Kapittel 24
Et rettskaffent liv i farefulle tider
Ved vår trofasthet til evangeliet kan vi finne trygghet mot vår tids farer og øve positiv innflytelse i verden.
Fra George Albert Smiths liv
George Albert Smiths tjeneste som generalautoritet strakte seg over det meste av første halvdel av 1900-tallet. I denne perioden opplevde verden mange katastrofale og voldsomme hendelser, herunder den store depresjonen og to verdenskriger. Disse katastrofene, i tillegg til det han regnet som et generelt moralsk forfall i samfunnet, fikk president Smith mer enn én gang til å uttale: «Denne verden er i en kritisk tilstand.»1 Han så hendelsene i verden som en oppfyllelse av profetier om de siste dager, og han var overbevist om at det eneste håp om fred i verden lå i lydighet til Guds lover. Da 1. verdenskrig raste på sitt verste, advarte han og sa: «Det vil ikke bli slutt på krig og stridigheter i denne verden før menneskenes barn omvender seg fra sine synder og vender seg til Gud, tjener ham og holder hans bud.»2
Midt i alle disse vanskelighetene så president Smith at mange hadde blitt motløse. Han rapporterte: «Jeg har hatt det privilegium å få reise rundt i forskjellige deler av [USA], og det er sjelden man ikke finner folk som er ytterst pessimistiske på grunn av omstendigheter som vi tilsynelatende ikke rår over.»3 Selv om han erkjente at krig, naturkatastrofer og åndelige farer er en del av livet i de siste dager, lærte president Smith de hellige at de kan unnslippe mange av problemene i disse vanskelige tider ved å etterleve evangeliet og motstå fristelse.
Han fant også optimisme i sin tro på at rettskafne siste-dagers-hellige kunne øve stor innflytelse på omverdenen. Han sa at de hellige ikke bare skulle godta tilstandene i verden, men være samfunnsengasjerte og streve etter å gjøre sin innflytelse gjeldende, på tross av den motstand de måtte møte. «Det er vår plikt å gjøre denne verden til et lykkeligere sted fordi vi har levd i den,» sa han.4
Søster Belle S. Spafford, Hjelpeforeningens generalpresident, fortalte om en gang president Smith hadde lært henne dette prinsippet. Kort tid etter at hun mottok sitt kall, fikk søster Spafford vite om et møte som skulle holdes i New York City i National Council of Women [Det nasjonale kvinneråd]. Hjelpeforeningen hadde vært medlem av dette rådet i mange år, men den siste tiden hadde flere medlemmer av rådet vært fiendtlig innstilt mot Kirken og stilt Kirkens representanter i forlegenhet på deres møter. På grunn av dette følte søster Spafford og hennes rådgivere at Hjelpeforeningen skulle avslutte sitt medlemskap i rådet, og de skrev en anbefaling hvor de uttrykte sitt syn. Søster Spafford fortalte senere:
«Etter avtale gikk jeg en morgen alene for å møte president George Albert Smith, og hadde anbefalingen med meg, sammen med en liste over grunner til at vi ga denne anbefalingen. President Smith leste papirene omhyggelig. Så spurte han: ”Er ikke dette den organisasjonen søstrene sluttet seg til ved århundreskiftet?”
”Jo,” svarte jeg.
Han sa: ”Forstår jeg det da slik at dere ønsker å avslutte dette medlemskapet?”
”Ja,” svarte jeg. Så tilføyde jeg: ”President Smith, rådet gir oss ingenting.”
President Smith så forbauset på meg. Han sa: ”Søster Spafford, tenker du alltid på hva du mottar? Tror du ikke det er klokt noen ganger å tenke på hva du har å gi? Jeg tror,” fortsatte han, ”at siste-dagers-hellige kvinner har noe å gi verdens kvinner, og at de også kan lære av dem. Istedenfor å avslutte medlemskapet, foreslår jeg at du har med deg flere av dine dyktigste styremedlemmer og drar tilbake til dette møtet.”
Så sa han ettertrykkelig: ”Gjør deres innflytelse gjeldende.”»5
Søster Spafford fulgte dette rådet, og ble senere utnevnt til lederverv i National Council of Women, og til slutt ble hun rådets formann. [Se forslag 1 på side 251.]
George Albert Smiths læresetninger
Alvorlige vanskeligheter er forutsagt for de siste dager.
Vi er blitt fortalt at i de siste dager vil det oppstå alvorlige vanskeligheter… Vi har ikke bare blitt advart i de Skrifter som ble gitt på Frelserens tid, og både før og etter hans tid, men også i vår egen tid har Herren talt, og vår himmelske Faders åpenbaringer finnes i Lære og pakter. Hvis vi vil lese disse åpenbaringene, vil vi oppdage at ting vi opplever, har blitt forutsagt …
… Dagspressen gir oss stadig beretninger om katastrofer overalt – om havet som er i opprør, og tap av liv som følge av dette, om jordskjelv og voldsomme tornadoer, slik vi er blitt fortalt vil finne sted i de siste dager – og det virker innlysende for meg, brødre og søstre, at hvis menneskene virkelig tenker seg om, hvis de leser Skriftene, så må de vite at det Herren sa ville skje i de siste dager, nå finner sted. Fikentreets blader har utvilsomt begynt å springe ut [se Joseph Smith–Matteus 1:38–39], og de som tenker seg om, må vite at sommeren er nær for hånden, at de ting som Herren har forutsagt vil skje før hans annet komme, nå går i oppfyllelse.6
Vi er ennå ikke over det verste. Denne verden har en opprydning i vente medmindre vår himmelske Faders sønner og døtre omvender seg fra sine synder og vender seg til ham. Det betyr at de siste-dagers-hellige, eller medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, sammen med alle andre, men først og fremst vi, skulle gå foran med et godt eksempel.7 [Se forslag 2 på side 251.]
Den eneste veien til fred er Jesu Kristi evangelium.
Det finnes bare ett middel mot altomfattende nød – et universalmiddel mot verdens sykdom. Det er Jesu Kristi evangelium, den fullkomne lov for liv og frihet, som igjen er gjengitt som oppfyllelse av Skriftene.8
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» (Johannes 14:27.)
Dette er betryggende ord fra Fredsfyrsten til sine trofaste tilhengere. Det finnes da intet i denne verden som menneskene står i større trang til enn å bli velsignet med fred og lykke og et liv fritt for frykt. Alt dette tilbys oss alle om vi bare vil ta imot det.
Da evangeliet ble gjengitt til jorden i denne evangelieutdeling, gjentok Herren det han har sagt så mange ganger i Det gamle og Det nye testamente, at prisen for fred og lykke er rettferdighet. Til tross for denne kunnskapen er det mange som synes å tro at vi kan oppnå lykke på en annen måte, men vi skulle alle nå vite at det ikke finnes noen annen måte. Likevel har Satan ved sine listige knep overtalt størstedelen av menneskeheten til å forlate den vei som vil sikre dem lykke, og han er fremdeles i full sving. Rettferdighetens motstander sover aldri.
Men ved å følge Herrens læresetninger, ved å vende oss til ham og omvende oss fra synd, ved å gå omkring og gjøre godt, kan vi få fred, lykke og fremgang. Om bare menneskene ville elske hverandre, ville hatet og uvennskapen som har vært så utbredt i verden, forsvinne.9
I disse usikre tider, hvor menneskene løper hit og dit på jakt etter en eller annen ny plan som kan bringe verden fred, lover jeg at den eneste veien til fred i denne verden er Jesu Kristi, vår Herres evangelium. Det finnes ingen annen… Å besitte kunnskap om sannheten er verdt all verdens rikdom, å vite at vi er på den sikre vei når vi går på den pliktens vei som vår himmelske Fader har definert for oss, og å vite at vi kan fortsette på den om vi vil, uavhengig av påvirkning og forlokkelser fra dem som ikke er utnevnt til å være våre ledere, er en uvurderlig velsignelse.10
Vi lever i en tid da Skriftene blir oppfylt blant nasjonene, og Herren har sagt gjennom en av sine profeter at i de siste dager skal « deres vismenns visdom … forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg». (Jesaja 29:14.) Med all verdens visdom har ennå ingen gruppe klart å vise veien til fred med visshet om at det er den rette vei. Vi er heldige som vet at det finnes en vei til fred som alene vil gi resultater, og denne veien er å holde Guds bud slik de er åpenbart til menneskenes barn både i gammel tid og i vår egen tid. Hvis denne ble fulgt, kunne alle de alvorlige problemene i verden blitt løst, og fred ville kommet til denne ulykkelige jord.11
Verden kan være full av ulykker og himlene formørkes og lyn flerre og jorden ryste fra innerst til ytterst, om vi bare vet at Gud lever og vi lever rettskaffent, vil vi være lykkelige og vi vil oppleve en usigelig fred fordi vi vet at vår Fader godkjenner vår livsførsel.12 [Se forslag 3 på side 251.]
Vi trenger ikke frykte hvis vi gjør det Herren har bedt oss om å gjøre.
Vi trenger ikke frykte hvis vi gjør det Herren har bedt oss om å gjøre. Dette er hans verden. Alle menn og kvinner er underlagt ham. Alle ondskapens krefter vil bli kontrollert for hans folks skyld, om de bare vil hedre ham og holde hans bud.13
Hvis vi har vår himmelske Faders tillit, hvis vi har hans kjærlighet, hvis vi er verdige til hans velsignelser, kan ikke alle verdens hærstyrker knekke oss, bryte ned vår tro eller overvinne den kirke som er oppkalt etter Guds Sønn.
Les i kapittel 19 i 2. Kongebok hvordan assyrerkongen Sankerib forsøkte å styrte Jerusalem. Hiskia, kongen som representerte Israel, tryglet Herren om å utfri dem, mens Sankerib hånte ham og sa: «Du må ikke tro at dine bønner til din Gud kan hjelpe deg. På alle de steder jeg allerede har erobret, har de bedt. Dere er hjelpeløse,» og neste morgen ble en stor del av den assyriske hær funnet døde på bakken, og Jerusalem var blitt spart av Herren. [Se 2 Kongebok 19:10–20, 35.] Han er vår styrke, … deres og min Fader, alles Fader. Om vi bare vil holde oss verdige, vil han beskytte oss slik han beskyttet Helamans sønner [se Alma 57:24–27], og slik han beskyttet Daniel mot løvene [se Daniel 6] og de tre hebreerbarna mot den brennende ildovnen [se Daniel 3] og 600 000 av Abrahams etterkommere da han førte dem ut av Egypt under Mose ledelse og druknet Faraos hær i Rødehavet [se 2 Mosebok 14:21–30]. Han er dette universets Gud. Han er alles Far. Han er allmektig, og han lover oss beskyttelse om vi bare vil leve verdig til den.14
Selv om stormskyer måtte samle seg, selv om krigstrommene måtte lyde, uansett hvilke tilstander som oppstår i verden, vil vi finne beskyttelse her i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Så lenge vi respekterer og holder Guds bud, vil vi få beskyttelse mot ondskapens krefter, og menn og kvinner vil få leve på jorden til de har fullendt sitt liv i heder og herlighet om de bare vil holde vår himmelske Faders bud.15 [Se forslag 4 på side 252.]
Våre hjem kan være fredelige, hellige steder selv midt i katastrofer.
Jeg tror at med den elendighet som finnes overalt, og Herrens forutsigelse i kapittel en i Lære og pakter om at «fred skal bli borttatt fra jorden» [L&p 1:35], må vi tro at denne tid er kommet. Vi skulle virkelig tenke gjennom vårt liv, og vårt hjem skulle være fylt med bønn, takknemlighet og takksigelse. Ektemenn skulle være snille mot sin hustru, og hustruer omtenksomme overfor sin mann. Foreldre skulle gjøre seg fortjent til sine barns kjærlighet ved sin rettskafne livsførsel. Da ville ikke bare våre hjem være fylt av bønn og takksigelse, men de ville være et sted hvor vår Fader kunne skjenke sine mest utsøkte velsignelser, på grunn av vår verdighet.16
Jeg ber om at våre hjem må bli helliggjort ved vår rettskafne livsførsel, at den onde ikke må få noen mulighet til å komme inn dit og ødelegge våre barn eller andre som bor under vårt tak. Hvis vi vil hedre Gud og holde hans bud, vil våre hjem være hellige, den onde vil ikke ha noen innflytelse, og vi vil leve i fred og lykke til jordelivets avsluttende scene, når vi går for å motta vår belønning i udødeligheten.17
Innrett deres liv etter Jesu Kristi evangeliums læresetninger, og når katastrofer truer, vil dere føle at dere blir oppholdt av hans allmektige arm. Gjør deres hjem til bolig for Herrens ånd. La dem være hellige steder hvor den onde ikke kan komme inn. Lytt til den stille hvisken som tilskynder dere til rettferdige gjerninger. Jeg ber for hver og en av dere at dere ikke må fravike den vei som fører til Guds kunnskap og kraft, de trofastes arv, evig liv.18
Jeg ber om at det i våre hjerter og våre hjem må finnes den kjærlighetens, tålmodighetens, vennlighetens, nestekjærlighetens og hjelpsomhetens ånd som beriker vårt liv og gjør verden litt lysere og bedre.19 [Se forslag 5 på side 252.]
Vi kan øve positiv innflytelse på verden.
Jeg vil be dere innstendig … om å være som ankere i det samfunn dere bor i, slik at andre kan bli tiltrukket av dere og føle seg trygge. La deres lys skinne slik at andre som ser deres gode gjerninger, må få et ønske i sitt hjerte om å bli som dere.20
Det er vår plikt å gå foran med et godt eksempel. Det er vår plikt å holde sannhetens fane høyt hevet. Det er vår plikt å oppmuntre Faderens andre barn til å lytte til hans råd og veiledning, og leve slik at uansett hvor vi kommer, vil Guds ånd brenne i vår sjel og vi vil øve positiv innflytelse.21
Herren har ikke krevd noe umulig av oss. Tvert imot har han gitt oss bud, råd og veiledning som det er mulig for oss alle å følge i den tiden vi lever i …
… Brødre og søstre, vi skulle være trofaste. Det land vi bor i, skulle bli helliggjort ved vår rettskafne livsførsel… Vi trenger bare å omvende oss fra våre synder, vende om fra våre feilaktige veier, rense bort våre urenheter og så gå omkring og gjøre godt. Vi behøver ikke å bli beskikket til dette. Alle menn, kvinner og barn i Jesu Kristi Kirke kan gå omkring og gjøre godt og motta de velsignelser som følger. [Se forslag 6 på side 252.]
… La oss ta fatt på det arbeid Herren har betrodd oss, la oss velsigne Faderens barn hvor de enn måtte være, og vårt liv vil bli beriket og denne verden vil bli lykkeligere. Dette er den oppgave som er pålagt oss. Vår himmelske Fader vil holde oss ansvarlige for hvordan vi utfører den. Måtte Gud gi at vi i vår sjels ydmykhet må gå omkring med et ønske i vårt hjerte om å gjøre godt mot alle mennesker hvor de enn måtte være, og bringe dem den glede som bare kan komme ved å følge hans lover og holde hans bud. Jeg ber ydmykt om at fred må finnes i våre hjerter og våre hjem, at vi må utstråle lys og glede hvor vi enn kommer, at vi må vise for verden, ved vår livsførsel, at vi virkelig vet at Gud lever, og motta hans velsignelser for dette.22
Forslag til studium og undervisning
Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.
-
Les historien om Belle S. Spafford som får råd og veiledning av president Smith (side 245). Hvordan kan du «gjøre din innflytelse gjeldende»?
-
I første del av læresetninger (side 246) forteller president Smith om de vanskeligheter som er forutsagt vil komme forut for det annet komme (se også 2 Timoteus 3:1–7; L&p 45:26–35). Hvorfor tror du det er viktig å vite at disse vanskelighetene ble forutsagt i Skriftene?
-
Gjennomgå den delen som begynner nederst på side 246. Kan du tenke deg noen problemer i verden som kunne blitt løst ved lydighet til Jesu Kristi gjengitte evangelium? Hvordan har evangeliet gitt deg fred i ditt eget liv? i din familie? i ditt forhold til andre?
-
På side 248–49 gir president Smith eksempler fra Skriftene på at Herren beskytter sitt folk. Hvordan har han beskyttet deg og din familie? Hvordan hjelper lydighet oss å overvinne frykt?
-
Hva er noen av farene som truer den åndelige tryggheten i våre hjem i dag? Hvordan kan vi gjøre våre hjem til «hellige steder hvor den onde ikke kan komme inn»? (Du kan finne ideer i den delen som begynner på side 249.)
-
Les første og fjerde avsnitt på side 250–51. Hvordan kan trofaste siste-dagers-hellige være som «ankere» i sine lokalsamfunn? Hvorfor blir vi bedre i stand til å «gå omkring og gjøre godt» ved å «rense bort våre urenheter»? Be og grunn på hva du kan gjøre for å rense bort dine urenheter.
Aktuelle skriftsteder: Jesaja 54:13–17; Matteus 5:13–16; Johannes 16:33; 2 Nephi 14:5–6; Lære og pakter 87:6–8; 97:24–25; Joseph Smith–Matteus 1:22–23, 29–30
Hjelp til undervisningen: Overvei å be klassens medlemmer om å lese overskriftene i «George Albert Smiths læresetninger» og velge en del som kan være spesielt nyttig for dem selv og deres familie. Oppfordre dem til å studere president Smiths læresetninger i denne delen, sammen med eventuelle tilhørende spørsmål i slutten av kapitlet. Be så klassens medlemmer om å presentere det de lærte.
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» (Johannes 14:27.)
«Gjør deres hjem til bolig for Herrens ånd. La dem være hellige steder.»