Kapittel 14

Hvordan spre evangeliet mer effektivt

Vår innsats for å spre evangeliet er mest effektiv hvis vi elsker våre brødre og søstre og har Den hellige ånds veiledning.

Fra George Albert Smiths liv

I sin utrettelige innsats for å dele evangeliet med andre fulgte George Albert Smith denne erklæringen fra sin personlige trosbekjennelse: «Jeg vil ikke forsøke å tvinge folk til å leve opp til mine idealer, men isteden elske dem til å gjøre det som er rett.»¹ Han mente at den mest effektive måten å spre evangeliet på, var å se etter det gode i mennesker av en annen tro og så, med frimodighet og vennlighet, tilby seg å gi dem de ytterligere sannheter som finnes i Jesu Kristi gjengitte evangelium. Han fortalte om følgende opplevelse han hadde mens han presiderte over Den europeiske misjon:

«Jeg reiste med toget en dag. Mitt selskap i kupeen var en presbyteriansk prest, en veldig hyggelig og god mann, og så fort han ga meg anledning til det, fortalte jeg at jeg var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han ble overrasket og så forbløffet på meg. Han sa: ”Skammer du deg ikke over å tilhøre en slik gruppe?”

Jeg smilte og sa: ”Min bror, jeg ville skammet meg over å ikke tilhøre denne gruppen, når jeg vet det jeg vet.”Dette ga meg den muligheten jeg ønsket til å snakke med ham og forklare noe av det vi tror på …

Dette var en god mann som ikke hadde noe begrep om hva vi prøvde å gjøre. Vi var ikke der for å gi ham sorg eller ubehag. Vi prøvde å hjelpe ham. Og mens vi snakket om situasjonen, sa jeg til ham: ”Du har misforstått Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges mål i dette landet. Jeg er her som en av dens representanter, og om du bare vil la meg fortelle deg noen få ting, tror jeg du vil bli bedre stemt overfor oss.”Jeg sa: ”For det første vil vi at alle dere gode mennesker skal beholde alle de strålende sannheter dere har i deres kirker, som dere har utledet av deres skrifter. Behold alt dette, behold all den storartede utdannelse dere har skaffet dere, all den kunnskap og sannhet dere har ervervet dere fra enhver kilde. Behold alt som er godt i deres karakter som har blitt dere til del på grunn av deres gode hjem. Behold all den kjærlighet og skjønnhet som finnes i deres hjerte etter å ha bodd i et vakkert og storartet land som dette… Alt dette hører inn under Jesu Kristi evangelium. La oss så sette oss ned og fortelle dere om noe av det dere ennå ikke har fått del i, som har beriket vårt liv og gjort oss lykkelige. Vi tilbyr dere det fritt og uten at det koster noe. Det eneste vi ber om, er at dere lytter til det vi har å si, og hvis det appellerer til dere, står det dere fritt å akseptere det …’

«Dette er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges holdning.»² [Se forslag 1 på side 148.]

George Albert Smiths læresetninger

Misjonærarbeidet er mest effektivt når vi utfører det med kjærlighet og vennlighet, ikke press eller kritikk.

Vår himmelske Fader … har sendt oss, hans representanter, ut i verden, ikke for å presse eller tvinge, men for å invitere. «Kom, følg meg,» var det Frelseren sa, og «jeg vil gi fred». Det er dette evangeliet lærer oss, og det er dette vi skulle gjøre.³

Det er ikke denne Kirkens hensikt å komme med uttalelser som kan såre dem som ikke forstår visse ting. Denne Kirken har ikke til hensikt å kritisere og finne feil hos andre, men med kjærlig omtanke og et ønske om å hjelpe bringer dens representanter evangeliets budskap til verdens nasjoner.⁴

I alle kirkesamfunn finnes det gode menn og gode kvinner. Det er det gode i disse ulike trossamfunn som holder dem sammen. Jeg har hatt gleden av å være sammen med folk i mange deler av verden, og å få komme hjem til personer fra verdens ulike trossamfunn, både kristne og jøder. Jeg har vært sammen med muslimer. Jeg har vært sammen med dem som tror på Konfucius, og jeg kunne ha nevnt mange andre. Jeg har funnet herlige mennesker i alle disse organisasjonene, og jeg føler et enormt ansvar når jeg er blant dem, for ikke å fornærme dem, såre dem eller kritisere dem fordi de ikke forstår sannheten.

Som Kirkens representanter har vi ansvar for å gå ut blant dem i kjærlighet, som Herrens tjenere, som representanter for himmelens og jordens Mester. De vil kanskje ikke alltid sette pris på det. De vil kanskje oppfatte det som egoistisk og urimelig, men det forandrer ikke min innstilling. Jeg vil ikke gjøre dem lei seg hvis jeg kan unngå det. Jeg ønsker å gjøre dem glade, spesielt når jeg tenker på de fantastiske muligheter som har blitt meg til del på grunn av mitt medlemskap i denne velsignede kirke.⁵

Vårt arbeid må utføres med kjærlighet og overbærenhet, og vi ønsker å gjøre godt mot alle og hjelpe alle å forstå den plan for liv og frelse som Herren har åpenbart i disse siste dager.⁶

Vi kan ikke drive disse unge menneskene og våre naboer og venner inn i himmelens rike ved å kjefte på dem og finne feil hos dem, men jeg lover dere at vi kan elske dem i retning av vår himmelske Fader og kanskje etter hvert også lede dem dit.

Dette er vårt privilegium. Kjærlighet er den store kraft som kan påvirke denne verden.⁷

La oss som vet, de av oss som har et vitnesbyrd, gå ut hver dag med kjærlighet og oppriktig vennlighet blant disse menn og kvinner, enten de er i Kirken eller utenfor Kirken, og finne en måte å røre ved deres hjerte og lede dem inn på den vei som vil sikre dem kunnskap om sannheten.⁸

Jeg ber inderlig om at vi som Herrens tjenere må ha nestekjærlighet, at vi må ha tålmodighet med dem som gjør feil, og med vennlighet og kjærlighet gå ut og lære dem evangeliets enkle prinsipper, og være til velsignelse for enhver sjel vi kommer i kontakt med.⁹ [Se forslag 2 på side 148.]

Vi trenger ikke skamme oss over å fortelle om noe vi vet er sant.

Jeg føler noen ganger at vi mangler tilstrekkelig forståelse av evangeliets viktighet, og at vi ikke forkynner det så helhjertet som det fortjener.¹⁰

Jesu Kristi evangelium er Guds kraft til frelse, slik apostelen Paulus erklærte [se Romerne 1:16]. Dette er Forløserens verk. Det er den eneste måten å oppnå den høyeste opphøyelse på som menneskenes Frelser ville at de som fulgte ham, skulle få. Jeg sier ikke dette av egoisme, jeg sier det av kjærlighet til vår Faders barn som tilhører andre kirkesamfunn. Jeg sier det av kjærlighet til hans sønner og døtre som ikke forstår, men han har befalt oss å si dette. Det er hans vilje at folk skal vite det.¹¹

Jeg vet at Gud lever. Jeg vet at Jesus er Kristus. Jeg vet at Joseph Smith var en Herrens profet. Jeg har aldri vært noe sted hvor jeg har skammet meg over å vitne om disse sannhetene. Jeg forstår ikke hvorfor noen skulle skamme seg over å kjenne disse sannhetene fordi en annen ikke kjenner dem, spesielt når det gjelder det evangelium som er Guds kraft til frelse.¹²

Det er ikke å skryte om vi kjenner sannheten og uttrykker dette. Det skulle ikke anses som egoistisk så lenge vi kan si til Faderens andre barn: «Dette vet jeg, og du kan også vite det hvis du ønsker det.»

Det er det vakre ved Jesu Kristi evangelium. Det er ikke forbeholdt noen få. Det er meningen at enhver sjel som blir født inn i verden, skal vite det… Det finnes i dag noen som vet at Gud lever, og det finnes tusenvis av andre som kunne ha visst det om de ville. … Disse menneskene er ikke avhengige av oss for å få vite det, men de er avhengige av at vi lærer dem hvordan de kan få vite det.¹³

Jeg vet at vår himmelske Fader har talt i vår tid, at hans evangelium finnes på jorden, og selv om jeg ikke vil tvinge noen til å ta imot det, ber jeg om at vi om ha styrke og visdom til å nå ut til disse våre neste som ikke forstår sannheten. La oss gjøre vår plikt og trekke dem inn i Mesterens hjord, slik at de, som oss, kan vite at han lever.¹⁴ [Se forslag 3 på side 148.]

Vi ønsker å øke den lykke og godhet som Guds barn allerede er i besittelse av.

Når noen har spurt meg: «Hva er det med denne organisasjonen du tilhører? Hva er det dere er så opptatt av, ettersom dere sender deres misjonærer over hele verden?» Da har jeg noen ganger svart: «Vi vil at dere alle skal være lykkelige. Vi vil at dere skal fryde dere slik vi fryder oss.»¹⁵

Tusener av misjonærer … har reist ut i verden, og med kjærlighet og vennlighet har de gått fra dør til dør og sagt til vår Faders barn:

«La oss resonnere med dere. La oss forklare noe for dere som vi er sikre på vil gjøre dere like lykkelige som det har gjort oss!»

Dette er misjonærarbeidets historie i den kirke vi identifiserer oss med.¹⁶

En gang var det en mann som etter at vi hadde snakket ganske lenge sammen, sa til meg: «Så vidt jeg kan skjønne, er din kirke like god som noen annen kirke.» Jeg antar han trodde at han ga oss en stor kompliment, men jeg sa: «Hvis den kirke jeg representerer ikke er viktigere for menneskenes barn enn noen annen kirke, da har jeg ingenting her å gjøre. Vi har ikke kommet for å ta fra dere den sannhet og dyd dere er i besittelse av. Vi har ikke kommet for å finne feil hos dere eller kritisere dere… Behold alt det gode dere har, og la oss gi dere mer godt så dere kan bli lykkeligere, og så dere kan forberede dere til å tre inn i vår himmelske Faders nærhet.» [Se forslag 4 på side 148.]

… På den tiden Frelseren befant seg på jorden, i tidenes midte, var det også andre kirker. Det var en rekke trossamfunn og sekter, og de trodde at de tjente Herren. De store synagogene i Judea var fulle av menn som trodde at de hadde prestedømmets myndighet. Etter deres oppfatning hadde de fulgt Abrahams og Mose læresetninger. De fortsatte å forkynne verdens Frelsers komme. De hadde oppfordret menn og kvinner til rettferdige gjerninger. De hadde bygget et tempel og mange gudshus. De hadde reist minnesmerker over de profeter som hadde båret vitnesbyrd om Guds eksistens, og noen av dem som hadde blitt drept og hadde beseglet sitt vitnesbyrd med sitt eget blod. Det var disse menneskene Frelseren kom til… Det var mye godt i dem. Det var mange gode menn og kvinner blant dem. Det fantes mye rettferdighet blant dette folket. Frelseren kom ikke for å ta fra dem noe av det gode de hadde. Da han kom blant dem, var det ikke for å fordømme dem, men for å kalle dem til omvendelse. Det var for å rette opp de tingene som var blitt feil, og for å oppfordre dem til å beholde all den sannhet de hadde.

… Når vi forkynner for menneskene, slik vi gjør, at menneskene har kommet bort fra evangeliet, forkynner vi ikke noe som ikke har hendt i verden tidligere. Når vi sier at gode menn og kvinner har blitt ledet til å tro på ting som ikke er riktige, sier vi ikke dette som en fordømmelse, vi uttaler oss ikke med ønske om å såre, men med ønske om at menneskene må stoppe opp lenge nok til å gå inn i seg selv og finne ut hvor de er på vei og hva som vil bli deres endelige mål.¹⁷

Tenk om vi kunne få folk til å forstå våre følelser, slik at det kunne gå opp for dem at vi ikke ønsker å innskrenke deres muligheter, men at de må føle at vi strekker oss ut til dem i kjærlighet og vennlighet, uten det minste ønske om å såre. Vår oppgave i verden er å frelse sjeler, velsigne dem og sette dem i stand til å komme tilbake til vår Faders nærhet, kronet med herlighet, udødelighet og evig liv.¹⁸

Hvis vi underviser med Den hellige ånd, vil han bære vitnesbyrd om sannheten for dem vi underviser.

Misjonærer har blitt sendt ut fra denne Kirken til jordens fire hjørner, og de har forkynt Jesu Kristi evangelium. Mange har ikke utdannelse fra verdens store universiteter. Deres utdannelse er i stor grad begrenset til livets praktiske erfaringer, men de har hatt noe som har større kraft til å inspirere menneskene, nemlig Den hellige ånds veiledning.¹⁹

Når jeg reiser hist og her på misjonsmarken, ser jeg utviklingen hos disse flotte unge menn og kvinner som tjener så uselvisk. Jeg ser at ikke bare lærer de språket i de land de virker, men de vet at de er begavet av Herren for å kunne spre en sannhet som menneskene ikke kan finne på noe annet vis.²⁰

Mange av dere og deres forfedre har hørt evangeliet slik det har blitt forkynt av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige… Noen ganger har dere hørt det på gaten, hvor en ydmyk misjonær har forkynt det som Herren har kalt ham til å forkynne.

Det var noe som rørte ved hjertet til dem som hørte på. Jeg har opplevd dette på misjonsmarken. Jeg har sett store folkemengder stå og lytte mens en ydmyk misjonær forklarte livets hensikt og snakke med dem og oppfordre dem til å omvende seg fra sine synder, og jeg har noen ganger hørt folk si: «Aldri før har jeg følt det samme som jeg føler når jeg hører den mannen tale.»²¹

Uansett hvor begavet vi måtte være eller hvor utsøkt vårt språk er, så er det vår Faders ånd som trenger inn i hjertet og overbeviser om at dette verk er guddommelig.²²

Dette er Herrens verk. Mennesker kunne ikke ha bragt det frem med så stort hell som det har blitt gjort ved de enkle midler som vi har benyttet oss av. Vanlige mennesker kunne ikke ha overført til deres sjel den kunnskap dere er i besittelse av. Heller ikke kan vi som mennesker inspirere resten av verden med vissheten om at Gud lever og at dette er hans Kirke, men hvis vi gjør vår del, vil vår himmelske Fader velsigne vår innsats.²³

La oss arbeide dag etter dag slik at vår Fader kan velsigne oss. Hvis vi har Hans hellige ånd, vil de mennesker vi kommer i kontakt med, føle det, for den vil gjennomsyre våre omgivelser, og de vil få del i den og suge den til seg.²⁴

Det er relativt få som har tatt imot evangeliet slik det har blitt åpenbart i de siste dager, men det finnes millioner av vår Faders barn som ønsker å få vite hans vilje, og når sannheten blir bragt til dem og Åndens innflytelse vitner om sannheten for dem, vil de fryde seg over å ta imot det.²⁵ [Se forslag 5 nedenfor.]

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Studer de siste to avsnittene av «Fra George Albert Smiths liv» (side 141–42). Tenk på en du kjenner som ikke er medlem av Kirken. Hvilke egenskaper beundrer du hos vedkommende? Hvilke av evangeliets sannheter tror han eller hun allerede på? Hvilke andre av evangeliets sannheter ville vært spesielt nyttige for ham eller henne? Hvordan kan det å tenke på andre på denne måten påvirke hvordan vi deler evangeliet med dem?
Mens du leser første del av læresetninger (side 142–43), skulle du tenke på en gang du ble påvirket til det gode ved den kjærlighet som noen viste deg. Hvorfor er det så viktig å unngå å være kritisk overfor folk som har en annen tro enn oss?
Les den delen som begynner på side 144. Hva vil det si å forkynne evangeliet «helhjertet»? Hvordan kan vi bære vitnesbyrd om det gjengitte evangelium uten å virke skrytende eller egoistiske?
Hva tror du president Smith mente da han sa: «Hvis den kirke jeg representerer, ikke er viktigere for menneskenes barn enn noen annen kirke, da har jeg ingenting her å gjøre»? (side 145). Hva har Jesu Kristi Kirke å tilby som kan gjøre noen lykkeligere?
Mens du leser siste del av læresetninger (side 146–48), skulle du tenke på en gang da du delte evangeliet med noen. Hva var det som gjorde at du lyktes? Hva kan du gjøre for å bli flinkere til å dele evangeliet med andre?

Aktuelle skriftsteder: Johannes 13:34–35; 2 Timoteus 1:7–8; 2 Nephi 33:1; Alma 20:26–27; Lære og pakter 50:13–22

Hjelp til undervisningen: Vurder om du skal dele klassen i små grupper på tre til fem personer. Utpek en leder for hver gruppe. Tildel hver gruppe forskjellige deler av kapitlet. Be dem som gruppe om å lese sin del og drøfte de tilhørende spørsmålene på slutten av kapitlet. La så gruppene presentere det de kom frem til, for resten av klassen. (Se Undervisning, intet større kall, 179.)

«Vi ønsker å gjøre godt mot alle og hjelpe alle å forstå den plan for liv og frelse som Herren har åpenbart i disse siste dager.»

«La oss arbeide dag etter dag slik at vår Fader kan velsigne oss. Hvis vi har hans hellige Ånd, vil de mennesker vi kommer i kontakt med, føle det.»