennis
Jeg hadde alltid sett på meg selv som en sunn person. Jeg ble sjokkert da jeg våknet en morgen og følte at brystkassen ble klemt så hardt at den var i ferd med å eksplodere. Jeg ble kjørt på sykehus, men legene fant ikke problemet. De sendte meg hjem, selv om jeg fremdeles hadde uutholdelige smerter. Slik begynte en syv måneder lang ildprøve med legetimer, sykehusopphold og den verste smerten jeg noensinne har følt.
Jeg begynte å bli deprimert. Jeg måtte avslutte studiene mine og flytte inn til mine foreldre igjen. Jeg kunne ikke gå ut med venner. Jeg hadde det for vondt til å gjøre noen av hobbyene mine. Jeg følte at alt jeg brydde meg om – mine ambisjoner, mine relasjoner, mine talenter – var blitt knust, og nå virket bitene av mitt tidligere jeg umulige å sette sammen igjen. Og jeg begynte å lure: Hvordan kunne min himmelske Fader la dette skje med meg? Var han ikke glad i meg?
Etter nok en skuffende og smertefull legetime ønsket jeg bare å krype sammen i fosterstilling og gråte. Men da jeg kom hjem, så jeg noe rart på verandaen: en gammel, fillete skoeske som var dekket av tape og adressert til meg.
Et brev på esken avslørte at pakken kom fra en av vennene mine. Hun hadde hørt at jeg var syk og ønsket å oppmuntre meg. Da jeg åpnet skoesken, oppdaget jeg at den var full av små biter med skumplast. Det var et hjemmelaget puslespill som var laget spesielt for meg.
Da jeg satte sammen puslespillet, begynte jeg å gråte. Puslespillet dannet navnet mitt, omgitt av skjønne, kjærlige og oppmuntrende budskap. Jeg følte at de splintrede bitene av meg selv nå ble satt sammen igjen da jeg satte sammen min venns gave.
Kort tid senere begynte jeg å ta en medisin som reduserte symptomene mine og hjalp legene å stille en diagnose. Jeg hadde en sjelden, men behandlingsbar tilstand, og med riktig medisin kunne jeg vende tilbake til et normalt liv.
Selv da kroppen min ble helbredet, visste jeg at jeg aldri ville glemme det jeg hadde lært. På grunn av min venns gode gave visste jeg at jeg var elsket og at vår himmelske Fader ikke hadde glemt meg. Etter å ha følt meg knust i flere måneder, ble jeg frisk igjen takket være en venns vennlighet og min himmelske Faders kjærlighet.