Kapittel 6

Opphold dem som Herren oppholder

Våre ledere er utvalgt av Herren, og han forventer av oss at vi oppholder dem i ord og gjerning.

Fra George Albert Smiths liv

George Albert Smith ble oppholdt som Kirkens president på generalkonferansen i oktober 1945. Nær slutten av konferansen uttrykte president Smith takknemlighet for de helliges oppholdelse: «Jeg takker for den tillit dere har vist meg, mine brødre og søstre, i håp om at jeg vil lykkes, og med det løfte som noen av dere har avgitt, om at dere vil hjelpe meg å lykkes fordi jeg bare er et menneske, et av de ringeste blant dere. Men jeg har blitt kalt til denne tjeneste – og jeg ville ikke ha vært her om jeg ikke visste at jeg var blitt kalt – ved myndighet fra vår himmelske Fader.»

Så tilføyde han følgende anmodning: «Jeg vil trenge hjelp fra hver eneste mann og hver eneste kvinne og hvert eneste barn, ikke for min egen skyld, men for deres skyld og for menneskenes barns skyld hvor enn de måtte være. Det er ikke mitt ansvar, det er deres ansvar.»¹

Slik læresetningene i dette kapitlet viser, forsto George Albert Smith hvilke tunge byrder som var pålagt Det første presidentskap, selv før han ble Kirkens president. Han lærte de hellige at deres lojalitet og trofasthet kan bidra til å lette disse byrdene, og han var et eksempel på dette prinsippet i sin tjeneste i De tolv apostlers quorum.

I 1946, mens han ledet et møte under generalkonferansen, innledet president Smith oppholdelsen av Kirkens funksjonærer med å forklare at dette er noe mer enn en passiv handling: «Vi har nå et punkt på dagsordenen som er vanlig på disse konferansene, nemlig fremleggelsen av Kirkens autoriteter for Kirken for at dens medlemmer kan vise ved sin stemme at de oppholder dem. Jeg håper dere alle forstår at dette er et hellig privilegium… Det vil ikke være bare et symbol, men et tegn på at dere, med Herrens hjelp, vil bære deres del av arbeidet.»² [Se forslag 1 på side 61.]

George Albert Smiths læresetninger

De som presiderer over Kirken, er forberedt, utvalgt og inspirert av Herren.

Denne store Kirken har blitt presidert over av menn som har vært spesielt forberedt, spesielt undervist, spesielt utrustet for den store ære som er overdratt til hver av dem idet han har inntatt sin plass. Vår himmelske Fader har i sin visdom omgitt disse lederne i Israel med andre som har tro i likhet med dem selv, og som ikke bøyer seg for noen på grunn av hans personlighet eller individualitet som Kirkens president, men som anerkjenner ham som vår himmelske Faders talerør og oppholder ham, støtter ham, ber for ham og elsker ham, slik at de også kan motta vår himmelske Faders velsignelser.

Det finnes ingen annen organisasjon som denne i verden. Det finnes intet annet folk [som blir] ledet slik dette folk blir ledet. Det sies med rette at de som presiderer, bare er mennesker. Det er gjennom dem at vår himmelske Fader vil utføre sitt verk. Det er gjennom dem at evangeliet må bli forkynt… Den mann som presiderer over oss i dag, presiderer ikke på grunn av sine egne medfødte evner. Han presiderer ikke fordi han er sønn av en eller annen med stor innflytelse, han innehar den stillingen han har fordi vår himmelske Fader kjenner hans sjels integritet. Fordi han kjente til den besluttsomhet han ville ha til å bringe dette budskap ut til alle jordens nasjoner, forberedte han ham til det høye kall som er overdratt til ham. Han presiderer som en representant for vår himmelske Fader.³

Jeg har i dag tenkt på de ydmyke, men store menn som har ledet denne Kirken siden den ble organisert… Jeg har kjent mange av Kirkens presidenter godt, og jeg er overbevist om at de alle har vært Guds menn. Det er utenkelig at vår himmelske Fader ville ha valgt noen annen type menn til å presidere over sin kirke.⁴

Hva skjedde da [Joseph Smith] døde? … [De hellige] holdt ingen rådsforsamling for å velge en formann og en ny leder. Lederen var allerede utvalgt av Herren. Han var seniormedlemmet i De tolv apostlers quorum, Brigham Young… Kirken som organisasjon oppholdt ham som president på alle sine møter. Da han døde, sa ikke hans rådgivere at de skulle være president. De tolvs quorum presiderte en lang periode, og så ble deres seniormedlem oppholdt som Kirkens president. Det hersket fullkommen orden …

Jeg har undersøkt noen av disse tingene slik at det ikke skal være noen tvil. Joseph Smith valgte ikke seg selv som Kirkens president. Heller ikke gjorde noen av dem som etterfulgte ham det. … Utnevnelsen kommer fra vår himmelske Fader gjennom hans inspirasjon, og disse menn mottar all den kraft som følger med denne utnevnelsen.⁵

Hvor takknemlige vi skulle være for at vi vet at dette verk ikke er menneskers verk, men Herrens verk, at denne kirke som bærer Jesu Kristi navn, blir ledet av ham, og han vil aldri tillate noen mann eller gruppe menn å ødelegge den. Han vil ikke tillate de menn som presiderer over denne kirken, å lede folket ut i villfarelse, men han vil oppholde dem med sin allmektige kraft. Han vil foredle dem i gode og store menns og kvinners øyne. Han vil velsigne deres tjenestegjerning, og den vil være fremgangsrik. De som motarbeider og finner feil, vil ikke finne glede i sin motstand. De som kritiserer og søker å rive ned Kirkens lederes innflytelse, vil måtte ta konsekvensene av sine ugjerninger.⁶

Vi må føle takknemlighet i vårt hjerte for at vi blir ledet av hellige menn som er inspirert av vår himmelske Fader til å undervise oss dag for dag.⁷ [Se forslag 2 på side 61.]

Gjennom sine tjenere lærer Herren oss veien til lykke og sikkerhet.

Helt siden fader Adams tid og til i dag har Herren formant sitt folk gjennom sine tjenere. Han har inspirert dem til et bedre liv når de har lyttet til ham, og fra tid til annen, når det har vært nødvendig for hans barn, har han sendt hellige menn til verden for å lære dem den livsførsel som fører til lykke, og han har inspirert dem til å undervise i de strålende sannheter som foredler og beriker menneskene.⁸

Jeg kjenner ikke til noe av stor viktighet som har hendt i verden, som Herren ikke på forhånd har informert sitt folk om gjennom sine profeter, slik at de ikke har vært uvitende om utviklingen, men har kunnet planlegge sitt liv, om de så ønsket, til sitt eget beste …

Noahs tilfelle er et godt eksempel. Han ble befalt av Herren å bygge en ark som kunne redde de rettferdige fra flommen som skulle komme. Noah bygget arken og forkynte omvendelse til sin generasjon i en periode på 120 år, og hadde derfor til fulle advart dem. Folket var imidlertid så ugudelig at de ikke brydde seg om advarselen. De hadde sin handlefrihet, og de valgte ugudelighet fremfor rettferdighet. Regnet skyldte ned, og flommen kom, og bare Noah og hans familie på åtte sjeler ble reddet. Alle var blitt grundig advart, men på grunn av sin egensindighet og uvilje mot å omvende seg, druknet de. [Se Moses 8:13–30.]⁹

Herren ønsker at vi skal være lykkelige. Det var derfor han ga oss Jesu Kristi evangelium. Det var derfor han overdro prestedømmet til oss. Han vil at vi skal ha glede. Det var derfor han organiserte denne kirken og fastsatte de forskjellige embeder i den, og alt dette er i orden… Hvis dere vil følge Herrens ledere og dem som Herren oppholder, vil dere ikke falle ut i mørke, miste lyset, overtre Guds lover og gi avkall på deres privilegier som han så gjerne vil at vi alle skal nyte godt av.¹⁰

Det finnes bare én vei som er trygg for meg i vår tid, og det er å følge dem som Herren har utnevnt til å lede. Jeg kan ha mine egne tanker og meninger, jeg kan gjøre meg opp min egen oppfatning om ting, men jeg vet at når min vurdering er i strid med læresetningene til dem som Herren har gitt oss til å vise vei, vil jeg endre min kurs. Hvis jeg ønsker frelse, vil jeg følge de ledere vår himmelske Fader har gitt oss, så lenge han oppholder dem.¹¹ [Se forslag 3 på side 61.]

De som er ydmyke og trofaste, oppholder og forsvarer Herrens tjenere.

Jeg har kjent tusener av denne store kirkes vanlige medlemmer, menn og kvinner fra mange land som i ydmykhet og trofasthet har tatt imot evangeliet for å slutte seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige… [De] har bedt for og oppholdt sine ledere… og i løpet av min tid i Kirken har jeg ennå ikke møtt en eneste person som har holdt Herrens bud og som har hevet sin røst mot dem som var kalt til å presidere over denne Kirken. Det er virkelig verdt å merke seg …

For meg er et av de største vitnesbyrd om dette verks guddommelighet at så mange … som har muligheten på stavskonferansen … til å uttrykke sin mening ved enten å stemme for å oppholde eller nekte å oppholde dem som presiderer over dem (idet de alle utøver sin handlefrihet), fortsetter å oppholde sine ledere. Herrens ånd tilskynder utvilsomt de trofaste, ydmyke menneskene til å oppholde hans utvalgte tjenere.¹²

Da Moses ledet Israel ut av Egypt gjennom ødemarken og inn i det lovede land, angrep Amalek Israel i Refidim. Moses befalte Josva å velge seg ut stridsdyktige menn til å beskytte Israel. Moses, Aron og Hur gikk opp på en høyde med utsikt over slagmarken. Så lenge Moses holdt Guds stav over hodet, gikk det Israel vel, men når han slapp hendene ned fordi han ikke orket mer, fikk Amalek overhånd. De fant en sten han kunne sitte på, og Aron og Hur holdt oppe hendene hans slik at Guds velsignelser kunne strømme til Israel og deres krigere få overtaket, og de vant slaget. Guds kraft var over Moses og ble hos ham til han hadde fullført sin oppgave. [Se 2 Mosebok 17:8–13.] Så lenge han hadde folkets støtte, ble også de velsignet, og slik har det vært med hver eneste av Herrens tjenere som har presidert over Israel …

… Så lenge som [presidenten] presiderer over denne kirke, spiller det ingen rolle hvor mange år det blir, for vår himmelske Fader vil gi ham styrke, kraft, visdom, dømmekraft og inspirasjon til å tale til Israel i henhold til deres behov. Når vi følger hans ledelse, må vi være som Aron og Hur i gammel tid. Vi må holde oppe hendene hans, slik at Herren gjennom ham vil la himmelens velsignelser komme ned over oss og dette folk.¹³

Jeg vet at disse menn [generalautoritetene] er Herrens tjenere, og jeg vet at de ønsker å velsigne alle mennesker. Jeg håper ingen av dere … unnlater å oppholde dem, ikke bare med deres tro og bønner, men dersom de blir fremstilt på en uriktig måte og deres holdning blir uriktig fremstilt, at dere må være villige til og ivrige etter å forsvare dem, om nødvendig, for det kommer en tid da de vil trenge deres forsvar. Djevelen har ikke glemt dem, og for meg er ett av bevisene på disse menns guddommelige kall at onde menn taler ondt om dem og gode menn og kvinner taler vel om dem.¹⁴ [Se forslag 4 på side 62.]

Når vi kritiserer våre ledere eller ikke bryr oss om deres råd, lar vi djevelen lede oss på villspor.

Det finnes dem blant oss … som er forblindet av menneskenes filosofier og dumheter. Det finnes dem som forkaster råd og veiledning fra den mann Gud har satt til å lede denne Kirken …

Personer som ikke er særlig opplyste, kommer plutselig med en lys idé og foreslår at «sånn skal det gjøres» eller «slik skal det gjøres», og selv om det er i strid med Herrens råd, lar noen seg overtale til å prøve det. Herren har gitt sikre råd og utnevnt denne kirkes president til å tolke disse rådene. Hvis vi ignorerer hans råd som Kirkens president, vil vi kunne oppdage at vi har begått en alvorlig feil.¹⁵

Kirkens presidentskap … er vår himmelske Faders representanter, ikke bare for dette folk, men de representerer ham for alle jordens innbyggere. Vi gjør lurt i å prise og hedre disse menn som han har satt til å lede oss. De er menn med menneskelige svakheter, de vil gjøre feil, men dersom vi er like overbærende med de feil de gjør som vi er med våre egne feil og mangler, vil vi se deres dyder slik vi ser våre egne.

Jeg står og ber dere innstendig, mine brødre og søstre, om ikke å slippe kritiske eller uvennlige ord ut av deres munn om dem som Herren har kalt til å lede oss. Vær ikke blant dem som snakker nedsettende om dem eller prøver å svekke deres innflytelse blant menneskenes barn. Hvis dere gjør det, kan jeg si til dere at dere vil bli overlatt til djevelens makt. Dere vil bli påvirket av ham til å trekke dere så langt bort fra sannhetens vei som mulig, og hvis dere ikke omvender dere, vil det kanskje være for sent når dere oppdager at dere har mistet «den kostelige perle». På grunn av deres selviskhet og blindhet, vil dere ha blitt ledet bort, og deres nærmeste … vil sørge på den andre siden av sløret på grunn av deres svakhet og dårskap.¹⁶ [Se forslag 5 på side 62.]

Djevelen sover ikke. Han narrer mange og leder dem til synd… Det finnes noen som forkynner falsk lære, og noen som ønsker å overtale menn og kvinner til å bryte vår himmelske Faders bud… Hvis bare de medlemmer av Kirken som finner feil ved dens ledere og kritiserer dem som gir sitt liv for å velsigne og hjelpe oss, bare ville stoppe opp lenge nok til å stille følgende spørsmål i bønn: «Hvilke av disse lærere er det trygt å følge?», ville de ikke hatt noen vanskelighet med å finne den rette kurs, og ville ha oppholdt dem som Herren oppholder.¹⁷

Når vi oppholder våre ledere, forplikter vi oss til å følge deres råd og foredle våre egne kall.

Det må være en kilde til styrke for denne kirkes president å se inn i øynene til tusenvis av ærlige menn og kvinner, og se dem løfte sin hånd i pakt med vår himmelske Fader og oppholde ham i det embede han har blitt kalt til som president for denne store Kirken. Den forpliktelse vi inngår når vi løfter våre hender under slike omstendigheter, er meget hellig. Det betyr ikke at vi i stillhet vil gå vår egen vei mens vi er villige til å la Herrens profet lede dette verk. Hvis jeg forstår den forpliktelse jeg inngikk da jeg løftet min hånd, betyr det at vi vil stille oss bak ham, vi vil be for ham, vi vil forsvare hans gode navn, og vi vil strebe etter å gjennomføre hans instruksjoner slik Herren vil lede ham til å instruere oss, mens han befinner seg i denne stilling.¹⁸

Når jeg tenker på de byrder som bæres av denne kirkes president og hans rådgivere, og forstår hvilke ansvarsoppgaver som er lagt på deres skuldre, ønsker jeg av hele mitt hjerte å hjelpe dem, så jeg ikke må være en klamp om foten for dem, men i den stilling jeg er kalt til, i likhet med dere, mine brødre og søstre, måtte vi alle innta vår plass og bære vår del av byrden og foredle vårt kall til Guds heder og ære.¹⁹ [Se forslag 4 på side 62.]

Gud gi at vi som har blitt så rikt velsignet, må holde hendene oppe til den Herrens tjener som presiderer over oss, at vi må hjelpe ham ikke bare ved vår tro og våre bønner, men ved kjærlig omtanke når anledningen byr seg, at vi må marsjere under den fane han skal heise, idet Gud fortsetter å oppholde ham som Kirkens president, som Herrens profet i disse siste dager.²⁰

La oss oppholde disse menn som Gud har oppreist til å presidere over oss. La oss velsigne dem, ikke bare med våre lepper, men ved å gjøre alt vi kan for å lette denne byrde som hviler så tungt på deres skuldre… Be for dem, velsign dem og hjelp dem.²¹

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.

Les siste avsnitt av «Fra George Albert Smiths liv» (side 53–55). Hva er «[din] del av arbeidet»? Mens du studerer dette kapitlet, skulle du overveie hvordan du kan vise ved ord og handlinger at du oppholder Kirkens ledere.
Gjennomgå første del av læresetninger (side 55–56), spesielt andre og fjerde avsnitt. Hvordan er Herrens måte å velge ledere på forskjellig fra verdens måte? Hvilke erfaringer har styrket din tro på at våre ledere er utvalgt av Herren?
Studer den delen som begynner på side 56, og les Lære og pakter 21:4–7. Hvilke konkrete råd har Herren gitt gjennom Kirkens nåværende president? Gjennom din stavs- eller distriktspresident? Gjennom din biskop eller grenspresident? Hvilke velsignelser har du mottatt når du har fulgt disse rådene?
Gjennomgå den delen som begynner på side 57, og les siste avsnitt på side 60 og første hele avsnitt på side 61. Hva innebærer det å oppholde Kirkens ledere? Hvordan blir vår familie og vårt hjem styrket ved at vi oppholder Kirkens ledere?
Les det første hele avsnittet på side 60. Hvorfor er det farlig å kritisere Kirkens ledere? Hvordan skulle vi reagere dersom noen påpeker en feil ved en av våre lokale ledere?

Aktuelle skriftsteder: Amos 3:7; Efeserne 4:11–14; Hebreerne 5:4; Lære og pakter 84:109–10; 107:22; 112:20

Hjelp til undervisningen: En måte å oppmuntre til iherdig læring på, er å lytte oppmerksomt når noen stiller et spørsmål eller kommer med en kommentar. «Å lytte er et uttrykk for kjærlighet og krever ofte at man ofrer. Hvis vi virkelig lytter til andre, gir vi ofte avkall på det vi selv ønsker å si, så de kan uttrykke seg» (Undervisning, intet større kall, 66).

«Jeg [er bare] et menneske, et av de ringeste blant dere, men jeg har blitt kalt til denne tjeneste … ved myndighet fra vår himmelske Fader.»

«Vi … må være som Aron og Hur i gammel tid. Vi må holde oppe [profetens hender].»

Vi oppholder våre ledere når vi «bærer vår del av byrden og foredler vårt kall til Guds heder og ære».