Kapittel 5

Det hellige prestedømme – til velsignelse for Guds barn

Prestedømmet er myndighet fra Gud. De som bærer prestedømmet, må være verdige og bruke det til å velsigne andre.

Fra George Albert Smiths liv

Under prestedømsmøtet på generalkonferansen 2. oktober 1948, sa president George Albert Smith:

«Jeg lurer noen ganger på om vi som fedre tar oss tid til å forklare for våre gutter hvilken alvorlig forpliktelse en gutt påtar seg når han blir diakon. Jeg lurer på om faren, når gutten er ordinert som diakon, lar ham føle at han har noe av evig betydning …

Jeg husker det som om det var i går, da John Tingey la sine hender på mitt hode og ordinerte meg til diakon. Det som skulle skje, og dets betydning, ble fremlagt for meg på en slik måte at jeg følte at det var en stor ære. Dette var til velsignelse for meg, og etter en tid mottok jeg andre ordinasjoner. Men i hvert tilfelle ble det lagt en grunnvoll i mitt sinn ved at jeg skjønte at dette var en mulighet til enda en velsignelse.»¹

I samme tale forklarte president Smith at en av velsignelsene som følger av å bli ordinert til prestedømmet, er muligheten til å velsigne andre. Som et eksempel fortalte han om en innflytelsesrik prestedømsbærer – en hjemmelærer – fra hans ungdom:

«Rodney Badger var lærer i min fars hjem i mange år, og han var en god mann. Hver gang han kom, satte familien seg ned sammen, og han stilte oss spørsmål og fortalte oss det han mente vi trengte å forstå. Jeg kan love dere at når han kom inn i vårt hjem, hadde han med seg Herrens ånd. Og da han dro, følte vi at vi hadde hatt besøk av en Herrens tjener.»²

President Smith avsluttet med å uttrykke sitt ønske om at prestedømsbærere som betjener medlemmene i sine menigheter og staver, «ikke må gå glipp av en eneste mulighet til å oppmuntre og utvikle dem og hjelpe dem å bli det vår Fader ønsker at de skal bli».³ [Se forslag 1 på side 51.]

George Albert Smiths læresetninger

Jesus Kristus gjenga guddommelig myndighet til jorden under sitt jordiske virke.

Da Frelseren kom i tidenes midte, fant han den store by Jerusalem full av ugudelighet. Innbyggerne der levde slik at de hadde mistet guddommelig myndighet, så [Gud] sendte sin Sønn til verden og opprettet igjen en kirke som var i besittelse av guddommelig myndighet… Det fantes personer i hans slektslinje som var gode mennesker, … og det fantes andre som fremdeles forrettet i prestedømmet, men det var nødvendig for Frelseren å komme for å gjengi guddommelig myndighet …

… Da han innledet sin tjenestegjerning, kalte han ikke konger, regenter, prester og andre myndighetspersoner til å hjelpe seg. Han kalte enkle fiskere, og resultatet var at han samlet menn rundt seg som kunne bli undervist, og ikke menn som ikke ville tro på ham. Han organiserte en kirke under vår himmelske Faders ledelse. Han overdro guddommelig myndighet til sine medtjenere og instruerte dem i hva de skulle gjøre… Han hadde guddommelig myndighet, og de rettferdige anerkjente ham som Guds Sønn. Noen mener han bare var et godt menneske. Vi tror ikke at han bare kom til jorden for å lære folk hva de skulle gjøre, men for å overdra til sine medarbeidere guddommelig myndighet til å forrette hans kirkes ordinanser…

På Frelserens tid var han den presiderende autoritet. Nest etter ham kom et quorum av tolv menn, utvalgt av ham. Da han døde, ble De tolvs quorum Kirkens ledere. De var ikke bare en gruppe vanlige menn som kalte seg disipler, men et quorum av tolv menn som var i besittelse av guddommelig myndighet og de hadde mottatt den fra Jesus Kristus.⁴ [Se forslag 2 på side 51.]

Prestedømmet ble gjengitt i vår tid av menn som hadde det i fordums tid.

Det er nedtegnet og velkjent i himmelen og på jorden at mange trosbekjennelser og trosretninger vokste frem etter at [Jesus Kristus] forlot jorden, og kirkesamfunnene vokste i antall på jorden, helt til vår kjære profet Joseph Smith kom, da det fantes mange trosretninger. Det var mange som påberopte seg å være i besittelse av guddommelig myndighet, og jeg tror noen av dem trodde at de hadde mottatt den …

Da tiden kom, og verden hadde mistet prestedømmets myndighet, kalte Herren en ydmyk gutt og ga ham en himmelsk tilkjennegivelse og talte til ham, fortalte ham hva han skulle gjøre og sendte andre sendebud og himmelske personer fra tid til annen, noe som førte frem til organiseringen av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og denne kirken ble gitt guddommelig myndighet …

Mens Joseph Smith var en ung mann, befalte Herren ham å oversette Mormons bok. Ved en anledning, mens Joseph og Oliver Cowdery oversatte, sendte Herren en hellig person for å besvare deres spørsmål angående dåp. Hvem var det som kom? Døperen Johannes, som hadde Det aronske prestedømme. Hvor kom han fra? Han kom fra himmelen… Han viste seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery som en strålende oppstanden person. Han kom etter befaling fra vår himmelske Fader for å overdra Det aronske p restedømme til Joseph og Oliver, for det fantes ikke på jorden. Det var nødvendig at himlene ble åpnet og at en mann som hadde hatt prestedømmet, og som fremdeles hadde det, skulle komme og overdra det.

Deretter kom Peter, Jakob og Johannes, som hadde Det melkisedekske prestedømme, og overdro dette prestedømme til Joseph og Oliver, og Herren befalte at Kirken skulle organiseres med et presidentskap bestående av en president og to rådgivere, et quorum av tolv apostler, en patriark, høyprester, syttier, eldster, prester, lærere og diakoner. Når det gjaldt myndighet, var dette den samme organisasjonsform som fantes i oldtidens kirke.⁵

Den samme myndighet som [Joseph Smith] hadde, har blitt overdratt til deres sønner, og vår himmelske Fader vil kreve av dem at de forretter i evangeliets ordinanser. Det ansvar som ble pålagt Joseph Smith, gikk ikke tapt da han forlot denne jorden. Det har falt på andre skuldre. Vår himmelske Fader har fra tid til annen oppreist personer som har hatt myndighet til å tale i hans navn, til å forrette i evangeliets ordinanser og til å velsigne menneskenes barn. De har delt denne æren med dere og med deres barn.⁶

Jeg er takknemlig for at Herren igjen har åpenbart sitt evangelium i vår tid. Faderen og Sønnen viste seg. Menn som tidligere hadde hatt prestedømmet, kom og overdro dette prestedømme til ydmyke menn, og disse ble i sin tur befalt å overdra det til andre. Slik er evangeliet og prestedømmet gjort tilgjengelig for alle som vil gjøre seg kvalifisert til å motta det, og dette er Herrens måte.⁷

Dere som bærer prestedømmet, har en bemerkelsesverdig misjon å utføre. Dere har fått overdratt guddommelig myndighet. Dere fikk ikke deres rett til å forkynne og undervise i evangeliet og forrette i dets ordinanser som følge av å ha gjennomgått opplæring ved en utdannelsesinstitusjon. Dere fikk deres myndighet fra menn som Gud hadde gitt fullmakt til å virke som hans tjenere, og den ble overdratt til dere av dem som mottok den direkte fra Jesus Kristus, vår Herre.⁸ [Se forslag 3 på side 51.]

Guds makt og myndighet er bare å finne i hans sanne kirke.

Noen har spurt meg: «Hvorfor trenger vi deres kirke mer enn vi trenger en annen?» Jeg har på en taktfull måte forsøkt å forklare forskjellen. En hvilken som helst organisasjon kan komme sammen til gudsdyrkelse, men dette gir dem ikke guddommelig myndighet. Enhver gruppe av kirkesamfunn kan gå sammen og organisere en felles kirke i lokalsamfunnet. Dette overdrar ikke guddommelig myndighet. Mennesker kan forene seg for gode formål, men myndighet fra vår himmelske Fader kan bare mottas på hans måte, og hans måte i tidligere tider var å kalle og ordinere menn og beskikke dem til arbeidet. Det samme gjelder i vår tid …

Folk skulle forstå at de ikke mottar guddommelig myndighet bare fordi de bøyer seg for Herren i bønn. De mottar ikke guddommelig myndighet ved å rette seg etter betingelser i form av ærlighet, dyd, sannhet osv… Det er ikke nok at vi ber eller går i kirken. Det er nødvendig at vi er i besittelse av guddommelig myndighet, og det er vår påstand om at vi har denne myndighet som har påført denne kirke mye av den forfølgelse som har fulgt den fra begynnelsen. Men det er sannheten, og mange av vår Faders barn begynner å se virkningen av at vi har guddommelig myndighet i denne kirken. De ser hvilken utvikling som har skjedd i menns og kvinners liv.⁹ [Se forslag 4 på side 51.]

Jeg ønsker personlig ikke å være kjent for å finne feil og kritisere dem som tilhører verdens ulike trosretninger. Jeg er takknemlig for at så mange av dem er gode menn og kvinner som tror på Ham og tjener Gud med det lys de har, men det faktum står fast at vår Fader har opprettet sin kirke i denne verden. Han har overdratt sin myndighet til mennesker i vår tid, og det finnes ingen annen myndighet i verden som han vil anerkjenne, enn den han selv har innstiftet.¹⁰ [Se forslag 5 på side 52.]

Prestedømsordinanser er helt nødvendige for at vi skal kunne komme inn i det celestiale rike.

Om vi var som alle andre trosretninger, kunne vi søke Herren og motta hans velsignelser, for ethvert menneske som gjør godt i verden, mottar en velsignelse. Vi kunne hatt alle de viktigste dyder og gjort dem til våre egne, men uten Guds kraft og Det hellige prestedømmes myndighet er det umulig for mennesker å oppnå det celestiale rike.¹¹

Den eneste plan som vil forberede mennesker for det celestiale rike, er den plan som er gitt av Jesus Kristus, vår Herre, og den eneste myndighet som vil gjøre mennesker kvalifisert til å undervise og forrette i evangeliets ordinanser på riktig måte, er Jesu Kristi, vår Herres myndighet.¹²

Joseph Smith jr. ble kalt av Gud til å være hans profet, og gjennom ham ble Det hellige melkisedekske prestedømme gjengitt til jorden, som er Guds kraft delegert til mennesker for å handle i hans navn. Gjennom dette prestedømme blir enhver ordinans i vår Herre Jesu Kristi evangelium som er nødvendig for menneskenes barns frelse, forrettet ved myndighet.¹³

Hvordan ville det påvirke oss om vi måtte gi avkall på den myndighet som Gud har overdratt til oss? Det ville ha betydd at dørene til det celestiale rike var lukket for oss. Det ville ha betydd at den største velsignelse som jeg har blitt lært å se frem til siden jeg var barn, ikke ville ha blitt oppnådd… Samværet med mine nære og kjære, … som er nesten like viktige for meg som selve livet, kunne ikke ha funnet sted i det celestiale rike.¹⁴

Prestedømmet … er en velsignelse som, hvis vi er trofaste, vil åpne dørene til det celestiale rike og gi oss en plass der hvor vi kan bo i all evighet. Ta ikke lett på denne uvurderlige velsignelse.¹⁵ [Se forslag 6 på side 52.]

Prestedømsbærere har ansvar for å leve eksemplarisk og bruke prestedømmet til å velsigne andre.

Hvor skjønt det er å tenke på at menn som er verdige, kan motta prestedømmet, og ved den myndighet som er gitt dem, utføre så mange ting som er til velsignelse for Faderens andre barn.¹⁶

Man kan ikke gå ut i verden til noen annen kirke og finne … menn som innehar guddommelig myndighet. Glem ikke dette. Dere tilhører en utsøkt gruppe menn … som har fått lagt hender på sitt hode og mottatt guddommelig myndighet, og derfor er dere partnere med himmelens og jordens Mester. Jeg mener ikke at dere ikke kan le, smile og nyte livet, men jeg mener at alle skulle føle dypt i sin sjel at «jeg er min brors vokter. Jeg har fått myndighet fra Jesus Kristus – jeg bærer Det hellige prestedømme.» Hvis vi gjør dette, tar vi ikke lett på hellige ting slik noen tidligere har gjort.¹⁷

Det faktum at de bærer prestedømmet, vil bli til fordømmelse for mange på grunn av måten de har behandlet det på, fordi de har sett på det som noe helt ordinært.¹⁸

Noen tror at fordi de har prestedømmet, gir dette dem rett til å oppføre seg på en spesiell måte i sitt hjem. Jeg kan love at dere menn som bærer prestedømmet, aldri vil komme inn i det celestiale rike medmindre dere hedrer deres hustru og barn og underviser dem og gir dem de velsignelser som dere ønsker for dere selv.¹⁹

Vår himmelske Faders myndighet finnes på jorden til velsignelse for menneskene, ikke for å gjøre dem som mottar denne myndighet; arrogante, men for å gjøre dem ydmyke ikke for at de som har fått spesielle privilegier, skal føle at de er bedre enn andre, men for å gjøre oss ydmyke i vår sjel, så vi har en bønn i hjertet og er omtenksomme overfor alle mennesker i alt vi gjør, og dermed ved vår rettskafne livsførsel er et eksempel på det som vår himmelske Fader ønsker at vi skal forkynne.²⁰

Å være medlem av Kirken og bære prestedømmet vil ikke hjelpe oss det minste dersom vi ikke er verdige. Herren har sagt at enhver velsignelse vi ønsker oss, er betinget av lydighet til hans bud. Vi kan narre våre naboer, og vi kan kanskje narre oss selv med den tanke at vi klarer oss bra, men medmindre vi holder vår himmelske Faders bud, medmindre vi verdig bærer dette hellige prestedømme som er så dyrebart, vil vi ikke finne vår plass i det celestiale rike.²¹

Dere brødre … har fått overdratt en hellig mulighet, en hellig tillit. Dere har mottatt Det hellige prestedømmes velsignelser. Guddommelig myndighet har blitt overdratt til dere, og med denne myndighet følger ansvaret for å heve deres røst og leve slik at menneskene i verden kan se forskjell på Jesu Kristi evangelium og andre organisasjoner i verden.²²

Hvor dere enn kommer, skulle dere huske at dere representerer ham som er vår tilværelses opphavsmann. Det prestedømme dere bærer, er ikke Joseph Smiths, Brigham Youngs eller noen annen manns som har blitt kalt til en lederstilling i Kirken, hverken hjemme eller ute. Det prestedømme dere bærer, er Guds kraft, overdratt til dere fra det høye. Hellige personer måtte sendes til jorden … for å gjengi denne strålende velsignelse som hadde vært borte fra jorden i hundrevis av år. Vi burde virkelig være takknemlige for våre velsignelser.²³

Jeg ber om at Herren må velsigne oss alle, at vi må være verdige til å bære det prestedømme han har tilbudt og overdratt til oss, så at uansett hvor vi kommer, vil folk kunne si: «Den mannen er en Herrens tjener.»²⁴ [Se forslag 7 på side 52.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Tenk på de erfaringene president Smith beskriver på side 43–45. Hva kan vi gjøre for å hjelpe unge menn å forberede seg til å bli ordinert til prestedømsembeder? Hva kan vi gjøre for å hjelpe unge kvinner å forstå viktigheten av prestedømskraft i deres liv? Hvorfor er det viktig for menn og kvinner å lære om prestedømmet?
Hvorfor var det «nødvendig for Frelseren … å gjengi guddommelig myndighet» (side 45) under sitt jordiske virke, i tillegg til å forkynne evangeliet?
Les siste avsnitt side 46, side 47 og første avsnitt på side 48. Hvorfor tror du Herren gjør sin myndighet tilgjengelig for alle verdige menn frremfor å begrense den til noen få menn med formell utdannelse?
President Smith talte om den «utvikling som har skjedd i menns og kvinners liv» på grunn av prestedømmet (side 48). Hva betyr denne uttalelsen for deg? Hva kan du gjøre for å øke prestedømmets kraft og innflytelse i ditt liv?
Mens du gjennomgår den delen som begynner på side 48, tenk på hvordan du ville ha svart om noen stilte deg det spørsmålet som ble stilt president Smith: «Hvorfor trenger vi deres kirke mer enn vi trenger en annen?»
Studer den første delen som begynner på side 49. Hvilke «uvurderlige velsignelser» har du fått på grunn av prestedømmet?
Mens du studerer siste del av læresetninger (side 49–51), skulle du merke deg hvilket ansvar president Smith sier følger med prestedømmet. Hva kan medlemmer av prestedømsquorumer gjøre for å støtte hverandre i sine ansvarsoppgaver? Hvordan kan kvinner hjelpe prestedømsbærere å trofast utføre disse ansvarsoppgavene? Hva kan prestedømsbærere gjøre for å støtte kvinner i deres guddommelige roller?

Aktuelle skriftsteder: Johannes 15:16; Alma 13:1–3, 6–10; Lære og pakter 84:19–22; Joseph Smith–Historie 1:68–72; 5. trosartikkel

Hjelp til undervisningen: «Bær alltid vitnesbyrd når Ånden tilskynder deg til å gjøre det, ikke bare ved avslutningen av hver leksjon. Gi klassemedlemmene anledninger til å bære sitt vitnesbyrd» (Undervisning, intet større kall, 45).

«Når en gutt er ordinert til diakon, lurer jeg på om hans far lar ham føle at han har noe av evig betydning.»

«Menn som tidligere hadde hatt prestedømmet, kom og overdro dette prestedømmet til ydmyke menn.»