Hensikten med dåpen min
Før dåpen satt jeg alene og ba om at vennene mine på mirakuløst vis måtte komme.
Illustrasjon: Julia Yellow
Som et barn som bodde i forstedene til Taipei i Taiwan, visste jeg aldri om misjonærene. Så første gang jeg kom i kontakt med dem, ble jeg nysgjerrig på budskapet deres. Det tok ikke lang tid før jeg var ivrig etter å følge deres læresetninger og omsette evangeliet i praksis. Jeg følte at dette var en måte for meg å finne ut om det virkelig finnes en Gud.
I løpet av en måned hadde jeg blitt undervist i evangeliet og budene som blir undervist før dåpen. Jeg fikk fred ved bønn, jeg fikk personlig åpenbaring ved å studere Skriftene, og jeg gikk aldri glipp av et møte i kirken. Jeg bestemte meg for å bli døpt.
Den største utfordringen jeg sto overfor den gangen, var problemer som hadde oppstått i mitt forhold til noen av mine venner fordi de var imot min deltagelse i Kirken. Jeg ba mye om disse problemene, men forholdet vårt syntes bare å bli verre.
Jeg inviterte vennene mine til dåpen, men de ignorerte invitasjonen fullstendig. Jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Før dåpen satt jeg alene på sofaen i møtehusets foajé og ba om at vennene mine på mirakuløst vis måtte komme, slik at jeg kunne fortelle dem om de positive endringene jeg hadde gjort i livet mitt og bevise for dem at jeg tok den rette avgjørelsen ved å bli døpt.
Vennene mine dukket aldri opp, men mens jeg utøste mitt hjerte til Gud, fikk jeg et inntrykk. Jeg følte stor kjærlighet fra min himmelske Fader. Jeg visste at han var der og virkelig hadde lyttet til min bønn.
Jeg ønsket opprinnelig å bli døpt bare på grunn av alle de fantastiske tingene som skjedde i livet mitt, men i det øyeblikket forsto jeg hensikten med dåpen.
Inntrykket jeg fikk, var som om Herrens røst talte kjærlig og direkte til meg og sa: “Du trenger ikke å bevise noe for noen. Du må bare bevise for meg at du er villig til å komme til meg og være trofast mot mitt evangelium resten av livet.”