Våre misjonærer

Evangeliet betyr alt

Av søster Danielle Joyce

Ko Puhanga Tohora te maunga

Ko Otaua te awa

Ko Ngatokimatawhaorua te waka

Ko NgaPuhi te iwi

Ko Ngati Ua te hapu

Ko Pukerata te marae

No Te Awamutu ahau

Ko Schellee raua ko Peter oku maatua

Ko Sister Joyce toku ingoa

Jeg heter søster Joyce og er fra New Zealand. Jeg introduserte meg selv nettopp på maori, som er mitt morsmål. Det er tradisjon at man bør introdusere seg selv på denne måten.

Da jeg var yngre, var det mange ting som hjalp meg utvikle troen min. En av de største påvirkningene, var familien min og hvordan vi levde sammen. Jeg er et femtegenerasjonsmedlem av Kirken. Slekten min har jobbet hardt for å holde seg trofaste fordi de visste om kraften og kunnskapen man kan få ved å gå i Kirken.

Den første i slekten min som sluttet seg til Kirken var Wetekia Te Ruruku. Hun var en matakite; en som hadde syner eller drømmer. Hun hadde et syn da hun var 12 år gammel der hun ble fortalt om en ny religion som snart skulle komme. I 1879 profeterte Kong Tawhiao at “Kirken vår kommer fra Øst – ikke en kirke betalt med penger. Dens misjonærer skal gå to og to. Når de ber, løfter de den høyre hånden mot himmelen. De vil ikke komme for å gå blant europeere, men de vil spise, bo, snakke og være blant oss. Disse kirkene som har allerede kommet er ingenting. Denne kirken vil være din kirke.”

Flere år etter drømmen hennes dro hun i en begravelse hvor hun traff to unge menn. De gjorde det hun hadde drømt om. Hun inviterte dem hjem og ble døpt to måneder senere. For slekten min betyr evangeliet alt.

Så lenge jeg kan huske har vi gått i Kirken. Jeg hadde venner som gikk i Kirken. Valgene vi tok var fokusert på evangeliet. Det var en følelse av trygghet i Kirken. Vi lærte at vi måtte passe på kroppen vår, så vi deltok i mange ulike idretter. Rugby, volleyball, basketball, tennis osv. Vi jobbet hardt på skolen for vi visste at Gud ville at vi skulle lære så mye som mulig. De tingene vi hørte og så på var oppløftende ting, siden det i “Til styrke for ungdom” står at “Musikk påvirker sterkt ditt sinn og din ånd …”

Vi prøvde så godt vi kunne å velge gode venner som kunne hjelpe oss å bli bedre mennesker. Språket vårt var rent. Vi hadde familiens hjemmeaften hver uke. Vi prøvde å lese i Skriftene hver dag. Noen dager strevde vi med det, men vi prøvde i hvert fall. Vi ba alltid sammen. Vi prøvde å være lik Jesus. Vi fortsatte å stole på alt vi hadde lært og vi ville lære mer hver dag. Da jeg var 6 år, døde lillesøsteren min. Da bestemte vi oss for at vi var “all in”. For familien min, betyr evangeliet alt.

Da jeg gikk på videregående skole, deltok jeg i Seminar og var med i Unge kvinners klasser og aktiviteter. Jeg gjorde alt jeg hadde lært. Jeg hadde lest i Mormons bok og jeg ba til Gud hver morgen og hver kveld. Jeg visste at Kirken var sann, men det var en stund jeg følte meg usikker. Jeg etterlevde Visdomsordet. Jeg drakk ikke og røykte ikke. Jeg la meg tidlig og var oppe kl. 5.45 hver dag. Livet mitt var ganske kjedelig.

Det var ikke så mye som skjedde. Jeg var god, ikke kjempeflink, men jeg var ikke dårlig heller.

Så skjedde det et par ting i livet mitt som fikk meg til å lure på hva jeg egentlig ville. I løpet av mitt siste år på videregående skole, da jeg var 16, ble jeg veldig lei meg og deprimert.

Det var vanskelig å stå opp hver dag, og jeg sov hele dagen, nesten hver dag. Moren min visste hva som skjedde, men hun presset meg ikke. Hun hadde bare et par regler jeg måtte følge, og utenom det kunne jeg gjøre som jeg ville.

Jeg måtte bli med i Seminar hver dag
Jeg måtte bli med i kirken og være med på aktiviteter hver uke
Jeg måtte bli med på familiens hjemmeaften, skriftstudium og bønn

Jeg gjorde som mamma sa og det gikk litt bedre, men jeg trengte å føle at Kirken og evangeliet var sant. En dag i september 2017 ba jeg oppriktig til Gud. Jeg visste at Gud hører på folk når de ber. Han hadde svart meg mange ganger før, men denne gangen var det annerledes. Vanligvis får jeg tanker eller ord som ikke er mine. Denne gangen følte jeg en arm rundt skulderen min og den var varm. En fredelig følelse som “trengte inn i selve sjelen” kom over meg. På grunn av denne bønnen er jeg her i dag. For meg, betyr evangeliet alt.

På misjonen min har jeg tjent i to veldig forskjellige land. På New Zealand og i Norge. I Norge har jeg tjent i Tromsø, Ålesund og Fredrikstad. Troen min har utviklet seg mye i de siste 14 månedene.

Siden begynnelsen av misjonen min, har troen min blitt prøvet. Det tok nesten 8 måneder før jeg kom til MTC fra da jeg fikk kallet mitt til Norge. Jeg var den første misjonæren som gjorde ‘Home MTC’ og det var en mild barmhjertighet. På grunn av korona har jeg hatt mange opplevelser som har styrket troen min.

Jeg har hatt anledningen til å lære om forskjellige kulturer. På New Zealand tjente jeg i en tongansk menighet. Tongansk kultur er ganske lik maori-kulturen, men det er flere ulikheter. Det var det samme da jeg tjente i en samoansk menighet. Språket og kulturen var annerledes fra min. Men fordi vi hadde den samme kirkekulturen var det lettere å tjene dem. For de som jeg har tjent med, har evangeliet betydd alt også.

Det er en tale fra generalkonferansen i oktober 2020 som snakker om Kristi kultur. Eldste Jackson sa:

Denne kulturen er forankret i vitnesbyrdet om at vår himmelske Fader finnes, at han er virkelig og elsker hver enkelt av oss individuelt.
Vi har en hensikt her på jorden. Det er en grunn til at vi er her.
Det er ingen anerkjennelse av kaste eller klasse
Vi er Guds barn. Brødre og søstre.
Vi har et ansvar og er ansvarlige for oss selv, hverandre, Kirken og vår verden.
Vi har nestekjærlighet til alle.
Vi er opptatt av våre medmenneskers behov, både timelige og åndelige.
Vi får personlig åpenbaring og inspirasjon.
Vi har en levende profet.
Vi tar vanskelige valg som er riktige, men ikke lett.
Vi lærer og studerer mye slik at vi kan få mer kunnskap.
Vi har tro og håp.
Vi er lydige mot Gud og Hans bud.
Vi ber. Vi tror at Gud svarer og kan hjelpe oss.
Vi inngår pakter (lover Gud ting) og deltar i ordinanser (nadverden).
Vi besøker tempelet ofte.
Vi er ledet av prestedømmet, myndigheten til å handle i Guds navn, Guds kraft til å velsigne sine barn.
Vi ser mirakler som kommer fra Gud ved tro på Hans sønn Jesus Kristus, gjennom sann omvendelse og tilgivelse.
I denne kulturen gjør vi misjonærarbeid fordi sjelens verdi er stor.
I Kristi kultur blir kvinner opphøyet til sin rette og evige status.
Denne kulturen bekrefter familiens hellighet.
Vi har et evig perspektiv med evig fokus og retning.
Vi tjener andre.
Vi leter etter ting av stor og ekte verdi.

Evangeliet har velsignet livet mitt så mye, spesielt når jeg tenker på hvor jeg ville ha vært uten evangeliet. Jeg vil invitere dere alle til å skrive alle velsignelsene dere har fått på grunn av Jesu Kristi evangelium og hvordan dere kan bedre ta del i Kristi kultur.

Jeg lover dere at dere kommer til å se alt Gud har gitt dere fordi det er mange ting. Jeg lover dere at dere vil finne ut hva dere mangler og hvordan dere kan forbedre dere. Evangeliet kan bety alt for oss, fordi vi betyr alt for våre himmelske foreldre og Jesus.