Kapittel 12

Et entusiastisk ønske om å dele evangeliet med andre

Våre brødre og søstre over hele verden trenger det gjengitte evangeliums budskap, og det er vårt privilegium å gi det til dem.

Fra George Albert Smiths liv

En nær venn av George Albert Smith skrev: «President George Albert Smith er en naturlig misjonær. Fra sin ungdom av har han hatt et brennende ønske om å dele evangeliets læresetninger med sine medmennesker, og gjøre kjent for ”Guds sønner og døtre”, som han ser på som sine brødre og søstre, de sannheter som ble åpenbart for profeten Joseph Smith.

Jeg har ofte hatt gleden av å få reise med tog sammen med president Smith. Hver gang har jeg vært vitne til at så snart reisen er godt i gang, har han tatt frem noen kirkebrosjyrer fra vesken sin, lagt dem i lommen og så gått rundt blant passasjerene. På sin vennlige, behagelige måte ble han snart kjent med en medpassasjer, og etter en kort stund kunne jeg høre ham fortelle historien om Kirkens grunnleggelse ved profeten Joseph Smith, eller om de helliges utvandring fra Nauvoo og deres prøvelser og vanskeligheter på veien over slettene til Utah, eller forklare noen av evangeliets prinsipper for sin nye venn. Samtale etter samtale fulgte med den ene passasjeren etter den andre til reisen var over. Så lenge jeg har kjent president Smith, i over 40 år nå, har jeg sett at hvor enn han kommer, er han først og fremst en misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.»¹

Det ble også skrevet om president Smith: «Han kunne snakke om religion med en skorsteinsfeier som jobbet hjemme hos ham. Han gikk sjelden glipp av en anledning til å forklare ”det gjengitte evangeliums evige sannheter”, enten det var for venner eller fremmede. Hans oppfatning var at dette var den største vennlighet noen kunne vise, for Kristi budskap var den viktigste gave han hadde å gi.»² [Se forslag 1 på side 126.]

Ettersom det å forkynne evangeliet var et emne president Smith ofte talte om, er dette det første av tre kapitler om emnet i denne boken. Dette kapitlet fokuserer på hvorfor vi forkynner evangeliet, kapittel 13 presenterer flere måter å delta i dette viktige arbeidet på, og kapittel 14 forklarer hvordan vi kan være så effektive som mulig i våre anstrengelser.

George Albert Smiths læresetninger

Verden trenger det vi har – Jesu Kristi evangelium gjengitt i sin fylde.

Verden er i nød, i smerte, fra én ende til den annen. Menn og kvinner leter her og der og prøver å finne ut hvor de skal gå for å gjøre de ting som vil gi dem fred… Jesu Kristi evangelium er gjengitt. Sannhet åpenbart fra himmelen er her, og det er denne sannhet, dette evangelium, som kunne vært universalmiddelet mot hele verdens onder, dersom de bare kjente til det. Det er det eneste som kan gi dem fred så lenge de befinner seg på jorden.³

Denne verdens innbyggere trenger å finne veien tilbake til den grunnvoll som ble lagt av himmelens og jordens Mester, den grunnvoll som består av tro, omvendelse og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse og å motta Den hellige ånd gjennom dem som er i besittelse av guddommelig myndighet. Det er dette verden trenger. Jeg er virkelig takknemlig for at mange søker i den retningen. De har gått i blinde på en vei som fører til sorg og lidelse, men de har fått et botemiddel mot alle onder innen rekkevidde – Jesu Kristi evangelium. Selv om den er smal og vanskelig å følge, har alle fått staket ut en vei som fører tilbake til vår Fader, og det finnes ingen annen vei som fører dit.⁴

Verdens kirkesamfunn prøver på sitt eget vis å gi menneskene fred i hjertet. De har mange dyder og mange sannheter, og utretter mye godt, men de mangler guddommelig myndighet. Deres prester er heller ikke guddommelig utnevnt.⁵

De siste-dagers-hellige er de eneste som bærer vår himmelske Faders myndighet til å forrette evangeliets ordinanser. Verden trenger oss.⁶

Det finnes stor hunger i verden etter Herrens ord, og mange ærlige sjeler søker oppriktig etter å få vite hva vår himmelske Fader ønsker av dem. Jeg har møtt en rekke ledere for verdens kirkesamfunn, og funnet blant dem mange høysinnede og karakterfaste mennesker som vier seg til det gode, men jeg har sjelden funnet blant de ulike kirkeorganisasjoners prester, menn som forstår hensikten med sin tilværelse eller hvorfor de er i denne verden. Mennesker kan ikke undervise om noe de ikke selv vet. Disse gode menn, som ikke forstår evangeliet og behovet for dets ordinanser, begrenser i stor grad sine lærdommer til moralprekener og til å lese salmene for sine forsamlinger. Enkeltstående skriftsteder danner utgangspunkt for taler om dyd, ærlighet osv., og alt dette er nyttig og oppbyggende, men få prekener handler om hvilke krav som stilles til enhver sjel for å komme inn i himmelens rike. Det er denne informasjonen verden trenger aller mest. Få prester har budskap til sine forsamlinger som vekker tro hos dem på Jesu Kristi guddommelighet og nødvendigheten av å delta i de evangeliets ordinanser som han har foreskrevet.⁷ [Se forslag 2 på side 126.]

Mange ville ha mottatt sannheten dersom de fikk mulighet til det.

Faderens barn overalt er ivrige etter å få vite hva de skal gjøre, men på grunn av onde innflytelser som har gjennomsyret jorden, har de blitt narret. Jordens hederlige mennesker er forblindet for sannheten… Satan er i sving, og den eneste kraft som kan nøytralisere hans innflytelse, er Jesu Kristi evangelium.⁸

Folk har vært mistenksomme overfor hverandre. De har ikke trodd det de har hørt, og de har ikke vært villige til å gjøre det som Filip, en av Frelserens disipler, anbefalte Natanael da de snakket sammen. Filip sa: «Herren har kommet.»

Han beskrev ham så, og Natanael spurte: «Hvor kommer han fra?»

Og Filip svarte: «Han kommer fra Nasaret.» Og den gode mannen sa: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Filip sa: «Kom og se.» (Se Johannes 1:43–46.)

Natanael hadde lært å tro at intet godt kunne komme fra Nasaret, og likevel var han den mannen Frelseren senere omtalte som en israelitt uten svik – en god mann, men villedet på grunn av historiene han hadde hørt.

Men så fort han lærte, da han takket ja til disiplenes oppfordring om å «komme og se», kom han og så.

Vi har følt stor glede under hans Ånds innflytelse. Vi ønsker at alle skal nyte denne velsignelse, så når de har spurt: «Hva slags folk er dette?» har vi svart: «Kom og se.»⁹

«Min himmelske Fader … har kalt meg til å reise til mange områder av verden, og jeg har tilbakelagt millioner av kilometer siden jeg ble kalt til president. Jeg har reist i mange land og himmelstrøk, og overalt hvor jeg har vært, har jeg funnet gode mennesker, sønner og døtre av den levende Gud som venter på Jesu Kristi evangelium, og det er tusener, hundretusener av dem, som ville tatt imot sannheten om de bare visste det vi vet.¹⁰

Det finnes mange flotte kirkeorganisasjoner i verden, mange gudfryktige menn og kvinner som lever i samsvar med vår himmelske Faders vilje slik de forstår den …

Alle som lever opp til det lys som Herren har gitt dem og søker ham i oppriktig bønn, vil bli berørt i sitt hjerte og påvirket i sitt sinn, og de vil få anledning til å vite at Gud igjen har talt.¹¹ [Se forslag 3 på side 126.]

Vi sprer evangeliet med entusiasme fordi vi elsker vår neste.

Kanskje utenforstående iakttagere vil oppfatte det som at det finnes en uvanlig entusiasme blant de siste-dagers-hellige. Én mann sa nylig: «Jeg finner det underlig at deres medlemmer utfører arbeidet med slik glede. Det spiller ingen rolle om jeg snakker med en ungdom eller en moden mann, en gartner eller en politimann blant deres medlemmer. De er alle glade og tilfredse og trygge på at de er i besittelse av Jesu Kristi evangelium.» …

… Er det til å undre seg over at det finnes entusiasme i vår religionsutøvelse, at vi er tilbøyelige til å være ivrige etter å dele disse strålende sannheter med vår neste? Er det til å undre seg over at når tiden kommer da våre sønner blir kalt ut på misjonsmarken, eller vi blir kalt til å legge til side våre plikter og reise ut som den levende Guds tjenere, ikledd kraft fra det høye, med myndighet som har blitt overdratt i disse siste dager for at vi skal kunne dele denne vidunderlige sannhet som har gjort vårt liv så rikt, med alle mennesker, … at vi reagerer villig og med glede?¹²

Det er Jesu Kristi evangelium vi har med oss. Det er ønsket om å frelse menneskenes barns sjeler som brenner i vårt hjerte. Det er ikke for at vi kan bygge oss opp og bli et mektig folk økonomisk sett. Det er ikke for å få verdens ære for det vi gjør. Det er for at Guds sønner og døtre, hvor de enn måtte være, kan få høre dette evangelium, som er Guds kraft til frelse for alle som tror og adlyder dets forskrifter. Og de som tror, vil følge det mønster som ble gitt av Frelseren da han sa til sine disipler: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.» [Markus 16:16.]¹³

Tenk på hvilket ansvar som påhviler oss hvis vi lever vårt liv i skjødesløshet og likegyldighet, uten å forsøke å dele sannheten med dem Herren elsker like høyt som han elsker oss, og som er dyrebare i hans øyne. Jeg tror noen av denne Kirkens medlemmer trenger å våkne opp. Jeg tror det skulle gjøres en større innsats for å dele med vår Faders barn all den sannhet som finnes i denne Kirken.¹⁴

Når en mann er syk, hvis han er vår nabo, hjelper vi ham gladelig. Hvis noen i hans familie har gått bort, prøver vi å trøste ham. Men år ut og år inn lar vi ham vandre på veier som vil spolere hans mulighet til evig liv, og vi går forbi ham som om han var noe betydningsløst.¹⁵

Er vi klar over at enhver mann er skapt i Guds bilde og er en Gud sønn, og at enhver kvinne er hans datter? Uansett hvor de befinner seg, er de hans barn, og han elsker dem og ønsker at de skal bli frelst. Som medlemmer av denne Kirken kan vi ikke være passive. Vi kan ikke motta den velvilje vår himmelske Fader har vist oss, kunnskapen om evig liv, og selvisk holde den for oss selv og tro at den da vil være til velsignelse for oss. Det er ikke det vi mottar som beriker vårt liv, men det vi gir.¹⁶

La oss være tilstrekkelig interessert i menneskenes frelse til å utvise hellig iver for deres omvendelse, så vi kan nyte deres evige takknemlighet og kjærlighet og vår himmelske Faders verdsettelse, på grunn av vår uegennyttige interesse for hans barn.¹⁷

Vår misjon til vår Faders barn … er å bringe fred og vise velvilje til alle mennesker. Det er et intenst og glødende ønske om å dele med alle vår Faders barn de gode ting han har skjenket oss i så rikt mål, og det er i håp om at de må forstå at vi går ned på våre knær dag etter dag og ber om at deres hjerter må bli berørt, at Guds ånd må komme inn i deres sjel, så de kan forstå den sannhet som blir gitt dem.¹⁸

Måtte denne store Kirke, med den kraft som er gitt den av Gud, bli i stand til å spre sannheten enda raskere og redde nasjonene fra ødeleggelse. Vi vokser hurtig som organisasjon, men jeg gleder meg ikke så mye over de økte tallene som jeg gjør over troen på at den innflytelse vi øver, kan merkes blant vår Faders barn, fra nord til syd og fra øst til vest, og at de hører det budskap om liv og frelse som de er avhengige av for å kunne bo i nærvær av menneskehetens Forløser.¹⁹ [Se forslag 4 på side 126.]

Herren vil holde oss ansvarlige for vår innsats for å dele evangeliets gave med andre.

Vi har mottatt en vidunderlig gave, men med denne gaven følger et stort ansvar. Herren har velsignet oss med større kunnskap enn våre medmennesker, og med denne kunnskap følger kravet om at vi deler den med hans barn hvor enn de måtte være.²⁰

Jeg kan ikke skjønne at vi tjener Gud av all vår styrke hvis vi forsaker hans barn, eller om vi tilbringer så mye tid på selvisk oppbyggelse av oss selv og å skaffe oss ting i dette liv, mens vi lar hans barn forbli i mørke når vi kunne ha bragt dem inn i lyset. Jeg forstår det slik at min viktigste misjon i livet, for det første er å holde Guds bud slik de har blitt lært meg, og dernest å lære dem bort til de av min Faders barn som ikke forstår dem.²¹

Det finnes intet annet evangelium som kan frelse, og vi, mine brødre som bærer Det hellige prestedømme, har ansvar for å bringe dette budskap ikke bare til verdens nasjoner, men å etterleve det på eksemplarisk vis og forklare det for vår neste som ikke deler vår tro. Jeg vil i dag advare og si at Herren holder oss ansvarlige for å rope omvendelse til hans barn og bekjentgjøre hans sannhet. Hvis vi ikke benytter oss av våre muligheter til å undervise Guds sønner og døtre som finnes blant oss, og som ikke deler vår tro, i dette vår Herres evangelium, vil han holde oss ansvarlige på den andre siden av sløret for det vi ikke har gjort.²²

Etter en stund vil vi måtte stå til regnskap, og hvis vi har vært trofaste, er jeg sikker på at han som er Far til oss alle som lever i verden, vil takke oss og velsigne oss for å ha bragt så mange av hans sønner og døtre til forståelse av livets hensikt og hvordan det kan nytes under Åndens innflytelse.²³

Når vi har evangeliets ånd, ønsker vi å kunne lære så mange av vår Faders barn som det er mulig for oss å nå, de strålende sannheter som er nødvendige for deres opphøyelse, slik at når tiden kommer da vi skal stå foran menneskenes Forløser, vil vi kunne si til ham: «Med all den kraft du ga meg, og med all den visdom og kunnskap du har gitt meg, har jeg søkt i ømhet og oppriktig kjærlighet, og med en fast beslutning og med vennlighet å bringe så mange av dine barn til kunnskap om evangeliet som jeg har hatt mulighet til.»²⁴ [Se forslag 5 på side 126.]

Hvis vi deler evangeliet med Guds barn, vil vår belønning bli stor med dem i det celestiale rike.

Mange av oss tilbringer mesteparten av vår tid til å søke etter ting i dette liv som vi vil bli tvunget til å forlate når vi går her fra, samtidig som det finnes udødelige sjeler overalt rundt oss som vi, om vi bare ville, kunne undervise og motivere til å undersøke sannheten og plante i deres hjerte en kunnskap om at Gud lever. Hvilken skatt i hele verden kan være like verdifull for oss? For vi vil få kjenne deres takknemlighet her og deres grenseløse og evige takknemlighet i den kommende verden. Dette er en ytterst viktig misjon.²⁵

Tenk på hva det vil bety om vi, istedenfor bare å ha vært selviske og forsøkt å frelse vår egen lille familie, kan telle dusinvis og hundrevis av menn og kvinner som vi har påvirket til å ta imot vår Herres evangelium. Da vil vi i sannhet føle oss velsignet, og få kjenne deres kjærlighet og takknemlighet for evig.²⁶

For en glede det vil være på den andre siden av sløret over å finne disse gode menn og kvinner som lever opp til det lys de har, og prøver å gjøre sin plikt overfor Gud, og som på grunn av sin kontakt med oss, på grunn av vår iver og villighet til å dele med dem, vil motta ytterligere informasjon om vår Herres evangelium og motta ordinansene i hans hellige hus og bli forberedt til medlemskap i det celestiale rike. Hvor lykkelige dere vil bli, når den tid kommer at dere står i den store Dommers nærvær for å redegjøre for de få årene av livet som ble tilbragt i jordelivet, hvis disse vår Faders barn som han elsker like høyt som han elsker oss, står ved vår side og sier: «Himmelske Fader, det var denne mann, det var denne kvinne som første gang ga meg informasjon om din strålende sannhet og vakte et ønske i meg om å søke mer innstendig etter deg enn jeg tidligere hadde gjort. Det var denne mannen eller denne kvinnen som ga meg denne velsignelsen.» Og ikke nok med det.

Når den tid kommer, når dere går gjennom alle tidsaldre, og det er lang tid, vil dere få oppleve kjærlighet og takknemlighet fra enhver mann, enhver kvinne og ethvert barn dere har medvirket til å gi evig lykke. Er ikke dette av stor verdi? Vi kan leve vårt liv her og skaffe oss noen hundre eller noen tusen dollar, vi kan ha flokker og hjorder, hus og jordeiendommer, men vi kan ikke ta disse med oss til den andre siden. De er ikke nødvendige for evig liv, de er bare nødvendige for oss her. Men dersom vi har gjort oss fortjent til Guds andre barns takknemlighet og kjærlighet, vil den strømme til oss for evig. Tenk på hva dette vil bety! Når tiden kommer da denne verden skal bli lutret og renset ved ild og blir det celestiale rike, når all urenhet og alt som ikke er ønskelig, har blitt feid bort, hvor godt vil det ikke da være å finne at vi har selskap med dem vi har hjulpet i jordelivet og deler en arv med, og at vi blir ledet av Jesus Kristus vår Herre for evig – er ikke dette av stor verdi? Er ikke dette en frydefull anledning?²⁷ [Se forslag 6 på side 126.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Gjennomgå «Fra George Albert Smiths liv» (side 117–18). Hvorfor tror du president Smith var så entusiastisk når det gjaldt misjonærarbeid? Hva vil det si for deg å «først og fremst være misjonær for Kirken»?
Hva har det gjengitte evangelium å tilby verden i tillegg til de «moralprekener» som tilbys av de fleste religioner? (Du finner noen eksempler på side 118–19.)
Les den delen som begynner på side 119 (se også L&p 123:12). Hvilke eksempler har du sett på at mennesker overvinner misoppfatninger om Kirken ved å ta imot oppfordringen om å «komme og se»? Hvordan kan du gi en slik oppfordring på en effektiv måte?
Les andre hele avsnitt på side 122. Hvorfor tror du vi noen ganger er motvillige til å dele evangeliet med vår neste? Mens du studerer side 120–22, skulle du tenke på hva vi kan gjøre for å overvinne denne motviljen.
Mens du leser den delen som begynner på side 123, kan du grunne på om du gjør det Herren forventer av deg for å dele evangeliet med andre. Hold en bønn og overvei hvordan du kan bli bedre til å holde dette budet.
Gjennomgå siste del av læresetninger (side 124–25), og tenk på vedkommende som først presenterte Jesu Kristi gjengitte evangelium for deg eller din familie. Hva kan du gjøre for å vise eller uttrykke din takknemlighet til vedkommende?

Aktuelle skriftsteder: Amos 8:11–12; Mosiah 28:1–3; Alma 26:28–30; Lære og pakter 4:4; 18:10–16

Hjelp til undervisningen: «Det er bedre å plukke ut noen få gode ideer og få til en god diskusjon – og god læring – enn å mase og stresse i et forsøk på å få med hvert eneste ord i håndboken. … En avslappet stemning er helt avgjørende om dere ønsker å ha Herrens ånd tilstede i klassen» (Jeffrey R. Holland: «Undervisning og læring i Kirken», Liahona, juni 2007, 71).

«Det er Jesu Kristi evangelium vi har med oss. Det er ønsket om å frelse menneskenes barns sjeler som brenner i vårt hjerte.»

«De som tror, vil følge det mønster som ble gitt av Frelseren da han sa til sine disipler: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.”»

«Når vi har evangeliets ånd, ønsker vi å kunne [undervise] så mange av vår Faders barn som det er mulig for oss å nå.»