Stein Pedersen 80 år
I januar i år fylte Stein Pedersen 80 år. Det er nok mange i Kirken som kjenner Stein og det er fint å kunne markere en av de vi i dag trygt kan si er blant de som har vært lengst å se i Kirkens møtehus i Norge.
Stein Pedersen ble født 6. januar 1944 som første barn til Georg Pedersen og Sølvi Jensen Mørk. Han vokste opp i etterkrigstiden på Torshov i Oslo sentrum med sin mor, far og sin 6 år yngre bror Terje. Fra han var født har han vært aktiv i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Hans mor Sølvi – som selv ble døpt som 8-åring i 1928 – tok ham med til kirken for å få ham velsignet. Hans far Georg var ikke medlem av Kirken da han ble født og selv om Sølvi ikke var fullt aktiv på den tiden bestemte hun at Stein skulle oppdras i evangeliet slik som hun selv var blitt.
Som sagt, så gjort. Stein ble tatt med i kirken helt fra han var født og da Stein var 4 år gammel ble hans far også døpt. Siden den gang har evangeliet alltid vært en levende og svært sentral del i både Steins liv og oppvekst så vel som i deres familie.
Stein kan fortelle mange historier fra gamle Oslo gren i Osterhaugs gate 27 både om folk, hendelser og praksis fra den tiden.
Han har til dags dato særdeles god hukommelse kombinert med stor interesse for historie og det er i dag ikke mange som husker eller kan fortelle mer om Kirkens historie i Oslo og Norge fra den tiden.
Steins mormor, Mina Mørk, ble døpt sammen med sin mann Jens Jensen Mørk i 1907 da de begge var tidlig i 20 årene og traff misjonærene. Senere det året ble også Jens sin mor og Steins oldemor, Marie Christophersen døpt, slik at Stein er vokst opp som 4. generasjons medlem av Kirken.
Han forteller selv at det var svært vanlig både tidligere og spesielt på 40- og 50-tallet for medlemmer av Kirken å emigrere til USA og Utah. Han husker godt at han stadig var med sine foreldre ned på kaia i Oslo for å vinke farvel til medlemmer på Amerika-båten. Han forteller videre at det var først på 60-tallet at medlemmer i stor grad sluttet å emigrere etter at Europa fikk sine første templer i henholdsvis Sveits i 1955 og England i 1958 og daværende president David O. Mckay underviste at Kirken ønsket at medlemmer skulle bli i sine land for å bygge opp Kirken lokalt.
Stein vokste opp i en relativt liten kjernefamilie, men særdeles stor familie ellers. Hans far Georg var yngst av 13 søsken og hans mor Sølvi var en av 14 fødte barn, I tillegg flyttet man lite på seg på den tiden slik at det var nok av onkler, tanter, fettere og kusiner rundt omkring på Oslo østkant for Stein.
Stein begynte på Rosenhof folkeskole i aug. 1950 og begynte som 8-åring å spille i skolemusikkorpset i 1952 med Axel Carlsson som trompetlærer. Hans far mente at det var ønskelig med ekstra musikkundervisning slik at Stein gikk på Musikkonservatoriet for trompetundervisning med Harry Kvebæk som lærer i 1955-58 og mottok også orgelundervisning på samme sted 1958-60 med Signe Lindemann som lærer.
Som 80-åring holder han fremdeles høyt nivå på sin trompet og hans kone Gullaug fortalte deres barn at Stein i høyeste grad kunne valgt musikk som levevei og levet av å spille trompet som profesjonell musiker.
Men han tok tidlig et valg hvor han mente at det ikke var et riktig liv for ham og valgte å prioritere en mer normal og forutsigbar arbeidstid av hensyn til framtidig familie.
Derimot har han i alle år vært aktiv med sin trompet og i tillegg til utallige framføringer i Kirken har han spilt i Torshov storband, Tempo janitsjar, Hersleb ungdomskorps og Lillestrøm byorkester.
Høsten 1962 traff 18-årige Stein 17-årige Gullaug Fjeldbu fra Hamar i kirken i Oslo. Hun var døpt 2 år tidligere og de forlovet seg St. Hansaften 1964 og giftet seg 26. juni 1965.
Samme år begynte Stein å jobbe for SAS og han avtjente sin verneplikt i HMKG musikkorps januar 1966-januar 1967. Stein og Gullaug flyttet som nygifte inn i en gammel villa som Kirken eide på Lysaker som de fikk leie en etasje i.
Stein og Gullaug fikk 5 barn – Stein Håvard ble født i 1966 og Øystein i 1968. I 1968 fikk de kjøpt leilighet i de nybyggede blokkene i drabantbyen Haugenstua og flyttet dit. Tonje ble født i 1972, Ingvild i 1975 og Mina ble født i 1982 etter at familien flyttet til Skjetten på Romerike i 1981.
Stein var alltid sentral i Kirken i Oslo. Han var rådgiver til grenspresident Oddvar Eide i Oslo 1. gren på tidlig 70-tallet og ble selv kalt som den neste grenspresident i samme gren.
Da eldste Thomas S. Monson fra De tolv apostlers quorum besøkte Oslo i 1977 for å organisere Oslo stav som den første stav i Norge i sammen med eldste Joseph B. Wirthlin fra De sytti ble Stein kalt som første rådgiver i stavspresidentskapet. Han arbeidet sammen med stavspresident Osvald Bjareng i 9 år fram til Stein selv ble kalt til stavspresident i 1986. Han virket selv i 9 år fram til han ble avløst i 1995 og ble deretter kalt som den første områdesytti i Norge. Han virket som dette fram til han ble avløst i 2000.
Stein kan fortelle selv at han aldri kan huske at han ikke har hatt en sterk tro på Gud, Jesus Kristus og det gjenopprettede evangelium. Det har bestandig vært en svært viktig, sentral og avgjørende del av hans liv og overbevisning. Han kan fortelle at han ikke kan si at det var en hendelse eller spesiell opplevelse som gjorde slik at han fikk sitt vitnesbyrd. Han har alltid visst at det var sant – helt fra han var barn og senere ungdom.
Gullaug og Stein har alltid hatt et svært nært og kjært forhold til Herrens tempel og de har helt siden de giftet seg både ofte og regelmessig reist til tempelet ̶ først til London tempel, deretter Stockholm tempel. Stein finner spesielt stor glede i å tilbringe mye tid i et av Herrens templer, spesielt etter at hans kjære Gullaug gikk bort i 2017.
Han reiser dit så ofte han kan og har tjent i Stockholm tempel i flere lengre perioder de siste årene.
Det er verdt å bemerke noen sentrale kjennetegn ved Stein når vi nå markerer hans 80 år i livet. Selv vil han nok trekke fram sitt levende, personlige, sterke og vedvarende vitnesbyrd om Gud Faderen, Hans Sønn Jesus Kristus, profeten Joseph Smith og det gjenopprettede evangelium. Ved siden av dette er det tydelig at hans familie er det som står ham nærmest. Men vi som er rundt ham vil nok også bemerke og sette pris på hans store engasjement i mennesker rundt seg, hans store kunnskap om evangeliets prinsipper og lære, hans enorme erfaring inkludert kjennskap til og hukommelse om Kirkens historie både generelt, men ikke minst lokalt her i Norge. Han har gjennom mange år og sin væremåte et enormt nettverk og de aller fleste vil nok si at de har et forhold til Stein i en eller annen form.