Kapittel 1
La oss leve ifølge vår tro
Vår religion må komme til uttrykk i vår hverdag.
Fra George Albert Smiths liv
Da han var 34 år gammel, laget George Albert Smith en liste med forsetter han kalte sin «personlige trosbekjennelse» – 11 idealer han besluttet å følge:
«Jeg vil være en venn for de venneløse og finne glede i å dekke fattiges behov.
Jeg vil besøke syke og plagede og vekke et ønske i dem om å ha tro til å bli helbredet.
Jeg vil undervise hele menneskeheten om sannheten så de forstår den og blir velsignet ved den.
Jeg vil finne den som er på avveie og prøve å vinne ham tilbake til et rettskaffent og lykkelig liv.
Jeg vil ikke forsøke å tvinge folk til å leve opp til mine idealer, men isteden kjærlig få dem til å gjøre det som er rett.
Jeg vil leve blant vanlige folk og hjelpe dem å løse sine problemer så de kan ha det godt på jorden.
Jeg vil unngå den publisitet som følger høye stillinger og begrense tankeløse venners smiger.
Jeg vil ikke med vitende og vilje såre noens følelser, ikke engang en som måtte ha begått urett mot meg, men vil søke å gjøre godt mot ham og gjøre ham til min venn.
Jeg vil overvinne tilbøyeligheten til selviskhet og sjalusi og glede meg når det går alle min himmelske Faders barn godt.
Jeg vil ikke være en levende sjels fiende.
I visshet om at menneskenes Forløser har gitt verden den eneste plan som vil utvikle oss fullt ut og gjøre oss virkelig lykkelige her og i det neste liv, ser jeg det ikke bare som min plikt, men som et stort privilegium å utbre denne sannhet.»1 [Se forslag 1 på side 8.]
De som kjente president Smith, sa at han virkelig levde i samsvar med sin trosbekjennelse. Ezra Taft Benson, som da var medlem av De tolv apostlers quorum, fortalte om en hendelse hvor president Smith var tro mot sin beslutning om å «besøke syke og plagede og vekke et ønske i dem om å ha tro til å bli helbredet»:
«Jeg vil aldri opphøre med å føle takknemlighet for de besøk han avla i mitt hjem mens jeg tjente som ydmyk misjonær … Jeg er spesielt takknemlig for et besøk i nattens stillhet da en av våre små lå for døden. Uanmeldt fant president Smith tid til å komme til vårt hjem og legge sine hender på hodet til den lille som hadde ligget i sin mors armer i mange timer, og lovet henne at hun skulle bli fullstendig frisk. Slik var president Smith, han hadde alltid tid til å hjelpe, spesielt de som var syke, de som trengte ham mest.»2
Spencer W. Kimball fortalte om et annet tilfelle hvor president Smiths handlinger viste hans overbevisning om å gjøre godt mot «en som måtte ha begått urett mot [ham]»:
«Det ble rapportert til [president Smith] at noen hadde stjålet trekket fra karjolen hans. Istedenfor å bli sint, sa han: ”Jeg skulle ønske jeg visste hvem det var så vi kunne gi ham ullteppet også, for han må sikkert ha vært kald, og litt mat, for han var nok sulten.”»3
En annen iakttaker skrev følgende om George Albert Smith: «Hans religion er ikke doktrine som er lagt på kjølelager. Den er ingen teori. Den betyr mer for ham enn en vakker plan som kan beundres. Den er mer enn en livsfilosofi. I hans pragmatiske natur er religion den ånd en mann lever i, i hvilken han gjør ting, det være seg å si et vennlig ord eller å gi en kopp kaldt vann til en annen. Hans religion må komme til uttrykk i handling. Den må prege detaljene i hans liv.»4
En av hans rådgivere i Det første presidentskap, president J. Reuben Clark jr., oppsummerte president Smiths personlige integritet med følgende ord: «Han er en av de få om hvem man kan si at han levde slik han forkynte.»5
George Albert Smiths læresetninger
Vår lydighet til evangeliet – ikke bare medlemskap i Kirken – gjør oss berettiget til å bli kalt hellige.
Religionsutøvelse i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er et innviet liv, en trang til å være verdig til ham i hvis bilde vi er skapt og som har gitt oss alt … som har noen verdi – Jesu Kristi evangelium.6
Hvor godt det er å føle at vi tilhører en kirke som består, eller skulle bestå, av hellige. Det er ikke tilstrekkelig at vi har vårt navn i opptegnelsene. Det er viktig at vi lever slik at vi kan kalle oss hellige, og hvis vi gjør det, vil vi være lykkelige …
Da Jesus fra Nasaret gikk ut i verden og begynte å forkynne rikets evangelium, var det mange, ikke minst de selvgode fariseerne, som forkastet hans budskap. De hevdet at de var etterkommere av Abraham og mente at deres avstamning ville frelse dem i Guds rike.
Frelseren informerte dem om at dersom de var Abrahams barn, ville de gjøre Abrahams gjerninger. [Se Johannes 8:33–39.] Jeg vil si til de siste-dagers-hellige at dersom vi er verdige til å bli kalt siste-dagers-hellige, så er det fordi vi lever som hellige, og formålet med evangeliet er å kvalifisere oss på denne måten. Verden er nå i en slik tilstand og har blitt narret av djevelen så lenge og har erklært at alt som er nødvendig, er å tro på Gud, at jeg er redd for den. Dette er bare et av djevelens knep.7 [Se forslag 2 på side 8.]
Den såkalte «mormonisme» er Jesu Kristi evangelium, med andre ord er det Guds kraft til frelse for alle dem som tror og adlyder dens læresetninger. Det er ikke de som sier «Herre, Herre» som nyter hans Ånds veiledning, men de som gjør hans vilje [se Lukas 6:46].8
I Matteus kapittel 7, vers 24, finner jeg følgende:
«Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.
Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand.
Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort.» [Matteus 7:24–27.]
Hvor mange av oss som lærer om Faderens vilje, gjør hans vilje? Hvor mange av oss legger dag for dag en grunnvoll og bygger et byggverk som er i overensstemmelse med vår Mesters verdighet og betydning? ”Ja, mennesket er Guds tabernakel, endog templer, og hvert et tempel som er besmittet, det tempel skal Gud ødelegge.” [L&p 93:35.] Han har gitt oss intelligens og visdom som overgår våre medmenneskers. Kunnskap om foruttilværelsen er gitt de siste-dagers-hellige; kunnskap om at vi er her fordi vi holdt vår første prøvestand og at vi har fått muligheten til å oppnå evig liv i vår himmelske Faders nærhet ved å holde vår annen prøvestand. Vi vil ikke bli dømt slik våre brødre og søstre i verden blir dømt, men i henhold til de større muligheter som er gitt oss. Vi vil være blant dem som har mottatt Herrens ord, som har hørt hans uttalelser, og hvis vi følger dem, vil vi oppnå evig liv, men hvis vi svikter, blir resultatet fordømmelse.9
La oss gjøre det bedre enn noengang før. La oss fornye vår beslutning om å være sanne siste-dagers-hellige og ikke bare late som … Jeg vet ikke om noen som ikke kan gjøre det litt bedre enn han har gjort før, hvis han bare bestemmer seg for det.10
Vår himmelske Fader forventer at vi forbereder oss for og lever verdig til hans lovede velsignelser.
Jeg har slått opp i kapittel 22 i Matteus’ beretning om Frelserens undervisning, og jeg vil lese denne lignelsen:
«Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa:
Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
Han sendte sine tjenere ut for å kalle de innbudte til bryllupet …
Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde.
Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.
For mange er kalt, men få er utvalgt.» [Se Matteus 22:1–3, 11–14.] …
… Her var en mann som kom inn på bryllupsfesten, og da tiden kom, så kongen eller mesteren at han ikke hadde bryllupsklær på seg. Han mente tydeligvis at det ikke var så viktig. Han hadde kommet inn uforberedt, og forventet å få delta. Han hadde kommet til bryllupsfesten – de var alle innbudt til festen, men jeg antar at de burde vite at bare de som var passende kledd ville komme inn, og denne mannen ble forundret da han ble spurt hvorfor han var der i en slik tilstand.
Verden synes å tro at de kan komme når det passer dem. Vår Faders barn forstår ikke at en del forberedelser må gjøres. Djevelen har narret dem til å tro at de ikke behøver å forberede seg, alt er greit, men i dette budskapet som Frelseren ga i en lignelse til sine følgesvenner, får vi vite at en viss forberedelse er påkrevd, og uten denne forberedelse vil ingen bli tillatt å få del i vår himmelske Faders mer verdifulle gaver. Dette gjelder også denne kirkes medlemmer som forestiller seg at fordi de er invitert, og fordi deres navn finnes i opptegnelsene blant dem som er kalt, så behøver de ikke å gjøre noe mer … De har glemt Herren og forbereder seg ikke til den fest han har invitert dem til.
Vår himmelske Fader vil at vi skal forberede oss til bryllupsfesten, ellers vil vi bli utelatt. Han forventer at vi fortsetter å fylle vårt sinn med sannheten og at vi sprer denne sannhet blant alle hans barn i den grad vi har mulighet til det. Det faktum at vårt navn finnes i Kirkens opptegnelser er ingen garanti for at vi vil finne vår plass i det celestiale rike. Bare de som lever verdig til å bli medlem av dette rike, vil få plass der.
Midt i den uro og usikkerhet som finnes i verden, om det noensinne har vært en tid da vi skulle granske oss selv for å finne ut om vi gjør det Herren ønsker av oss, så er det i dag. Hvis det noensinne har vært en tid da vi skulle forsikre oss om at vi er på veien til evig liv, så er det nå. Vi kan ikke ta lett på disse mulighetene. Gud lar seg ikke spotte. Når han har tilbudt oss en gave, når han har plassert en velsignelse innenfor vår rekkevidde, når han har invitert oss til en fest og vi ignorerer det, kan vi være sikre på at vi vil bli rammet av de lidelser som vil komme til dem som ikke tar imot Herrens velsignelser når de tilbys dem.11
Vi kan ikke leve som resten av verden og forvente å få vår rettmessige plass i riket. I første kapittel av Lære og pakter sier Herren om ugudelighet at han ikke kan se på synd og på noen som helst måte samtykke i den [se L&p 1:31]. Dette er harde bud, for noen av oss i Kirken er av den oppfatning at vi kan ta lett på vår Herres evangelium og det evige livs grunnprinsipper, og likevel få den plass vi ønsker. Det er ikke riktig. Herren vil være barmhjertig, men han vil også være rettferdig, og dersom vi ønsker en velsignelse, er det bare én måte å oppnå den på, og det er ved å holde de bud som vil gjøre oss berettiget til velsignelsen.12 [Se forslag 3 på side 9.]
Dersom vi utfører vår fulle plikt, vitner vårt liv om vår tro på evangeliet.
I løpet av det siste året har jeg hatt gleden av å møte og smtale om evangeliet med endel menn som bor i dette samfunnet [Salt Lake City], som ikke er medlemmer av vår kirke. Én mann hadde bodd her i 20 år, en mann hvis liv er uklanderlig, en god borger, en fremragende forretningsmann, en som nærer gode følelser overfor vårt folk. Han sa at han hadde bodd her i 20 år, og han hadde kommet til den konklusjon at vi var like gode som våre naboer som tilhører andre kirkesamfunn – han kunne ikke se noen forskjell på oss.
Jeg må si, mine brødre og søstre, at jeg ikke regner dette som en kompliment. Dersom Jesu Kristi evangelium ikke gjør meg til en bedre mann, da har jeg ikke utviklet meg slik jeg burde, og dersom våre naboer som ikke tilhører denne kirken, kan bo blant oss i mange år uten å se noe til de fordeler som kommer av å holde Guds bud i vårt liv, trengs det en forandring i Israel …
… Gjør dere deres plikt? Utfører vi det arbeid som Herren har betrodd oss? Forstår vi det ansvar som er pålagt oss? Eller flyter vi bare uvirksomt med strømmen, gjør som alle andre og tar det for gitt at vi vil bli forløst på den siste dag?13
Vi blir kalt et eiendommelig folk [se 1 Peter 2:9] fordi vi virkelig tror på Jesu Kristi evangelium …
Dersom vi skilte oss ut i den grad at vi levde ved hvert ord som går ut av vår himmelske Faders munn [se L&p 84:44], ville vi virkelig bli et velsignet folk. Vi lever i stor grad ved det vitnesbyrd som er gitt oss av vår Forløser, og så langt har vi vært et velsignet folk, men vi ville blitt enda mer velsignet og hatt enda større fremgang om vi kunne få oss til å utføre vår fulle plikt.
Jeg ber om at den ånd som kan hjelpe oss å utføre trofast tjeneste, må være med oss, at ønsket om å gjøre godt må overvinne de fristelser som kommer i vår vei, og at andre, hvor enn vi kommer, må se våre gode gjerninger og prise vår Fader i himmelen [se Matteus 5:16].14
La oss granske oss selv. Gjør vi så mye som vi skulle? Og hvis ikke, la oss vende om og gjøre det bedre. Hvis vi gjør det vi skulle, hvis vi strekker oss ut i alle retninger for å gjøre godt mot vår Faders barn, vil vi oppnå de velsignelser en Fader med all visdom ønsker å gi oss, og vi vil kunne glede oss over det gode vi oppnår her …
La oss være ydmyke og ha en bønn i hjertet, leve nær vår himmelske Fader og vise vår tro på Jesu Kristi evangelium ved å leve opp til dets prinsipper. La oss vise vår tro på Gud og på det verk han har gitt til jorden ved å leve riktig og konsekvent, for dette er tross alt det sterkeste vitnesbyrd vi kan bære om dette verks sannhet.15 [Se forslag 4 på side 9.]
Forslag til studium og undervisning
Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.
-
Mens du leser president Smiths trosbekjennelse (side 1–2), skulle du tenke på noen idealer eller prinsipper du ønsker å følge i ditt eget liv. Vurder å skrive dem ned i en personlig dagbok.
-
Les de fire første hele avsnittene på side 3. Hva betyr det å være en siste-dagers-hellig? Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe sine barn å leve som en hellig?
-
Mens du leser den delen som begynner på side 5, skulle du tenke på hvordan lignelsen om bryllupsfesten kan anvendes på ditt liv (se også Matteus 22:1–14). Hva tror du for eksempel at bryllupsfesten symboliserer? Hvem symboliserer de inviterte gjestene? Overvei hva du kan gjøre for å forberede deg til bryllupsfesten (se side 6).
-
Les det siste avsnittet av læresetninger (på side 7) og tenk på en du kjenner som har et sterkt vitnesbyrd om evangeliet. Hvordan vitner vedkommendes liv om hans eller hennes vitnesbyrd? Overvei hva du kan gjøre for å tilkjennegi ditt vitnesbyrd.
Aktuelle skriftsteder: Matteus 7:16–23; Jakobs brev 1:22–25; 2:15–18; 1 Johannes 2:3–6; Moroni 7:3–5; Lære og pakter 41:5
Hjelp til undervisningen: «For å hjelpe oss å undervise fra Skriftene og vår tids profeters ord har Kirken utarbeidet leksjonsbøker og annet materiell. Det er lite behov for utfyllende stoff og annet referansemateriale» (Undervisning, intet større kall: Ressursveiledning for undervisning i evangeliet (2000), 52).
«Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.»
«Dersom vi strekker oss ut i alle retninger for å gjøre godt mot vår Faders barn, vil vi … glede oss over det gode vi oppnår her.»