Kapittel 11

Åpenbaring fra Gud til hans barn

Vår himmelske Fader veileder oss enkeltvis og som kirke gjennom Den hellige ånd.

Fra George Albert Smiths liv

For å forklare hvor viktig åpenbaring er for å veilede Kirken, fortalte George Albert Smith om noe han opplevde under en flytur fra Los Angeles, California til Salt Lake City, Utah:

«Nær Milford, Utah fløy vi plutselig inn i kanskje den tetteste tåken jeg noensinne har sett. Jeg prøvde å se ut av flyvinduet, men kunne ikke se noe som helst gjennom tåken. Ikke en ting var å se i noen retning utenfor flyet.

Jeg visste at vi nærmet oss fjellene i en hastighet på rundt 5 kilometer i minuttet, og at vi var nødt til å passere over dem for å komme til Saltsjødalen. Jeg ble bekymret og tenkte: ”Hvordan kan piloten finne veien når han ikke kan se noe?” Han hadde kompass, men flyet kunne drive ut av kurs. Han hadde instrumenter som fortalte ham høyden over havet, men det var umulig for ham å vite hvor langt vi var fra bakken. Jeg tenkte kanskje han kunne fly høyt nok til å gå klar av fjellene mellom oss og Saltsjødalen, og prøve å finne flyplassen ut fra de blinkende lysene om vi kom nær nok, men det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg tenkte på faren ved å komme ut av kurs og bomme på lysene og flyplassen.

I min engstelse gikk jeg frem til piloten og annenpiloten for å se hvordan det gikk med dem. Det var umulig for meg å vite om vi var 100 fot, 1000 fot eller 10 000 fot over bakken, og jeg ante ikke hvordan de kunne vite det, annet enn anslagsvis. Jeg la merke til at piloten hadde en liten innretning over øret, omtrent som de sentralbordbetjenter bruker. Jeg spurte annenpiloten hvordan de kunne vite om vi fløy i riktig retning eller om vi var ute av kurs. Han svarte: ”Når vi ikke kan se, styrer vi etter radiostrålen.”

”Hva er det?” spurte jeg. Han forklarte at strålen kunne sammenlignes med en elektrisk motorvei mellom to punkter, og i vårt tilfelle var punktene Milford og Salt Lake City. Han sa at innretningen over pilotens øre virket slik at når flyet fulgte strålen, hørte han en lav summing, men hvis flyet vek av til høyre eller venstre, ville lyden forandre seg og piloten bli advart med en klikking som minnet om klikket fra en telegrafnøkkel. Hvis han … styrte flyet tilbake på strålen, eller motorveien, til den trygge kurs, forsvant klikkingen, og summingen begynte igjen. Hvis vi bare fulgte strålen, ville vi komme trygt frem til bestemmelsesstedet.

Jeg satte meg i setet mitt igjen, trygt forvisset om at selv om vi var innhyllet i tåke og mørke, og vi hverken kunne se eller føle hvor vi var, mottok piloten kontinuerlig informasjon om at vi var på rett vei, og han visste at vi snart ville komme til bestemmelsesstedet. Noen minutter senere kjente jeg at flyet startet nedstigningen. Vi hadde passert over fjelltoppene og nærmet oss flyplassen. Da vi var nesten nede, kunne vi se de sterke lysene på flyplassen som viste hvor vi skulle lande, og flyet og dets dyrebare last tok bakken like mykt som en måke lander i vannet. Sakte, men sikkert stoppet flyet, og vi forlot transportmiddelet vårt og kom ned på bakken, glade for å være hjemme igjen …

Jeg har ofte tenkt på den lærdom jeg fikk på det flyet, og har anvendt den på erfaringer jeg har hatt i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige …

Herren har ikke bare gitt oss de råd som allerede er nedtegnet i Skriftene til veiledning, men han har også satt en leder i denne Kirken, en av hans sønner som har blitt utvalgt, ordinert og beskikket som president. Han er vår pilot, og han vil bli ledet av en røst som vil gjøre ham i stand til å lede oss på den vei vi skulle gå. Hvis vi er kloke, vil vi ikke dømme ham, men med glede respektere ham i hans stilling så lenge Herren oppholder ham.»

President Smith brukte også sin opplevelse på flyet til å illustrere at vi alle kan motta åpenbaring til veiledning for vårt eget liv hvis vi er verdige:

«Hvis vi lever slik vi vet vi skulle, er vi berettiget til å motta den stille, lave røst som gjør oss oppmerksomme på farer, bekrefter at dette er den trygge vei og oppmuntrer oss til å vandre på den… Hvis vi gjør noe galt, vil røsten hviske til oss: ”Vend om, du har gjort en feil. Du har ikke fulgt din himmelske Faders råd.” Vend om fra deres gale valg mens det ennå er tid, for hvis dere går for langt bort fra den rette vei, vil dere ikke lenger høre røsten, og dere kan ha gått dere fullstendig vill …

Mitt råd til dere er å motta Guds ånd og holde på den, og den eneste måten å holde på den er å leve nær ham ved å holde hans bud. … Lytt til den stille hvisken som alltid, hvis dere er verdige, vil lede dere på en vei som innebærer evig lykke.»¹ [Se forslag 1 på side 114.]

George Albert Smiths læresetninger

Gud tilkjennegir seg for sine barn i vår tid, akkurat slik han har gjort i tidligere tider.

For et privilegium det er å få leve i en tid da vi vet at Gud lever, da vi vet at Jesus Kristus er verdens Frelser og vår Forløser, og da vi vet at Herren fortsetter å tilkjennegi seg for sine barn som har forberedt seg til å motta hans velsignelser! Jeg ser ut over en stor forsamling i dag [på et generalkonferansemøte], og de fleste av dem nyter godt av Den allmektiges inspirasjon, og når de ber, ber de til sin Fader i himmelen i visshet om at deres bønner vil bli besvart med velsignelser over deres hode… Vi vet at det er en Gud i himmelen, at han er vår Fader, at han er interessert i vårt liv og at han har vært det siden verden ble skapt, da hans første barn ble satt på jorden.²

Forskjellen mellom denne store Kirken og alle andre kirker siden begynnelsen, har vært at vi tror på guddommelig åpenbaring. Vi tror at vår Fader taler til mennesker i dag slik han har gjort helt siden Adams tid. Vi tror og vi vet – på en måte som overgår ren tro – at vår Fader har holdt sin hånd over denne verden for å frelse menneskenes barn.³

Det er ikke bare fordi vi tror på disse bøkene [Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle] at vi anses som et eiendommelig folk, men også fordi vi har en sikker tro på at vår Fader i himmelen har talt i vår egen tid. Vi vet faktisk at det går an å kommunisere med himmelen. Vi tror at Jehova har de samme følelser for oss og den samme innflytelse over oss som han hadde over sine barn som levde i denne verden i tidligere tider.

For de vantro har medlemmer av Jesu Kristi Kirke til alle tider vært betraktet som et eiendommelig folk. Når Herren har talt gjennom sine tjenere, har det til forskjellige tider vært mange i verden som har sagt: «Jeg tror ikke på åpenbaring.» Vår tid er intet unntak til denne regelen. De tusener, ja, millioner av vår Faders barn som lever på jorden, gjentar bare historiens gang når de fornekter at Gud igjen har åpenbart sin vilje til menneskene, og sier at de ikke har noe behov for ytterligere åpenbaring.⁴

Vi tror ikke at himmelen er lukket over våre hoder, men at den samme Fader som elsket og verdsatte Israels barn, elsker og verdsetter oss. Vi tror at vi har like stort behov for vår himmelske Faders veiledning i vårt liv som de hadde. Vi vet at forseglingen er brutt i den tid vi nå lever i, og Gud har igjen talt fra himmelen.⁵ [Se forslag 2 på side 114.]

Herren veileder sitt folk gjennom åpenbaring til Kirkens president.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert etter direkte befaling fra vår himmelske Fader. Denne Kirken ble grunnlagt på åpenbaringens klippe, og ved åpenbaring har den blitt ledet.⁶

I vår tid er det unikt å tilhøre en kirke hvor medlemmene tror at Herren taler gjennom deres ledere. Når vi blir undervist av denne Kirkens president, tror vi at han forteller oss hva Herren ønsker av oss. For oss er det noe mer enn bare et menneskes råd. Vi tror på det, det får oss til å granske vår sjel, og vi blir motivert til å fornye vår beslutning om å være slik Gud ønsker at vi skal være.⁷

Vi har hatt villedede sjeler i Kirken som i sin uvitenhet har gått imot råd fra [Kirkens president], uten å innse at de gikk imot Herren, og de har falt ut i mørke og sorg, og medmindre de omvender seg, vil de ikke finne en plass i det celestiale rike.

La oss huske at denne Kirkens president er offisielt utpekt som Kirkens pilot her i jordelivet, og representerer himmelens og jordens Mester.⁸

Når en mann har kommet til en eller flere personer, slik de noen ganger har gjort for å fremme seg selv, og sagt: «Jeg har hatt en drøm, og her er det Herren ønsker at vi skal gjøre», kan dere være sikre på at de ikke er på Herrens side. Drømmer og syner og åpenbaringer fra Gud til menneskene har alltid kommet gjennom hans rettmessig utnevnte tjener. Dere kan få drømmer og tilkjennegivelser for egen trøst eller egen oppbyggelse, men dere vil ikke få dem for Kirken… Vi trenger ikke å bli bedratt.⁹

Min sjel er fylt av takknemlighet over vissheten om at hvis vi fortsetter vårt medlemskap i Kirken, har vi en pilot som kan veien, og hvis vi vil følge hans veiledning, … vil vi unngå de åndelige ulykker som verden rammes av. Vi vil gå omkring og gjøre vel, velsigne menneskeheten og fryde oss over samværet med våre kjære.¹⁰ [Se forslag 3 på side 114.]

Vi er alle berettiget til personlig inspirasjon fra Den hellige ånd hvis vi holder budene.

Jeg har tro på dere, mine brødre og søstre… Dere er berettiget til den samme kunnskap som han som presiderer over Kirken. Dere er berettiget til den samme inspirasjon som strømmer til dem Gud har latt bli ordinert til sine ledere. Dere er berettiget til Åndens inspirasjon og kunnskapen om at Han er deres Fader, og når jeg sier «dere», mener jeg alle som har adlydt vår Faders bud og har fått del i den gode innflytelse av Herrens ånd i Kristi kirke… Vi er alle berettiget til Herrens inspirasjon i forhold til den grad vi lever et gudfryktig liv.¹¹

Dra hvor du vil, og du vil ikke finne noen annen gruppe samlet hvor hver enkelt har tro på Gud. Dersom vi spurte hvor mange av dere som har et vitnesbyrd, ikke en tro fordi en annen har sagt det, men hvor mange av dere som er sikre på at dette er Guds verk, at Jesus er Kristus, at vi lever evig, at Joseph Smith var den levende Guds profet, ville dere svare at dere har dette vitnesbyrd som holder dere oppe og styrker dere og gir dere tilfredsstillelse på deres vei i denne verden …

… Jeg fant som gutt ut at dette er Herrens verk. Jeg ble klar over at det finnes levende profeter på jorden. Jeg lærte at Den allmektiges inspirasjon ville påvirke dem som levde slik at de kunne motta den, og at vi derfor ikke er avhengige av en eller to eller et halvt dusin personer. Det finnes tusenvis av medlemmer av denne kirke som vet – og det har ingenting med en fantasiforestilling å gjøre – de vet at Gud lever og at Jesus er Kristus og at vi er Guds barn.¹²

Dere behøver ikke bare sette deres lit til historien eller noe menneskes læresetninger for å kunne vite at dette er Herrens verk. Dere har fått denne visshet brent inn i deres sjel ved Den hellige ånds gave. Det finnes ingen tvil i deres sinn når det gjelder deres opphav eller hvor dere vil gå hen når dette liv er omme, dersom dere bare er tro mot den tillit som er vist dere.¹³

Et vitnesbyrd er ikke noe som en annen kan gi oss. Overbevisningen kommer fra vår himmelske Fader.¹⁴

Jeg står her i dag dypt takknemlig for den kunnskap som har blitt meg til del. Jeg er takknemlig for at jeg ikke er avhengig av en annen person for mitt vitnesbyrd. Jeg er naturligvis takknemlig for den oppmuntring jeg får av andre som er i besittelse av lys og sannhet, og som gir oppmuntring ved sitt rettskafne liv, men jeg er ikke avhengig av noen av dem for å ha visshet om at Gud lever, at Jesus er menneskehetens Forløser og at Joseph Smith er en Herrens profet. Disse tingene vet jeg selv.

… Jeg fryder meg over å kunne vitne om at jeg vet at evangeliet er sant, og jeg takker min himmelske Fader av hele min sjel for at han har åpenbart dette for meg.¹⁵

Av alle de velsignelser som har blitt meg til del i livet, er den mest verdifulle kunnskapen at Gud lever og at dette er hans verk, for dette innbefatter alle andre velsignelser jeg kan håpe å oppnå i dette liv eller i det neste liv.¹⁶ [Se forslag 4 på side 114.]

Den hellige ånd er en sikker veiviser på veien gjennom jordelivet.

[Guds] ånds veiledning … er en trygg veiviser på veien gjennom jordelivet og en sikker forberedelse til å motta et hjem i hans celestiale rike.¹⁷

Vi leser i Job at det er ånd i mennesket, og Den allmektiges inspirasjon gir ham forstand [se Job 32:8]. Hvis vi holder Guds bud, har vi krav på denne inspirasjon, og hvis vi lever slik Guds sønner skulle leve, vil vi få denne inspirasjonen, og ingen kan forhindre det, og resultatet vil bli vår egen fysiske, mentale og moralske utvikling i jordelivet, samt fortsatt utvikling gjennom evighetens tidsaldre.¹⁸

Herrens ånds veiledning er et middel mot tretthet, … mot frykt og alt det som noen ganger tar overhånd over oss i livet.¹⁹

Da Frelserens disipler var sammen med ham, beundret de ham selv om de ikke visste hvor stor han egentlig var, men ikke før Den hellige ånds kraft kom over dem, ikke før de hadde mottatt dåpen med ild, var de i stand til å møte de problemer og utholde de forfølgelser som nesten gjorde livet uutholdelig. Da Den allmektiges inspirasjon ga dem forstand, visste de at de levde et evig liv, og dersom de viste seg trofaste, visste de at når de nedla sitt legeme i døden, ville de bli oppreist fra graven til herlighet og udødelighet.

Dette var resultatet av Guds ånds inspirasjon som kom over dem, Den allmektiges inspirasjon som ga dem forstand …

Jeg ber om at den Ånd som holder oss på sannhetens og rettferdighetens vei, må være hos oss, og jeg ber om at det ønske som kommer ved vår himmelske Faders inspirasjon, må lede oss på livets vei.²⁰

Når livets arbeid er fullført, måtte vi da vite at vi har lyttet til den stille, lave røst som alltid leder oss på rettferdighetens vei, og vite at dette innebærer at døren til det celestiale rike står åpen for oss, for oss selv og våre kjære, så vi kan gå fremover gjennom alle tider, … lykkelige i all evighet.²¹ [Se forslag 5 på side 115.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Mens du leser «Fra George Albert Smiths liv» (side 107–9), skulle du overveie hvordan president Smiths analogi kan anvendes på vår reise gjennom jordelivet. Hva kan tåken, radiostrålen og den klikkende lyden symbolisere? Hvordan har Herren advart deg mot fare og hjulpet deg å holde deg på veien til evig liv?
På side 109–10 erklærer president Smith at åpenbaring er like nødvendig i dag som den var på bibelsk tid. Hvordan vil du svare noen som sier at åpenbaringene i Skriftene er tilstrekkelige for vår tid? Hvilke erfaringer har lært deg at vår himmelske Fader «er interessert i vårt liv»?
Gjennomgå den delen som begynner på side 110. Hvordan har du fått visshet om at profetens råd kommer fra Herren og er «mer enn bare et menneskes råd»? (side 110). Hvordan kan personlig åpenbaring hjelpe deg å akseptere og anvende åpenbaringer som gis gjennom profeten?
Mens du studerer den delen som begynner på side 111, skulle du tenke på hvordan du fikk et vitnesbyrd om evangeliet. Hvordan hjalp andres vitnesbyrd deg? Hva gjorde du for selv å få vite at det er sant?
I siste del av læresetninger (side 113–14), skulle du se etter ord og uttrykk som beskriver hvordan Den hellige ånd kan hjelpe oss. Overvei hva du kan gjøre for oftere å være verdig til Den hellige ånds veiledning.

Aktuelle skriftsteder: Johannes 15:26; 1 Nephi 10:17–19; 2 Nephi 32:5; Moroni 10:3–5; Lære og pakter 1:38; 42:61; 76:5–10; 9. trosartikkel

Hjelp til undervisningen: «Bli ikke bekymret hvis klassen er taus noen sekunder etter at du har stilt et spørsmål. Besvar ikke ditt eget spørsmål, men la elevene få tid til å tenke ut et svar. En svært lang taushet kan imidlertid tyde på at de ikke forstår spørsmålet, og at du må formulere det på nytt» (Undervisning, intet større kall, 69).

George Albert Smith og hans hustru Lucy. President Smith brukte noe han opplevde på et fly, til å undervise om viktigheten av åpenbaring.

«Vi er alle berettiget til Herrens inspirasjon i forhold til den grad vi lever et godt liv.»