Kapittel 7
Den udødelige sjel
Vårt liv er evig, og kunnskap om dette hjelper oss å ta riktige valg og trøster oss når vi opplever sorg.
Fra George Albert Smiths liv
George Albert Smith var velsignet med en solid forståelse av livets hensikt, og dette gjorde ham i stand til å oppmuntre andre i møte med motgang. Han minnet ofte de hellige om at «vi lever et evig liv» – at evigheten ikke begynner etter dette liv, men at jordelivet er en avgjørende del av evigheten. «Jeg har noen ganger sagt til mine venner når de tilsynelatende har stått ved et veiskille, usikre på hvilken vei de ville ta: ”Dette er starten på deres evige lykke eller evige skuffelse.”»1
President Smith vitnet om disse sannhetene i begravelsen til Hyrum G. Smith, Kirkens patriark, som hadde gått bort i relativt ung alder, og etterlatt seg sin hustru og åtte barn:
«Jeg har siden jeg ble bedt om å tale i denne begravelsen, følt at jeg kanskje ikke ville være i stand til det. Jeg har blitt beveget, og jeg har vært ute av stand til å kontrollere mine følelser, men siden jeg kom inn i denne bygningen, har en skjønn og god fred fylt min sjel …
Istedenfor å sørge, føler jeg for å takke vår himmelske Fader for hans elskede Sønns evangelium som igjen har blitt åpenbart i vår tid… Å vite at livet er evig er en vidunderlig velsignelse – å vite at de velsignelser denne gode mannen har levd for, vil bli hans i all evighet. Hans jordeliv er slutt, men dette er bare en del av det evige liv. Han har lagt en dyp og solid grunnvoll som han har bygget på, og som han vil fortsette å bygge på i all evighet. Den glede han har opplevd her på jorden, vil bli forøket …
Når jeg tenker på de erfaringer verdens innbyggere opplever ved anledninger som denne, undres jeg over hvor mye vi har blitt velsignet. Jeg tviler ikke mer på det evige liv og sjelens udødelighet enn på at solen skinner midt på dagen… Det er trist å skilles fra våre kjære, selv om det er midlertidig. Vi sender dem på misjon, eller de reiser til andre deler av verden for å bosette seg der, og vi savner dem. Når noe slikt som dette skjer, synes det som om de er lenger borte, men de er faktisk ikke det, om vi bare forsto det… Istedenfor å overbringe min kondolanse slik man ofte gjør til de etterlatte, føler jeg i dag heller for å glede meg over at jeg vet at dette ikke er slutten …
… Så i dag, her jeg står i deres nærhet, og tårene kanskje skulle ha strømmet, er min sjel fylt av trøst og tilfredshet. Jeg ber om at denne trøst må bli alle de etterlatte til del.»2 [Se forslag 1 på side 73.]
George Albert Smiths læresetninger
Vi levde som ånder før vi kom til jorden, og vår ånd vil leve videre når vi dør.
Vår forståelse av dette liv er at det er evig liv – at vi lever like mye i evigheten i dag som vi noensinne vil leve i evigheten. Vi tror at vi levde før vi kom hit. Det som er intelligens, det som er ånd, ikke har sin begynnelse i dette liv. Vi tror at vi mottok et åndelig tabernakel før vi kom til denne verden. Dette åndelegeme ble sendt til denne verden, og her fikk det et fysisk tabernakel, det legeme som vi ser. Den fysiske delen vi ser, er av jorden, jordisk [se 1 Korinterbrev 15:47], men den delen som forlater legemet når vårt liv ebber ut, er den åndelige del, som aldri dør. Det fysiske tabernakel ligger i graven – det er en del av jorden, og det går tilbake til moder jord – men den intelligens som Gud har satt i det, den som har evnen til å resonnere og tenke, den som har evnen til å synge og snakke, kjenner ingen død. Den går ganske enkelt fra denne delen av det evige liv og venter der på det fysiske tabernakels renselse, helt til den igjen skal gjenforenes med dette tabernakel, som vil være herliggjort, akkurat slik den oppstandne Herres legeme var herliggjort, om vi bare har levd verdig til det.3
Som dikteren uttrykker det: «Livet er reelt, min venn,» og «graven dets mål er nok ei». [Henry Wadsworth Longfellow: «A Psalm of Life».] Den ånd som bor i tabernaklet, er udødelig. Den lever på den andre siden av graven. Kroppen brytes ned og vender tilbake til jorden, men ånden lever videre.4
Jeg er takknemlig for at det har blitt åpenbart for oss og tydeliggjort i disse siste dager at dette liv ikke er slutten, at det bare er en del av evigheten, og at hvis vi benytter oss av våre privilegier her, er dette bare et springbrett til noe større og bedre.5 [Se forslag 2 på side 74.]
Hensikten med vårt liv her på jorden er å forberede oss til å leve hos vår himmelske Fader.
Noen tror at det er slutt når vi forlater denne eksistens. Det virker ufattelig for meg, når vi ser på naturens underverker, når vi gransker menneskets organisme, denne fullkomne kropp, hjertets slag, den vekst og utvikling som skjer fra barndom til manndom, og så det gradvise forfall frem mot dette livets slutt – at noen av vår Faders barn kan tro at mennesker blir født inn i verden bare for å vokse til menn og kvinner, gå over til alderdom og så dø, uten at det er en eller annen hensikt med at de har levd her.6
Dette liv er ikke gitt oss som et tidsfordriv. Det var en alvorlig hensikt med vår skapelse, med det liv som Gud har gitt oss. La oss studere hva denne hensikt er, så vi kan gå videre og oppnå evig liv.7
Siste-dagers-hellige er ikke det minste i tvil om hensikten med vårt jordeliv. Vi er her for å forberede oss og utvikle oss og kvalifisere oss så vi kan være verdige til bo i vår himmelske Faders nærhet.8
Vi tror at vi er her fordi vi holdt vår første prøvestand og gjorde oss fortjent til det privilegium det er å få komme til denne jord. Vi tror at vår eksistens er en belønning for vår trofasthet før vi kom hit, og at vi her på jorden nyter fruktene av våre anstrengelser i åndeverdenen. Vi tror også at vi i dag sår frøene til en avling vi vil høste når vi går videre. Evig liv for oss er summen av foruttilværelsen, denne tilværelsen og livets fortsettelse i udødelighet, hvilket for oss innebærer evnen til uendelig fremgang og forøkelse. Med denne følelse og forvissning tror vi at «som mennesket nå er, var Gud en gang, og som Gud nå er, kan mennesket bli». [Se Lorenzo Snow: «The Grand Destiny of Man», Deseret Evening News, 20. juli 1901, 22.] Ettersom vi er skapt i Guds bilde, tror vi ikke det er upassende eller urettferdig av oss å håpe at vi skal få del i Guddommens egenskaper, og hvis vi er trofaste, bli Gud lik, for etter hvert som vi mottar og adlyder vår Faders naturlover som styrer dette liv, blir vi mer lik ham. Og hvis vi benytter oss av de muligheter som gis innen vår rekkevidde, forbereder vi oss til større muligheter i dette liv og i det liv som skal komme …
Vi skulle i sannhet være et lykkelig folk når vi har den kunnskap vi har om at denne prøvestand ikke har til hensikt å forberede oss til å dø, men til å leve, at Faderen ønsker at vi må unngå ethvert feiltrinn og motta enhver sannhet, og at vi ved å anvende sannhet blir mer lik ham og blir verdige til å bo i hans nærhet.9
Brødre og søstre, dette er en alvorlig sak. Vi skulle se alvorlig på det. Vi skulle evaluere vårt eget liv og finne ut om vi er forberedt for dette store fremtidige liv, og om vi, dersom vi skulle bli kalt dit i morgen, er rede til å avlegge regnskap for våre jordiske gjerninger, om vi kan føle at vil ville få høre vår himmelske Faders etterlengtede anerkjennende ord: «Vel gjort, du gode og tro tjener!»10 [Se forslag 3 på side 74.]
I dette liv skulle vi søke etter det som har evig verdi.
Vi kan i dette liv få endel ting som vil gi oss tilfredsstillelse, midlertidig, men det som er evig, det som er verdifullt, er de evige ting vi strekker oss etter og forbereder oss til å motta, og som vi tilegner oss ved den innsats vi selv yter.11
Er det ikke bemerkelsesverdig at det som verden har strebet etter siden begynnelsen, rikdom, makt, alt det som gjør menneskene komfortable, finnes i overflod i dag – bedre og mer klær enn noensinne, mer mat enn vi klarer å spise, mer velstand av alle slag enn verden noensinne har hatt. Våre hjem er mer komfortable. Livets bekvemmeligheter har økt i imponerende grad siden evangeliet kom til jorden, og i dag har vi alt vi har slitt for å få. Utdannelsesmulighetene er på sitt høyeste nivå. Menneskene har mer kunnskap enn noen gang før om det som hører denne jorden til. Alt folk har kjempet for helt siden tidens begynnelse og som regnes som mest ønskverdig, finnes på jorden i dag, og ikke desto mindre råder det usikkerhet og frykt for hva fremtiden vil bringe.
Hva er problemet vårt? Det er at vi har søkt materielle goder, vi har søkt menneskers heder, vi har søkt de ting som egoismen får oss til å ønske. Vi har søkt å fremme oss selv og har prioritert oss selv fremfor Faderens andre barn.12
Vi må ikke la oss bli dysset i søvn, vi må ikke la oss narre av overfloden av det gode i denne verden, for hva gagner det vel noen om han vinner hele verden, men mister sin egen sjel? [Se Markus 8:36.] La oss ikke glemme vår skapelses mål. La oss arbeide for vår sjels frelse.13
Noe av det sørgeligste som skjer i dette liv, er å se en mann eller kvinne lagt ned i moder jord når vi vet at vedkommende har nektet å motta de større velsignelser som Faderen har tilbudt ham eller henne, og har fortsatt å gripe etter den boble som siden har sprukket. Når jeg tenker på de mange millioner Guds barn i verden og vet hvor lite opptatt de er av det som virkelig betyr noe, blir jeg lei meg.14
Husk at det er den intelligens dere tilegner dere som er evig, den sannhet dere lærer her og anvender i deres liv, den kunnskap og erfaring dere oppnår og gjør nytte av – det er dette dere vil ta med dere når dere reiser hjem.15
De skatter vi vil finne når vi kommer til den andre siden, vil være de vi har samlet oss der ved å hjelpe Faderens andre sønner og døtre som vi har vært sammen med her. Han har gjort dette mulig for oss alle, og under vårt opphold her vil vi være lykkeligere når vi tjener våre medmennesker enn vi noensinne kan bli på noen annen måte.16
Det er ikke så viktig hvor mange verdier dere har, hvor mye dere eier og hvor mye av menneskenes heder dere oppnår, alt det som er så ettertraktet i verden. Det Gud har gitt dere som er verdt mer enn alt det andre, er muligheten til å oppnå evig liv i det celestiale rike og der få være sammen, i all evighet, med de sønner og døtre, ektemenn og hustruer dere har levd sammen med her på jorden.17 [Se forslag 4 på side 74.]
På grunn av Jesus Kristus vil vi oppstå fra de døde.
Frelserens rettskafne liv er et fullkomment eksempel for alle, og hans oppstandelse var det første løfte til menneskene om at vi også skal komme frem fra graven.18
Da Jesus sto opp fra de døde, ble han oppstandelsens førstegrøde. Hans ånd, som ble avlet av Faderen (den intelligente delen av hans sjel), tok igjen bolig i hans jordiske tabernakel som nå var renset, og han ble en herliggjort celestial person og inntok sin plass ved Faderens høyre hånd som medlem av Guddommen. Han hadde makt til å overvinne døden fordi han hadde fulgt alle Faderens lover som styrer den. Ved å overvinne døden vred han om nøkkelen slik at alle mennesker kunne gjenoppstå og alle kunne bli herliggjort ved å følge hans læresetninger, som er så enkle at alle kan rette seg etter dem hvis de ønsker det.19
Jesus Kristus var uten synd. På grunn av sin renhet, rettskaffenhet og dyd, var han i stand til å låse opp fengselets dører og overvinne døden og graven, og bane vei … til den himmel vi forventer å komme til.20
Vi kan slå opp i Lære og pakter kapittel 88 og se hva Herren har sagt om vår oppstandelse, ikke bare Frelserens oppstandelse, men han forteller oss hva som kan skje med oss… I dette kapitlet får vi vite at våt legeme vil bli oppreist fra graven, ikke et annet legeme, og at den ånd som er i besittelse av dette tabernakel nå, vil innta det samme tabernakel etter at det er renset og lutret og udødeliggjort. [Se L&p 88:14–17, 28–33.]21
Mange mennesker i verden vet ikke hva oppstandelsen er. Lærer dere deres barn og deres omgangsfeller hva den innebærer? … [Frelserens] oppstandelse er lettfattelig for siste-dagers-hellige som forstår evangeliet, men det er så mange som ikke forstår hva det innebærer… Hensikten med Jesu Kristi evangelium er å forberede alle menn, kvinner og barn for den tid når alle som er døde, vil bli bragt frem fra sin grav, og når vår himmelske Fader vil opprette sitt rike på jorden og de rettferdige vil bo der og Jesus Kristus vil være vår konge og vår lovgiver.22 [Se forslag 5 på side 74.]
Vår kunnskap om sjelens udødelighet inspirerer, oppmuntrer og trøster oss.
Vi leser i Job: «Men det er menneskets ånd og Den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.» [Job 32:8.] De som ikke har fått denne kunnskapen, vil ikke forstå betydningen av oppstandelsen fra de døde, og uten denne forståelsen finner jeg det lite sannsynlig at personer i fremskreden alder kan være særlig lykkelige når de venter på tiden da ånden skal forlate kroppen og gå til et ukjent sted.23
Hvor trist det ville vært om vi trodde at døden avsluttet vårt livsløp. Dersom vi ikke hadde noen mulighet til å utvikle oss videre når vårt livs arbeid på jorden var over, ville vi ha liten grunn til å leve slik vi skulle her. Kunnskapen om at alt det gode vi utretter her og all utvikling vi gjør, vil øke vår lykke i evigheten, og oppmuntrer oss til å gjøre vårt beste.24
Vi nærmer oss alle raskt den tid da vi vil bli kalt til den andre siden. Dersom vi ikke forsto at det er et liv etter dette, om vi ikke visste at det finnes noe mer enn den innflytelse vi har mottatt så langt, om det ikke var noe mer enn livets tomhet og ergrelser å leve for, tror jeg mange ville ha mistet motet i den kamp som følger med vår tilværelse her. Men vår himmelske Fader har i sin barmhjertighet skjenket oss de vidunderligste gaver som kan bli mennesker til del.25
Herren har velsignet oss med kunnskap om at han lever, at han har et fysisk legeme og at vi er skapt i hans bilde. Vi tror ikke at han er en slags essens eller at han er ubegripelig. Hvis dere har fått det samme vitnesbyrd som meg, og vet slik jeg vet at vår himmelske Fader har åpenbart seg til menneskenes barn, at han er en personlig Gud, at vi er skapt i hans bilde, at vår ånd ble avlet av ham, at han har gitt oss en mulighet til å leve på jorden for å motta et fysisk tabernakel og forberede oss til å kunne vende tilbake til hans nærhet og leve evig sammen med ham, hvis dere har mottatt en slik forvissning, da har dere en grunnvoll som dere kan bygge deres tro på. Ta bort dette, kunnskapen om at Gud virkelig lever, vissheten om at Jesus Kristus var tilkjennegivelsen av Gud i kjødet, ta bort vissheten om at det vil finne sted en oppstandelse fra de døde i bokstavelig forstand, og dere vil befinne dere i den samme tilstand som Faderens andre barn over hele verden, og jeg vil spørre dere: Hvilken forsikring har dere da igjen? Dette er de grunnleggende sannheter.26
Flere av mine kjære er ikke her. De befinner seg på den andre siden, og om ikke lenge vil også jeg, ifølge naturens gang, bli kalt til å gå videre. Jeg ser ikke frem til denne tid med angst og uro, men med håp og forvissning om at forandringen, når den finner sted, vil medføre økt lykke og større fordeler som vi ikke kan få i jordelivet.27
Når vi forstår at døden bare er ett av trinnene som Guds barn vil ta i løpet av evigheten, og at den er et ledd i hans plan, blir døden fratatt sin brodd og vi står ansikt til ansikt med det evige livs realitet. Mange familier har vært nødt til midlertidig å ta farvel med sine kjære. Hvis vi tillater det, kan slike hendelser få oss ut av balanse og gi oss dyp sorg. Men om våre åndelige øyne kunne bli åpnet og vi kunne se, er jeg sikker på at vi ville ha funnet trøst i det vi da ville ha sett. Herren har ikke forlatt oss uten håp. Tvert imot har han gitt oss enhver forvissning om evig lykke, om vi bare vil ta imot hans råd og veiledning mens vi er her i jordelivet.
Dette er ingen meningsløs drøm. Dette er realiteter. For dere som er medlem av Jesu Kristi Kirke, er dette en enkel, men sann historie. Vår himmelske Fader har satt hellige skrifter innen vår rekkevidde, som lærer oss at vi lever evig… Herren har gitt oss denne informasjonen klart og tydelig, og jeg takker ham av hele mitt hjerte for den kunnskap han har gitt oss, så de som sørger, kan finne trøst, og så vi selv kan forstå hensikten med vår tilværelse her. Hvis de som har gått videre, kunne ha snakket til oss, ville de ha sagt: «Fremad, fremad mot det mål som vil gi oss evig lykke sammen.» Gjør det som Herren ønsker at dere skal gjøre, og dere vil ikke gå glipp av noe som er av verdi, dere vil tvert imot stadig legge dere opp skatter i himmelen, der møll og rust ikke tærer og tyver ikke bryter inn og stjeler. [Se Matteus 6:19–20.]
Jeg bærer mitt vitnesbyrd for dere om at jeg vet at vi lever evig, og at den midlertidige adskillelsen forårsaket av døden … bare er ett av trinnene på veien til evig fremgang som til slutt vil lede til lykke hvis vi er trofaste.28 [Se forslag 6 på side 74.]
Forslag til studium og undervisning
Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Du finner ytterligere hjelp på side v–vii.
-
Mens du leser «Fra George Albert Smiths liv» (side 65–66), skulle du tenke på en situasjon da du har prøvd å trøste noen etter at han eller hun har mistet en av sine kjære. Hva var det som ga president Smith trøst?
-
President Smith sa at «dette [liv] bare er en del av evigheten» (side 64). Hva betyr dette for deg? Hvordan påvirker vår forståelse av dette prinsippet de valg vi tar?
-
Studer den delen som begynner på side 67. Hvordan skiller læresetningene i denne delen seg ut fra det resten av verden lærer om livets hensikt? Hvilke erfaringer har vi i løpet av jordelivet som kan hjelpe oss å «få del i Guddommens egenskaper»?
-
Gjennomgå den delen som begynner på side 68, spesielt de fire siste avsnittene. Hvorfor er det å strebe etter verdslige ting som å «gripe etter [en] boble som siden har sprukket»?
-
På side 70–71 viser president Smith til informasjon om oppstandelsen i Lære og pakter 88. Hva lærer vers 14–17 og 28–33 i dette kapitlet deg om oppstandelsen? Hvordan kan vi på en god måte undervise våre barn om oppstandelsen?
-
Les den delen som begynner på side 71. Hvilke prøvelser i livet blir lettere å utholde når man har et vitnesbyrd om prinsippene som forklares i denne delen?
Aktuelle skriftsteder: 1 Korinterbrev 15:12–26, 35–42, 53–58; 2 Nephi 9:6–13; Alma 12:24; 28:12; Lære og pakter 93:19–20, 29–34; 130:18–19; Abraham 3:24–26
Hjelp til undervisningen: «Be klassens medlemmer velge en del de er interessert i, og lese den hver for seg. Del dem så i grupper på to eller tre som velger samme del, og be dem samtale om det de har lært» (fra side vii i denne boken).