En mild, lav røst og et bankende hjerte
Det er en mild, lav røst og et bankende hjerte som vitner om gjenopprettelsens mirakel.
I 1995 ble jeg bedt om å ønske velkommen og si noen åpningsord ved et vitenskapelig seminar i Salt Lake City om emnet ernæring for barn. 96 forskere fra 24 land var tilstede. Jeg så utover forsamlingen mens jeg talte, og ble imponert over hvor mange nasjoner som var representert, noe som kom til syne ved deres påkledning, hudfarge, språk og andre særtrekk.
Tre eller fire måneder senere var jeg tilstede på en stavskonferanse på østkysten av USA. Mens jeg satt på forhøyningen like før prestedømsmøtet, kom en afrikansk mann inn og satte seg ved midtgangen. Han så litt kjent ut, men jeg klarte ikke å huske hvor jeg kunne ha sett ham før. Jeg lente meg mot stavspresidenten og spurte hvem mannen var. Stavspresidenten svarte: «Å, han er ikke medlem av Kirken. Han er en professor fra Afrika som for tiden underviser ved et velrenommert universitet i området. For noen måneder siden deltok han på et vitenskapelig seminar i Salt Lake City. Han tok med seg en brosjyre om Kirken, noe som førte til at han leste alt han kunne komme over om Kirken. Nå kommer han til alle mulige møter.» Spøkefullt tilføyde stavspresidenten: «Det ville forundre meg om han ikke også er på Hjelpeforeningens møter.»
Etter prestedømmets lederskapsmøte presenterte jeg meg på ny for professoren. Han bekreftet sin begeistring for denne nyoppdagede kilden til sannhet. Han forklarte at hans familie, som var i Afrika fremdeles, studerte sammen med misjonærene og skulle komme til ham i Amerika om fire uker. Da skulle de alle bli døpt.
Da lørdagens kveldsmøte for voksne var avsluttet, skyndte denne mannen seg opp til forhøyningen og utbrøt begeistret mens han slo seg på brystet: «Mitt hjerte hamrer slik. Jeg kan knapt holde det på plass. Jeg vet ikke om jeg kan vente i fire uker på at min familie skal bli døpt.» Jeg sa han burde dempe sitt hjerte og vente på sin hustru og sine barn, slik at alle kunne bli døpt sammen.
Da Elias flyktet for livet fra den ugudelige fønikiske prinsessen Jesabel, ledet Herren ham til et høyt fjell, der han hadde en svært uvanlig opplevelse. Da Elias sto på fjellet for Herrens åsyn, følte han «en stor og sterk storm … men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen» (1. Kongebok 19:11-12).
Jeg blir av og til spurt av folk som ikke deler vår tro, hvorfor vår kirke vokser så hurtig, både i medlemsantall og aktivitet, mens det rapporteres at andre kirker har nedgang på begge områder. Svaret på dette spørsmålet er ganske enkelt en mild, lav røst og så et bankende hjerte. I denne travle, urolige og støyende verden er det ikke som en storm, det er ikke som ild, det er ikke som et jordskjelv, men det er en mild og lav, men svært tydelig røst, og den forårsaker et bankende hjerte. Det er en rolig, brennende følelse om at dette er Jesu Kristi gjengitte evangelium, med alle dets læresetninger, prestedømme og pakter som var gått tapt gjennom de mange århundrer med mørke og forvirring. Ja, det er en mild, lav røst og et bankende hjerte som vitner om gjenopprettelsens mirakel.
Det er en mild og lav røst og et bankende hjerte som motiverer millioner av medlemmer til å ta etter Jesu liv i ord, gjerning og tjeneste. Det er en mild og lav røst og et bankende hjerte som motiverer tusener av pensjonerte ektepar til å reise på misjon i 18 måneder eller lenger. De gir avkall på et komfortabelt liv for å dra ut i verden og tjene andre på egen bekostning og gjøre noe som andre ville anse som et stort offer. Ofte virker de i fjerne deler av verden, der en varm dusj og en komfortabel seng er en luksus som bare eksisterer som minner.
Det er en mild og lav røst og et bankende hjerte som får hundretusener av unge menn og kvinner til å forlate lovende yrker, utsette utdannelsen (noen ganger idrettsstipender og andre stipender) eller vente med romantiske forhold for å tjene Herren på egen bekostning og forkynne evangeliets gjengivelse. Det er en mild, lav røst og et bankende hjerte som gir våre unge et ønske om og mot til å stå frem for renhet, ærlighet og prinsipp, selv om dette til tider fører til at de blir latterliggjort og avvist. Det er en mild og lav røst og et bankende hjerte som motiverer en til med glede å holde Guds bud og dele de mindre heldigstiltes byrder. Ja, det er kraft i en mild og lav røst og et bankende hjerte.
Alma hadde sin måte å spørre på med hensyn til vårt hjertes åndelige tilstand. Han spør: «Er dere blitt åndelig født av Gud?» Og så: «Har dere fått hans bilde i deres ansikter? Har dere erfart denne mektige forandring i deres hjerter?» (Alma 5:14, uthevelse tilføyd.) Med andre ord – banker ditt hjerte med et vitnesbyrd om Jesus Kristus?
La meg fortelle dere bare tre av mange ting som får mitt hjerte til å banke. For det første, mitt hjerte banker ved kunnskapen om at Jesus Kristus er min personlige Frelser og at hans kjærlighet til meg var så stor at han ville lide ufattelig smerte, til og med døden. Mitt hjerte banker når jeg er alene med mine tanker og innser at jeg kan bli renset, lutret og forløst gjennom Jesu Kristi blod. Mitt hjerte banker når jeg tenker over prisen som ble betalt – den lidelse som fant sted for å spare meg for lignende lidelse for mine synder og overtredelser.
For det annet – mitt hjerte banker ved kunnskapen om at en ung gutt, bare 14 år gammel, gikk inn i en lund, og på grunn av en enkel, ydmyk bønn ble himlene åpnet, Gud og Kristus viste seg, og engler steg ned. Og slik ble fylden av Jesu Kristi evangelium gjengitt med dets prestedømme, med alle pakter og ren lære. Mitt hjerte banker når jeg tenker over hva denne unge profeten utholdt for å frembringe fylden av det gjengitte evangelium. Mens himmelske engler steg ned, var også Satans engler i virksomhet. Forfølgelsene begynte, og i likhet med oldtidens profeter ble Josephs liv avsluttet ved martyrdød. Gjennom alle sine prøvelser og forfølgelser forble den unge profeten trofast og besluttsom.
På grunn av profeten Joseph Smith forstår jeg mer fullt ut storheten i Kristi forsoning. På grunn av profeten Joseph forstår jeg bedre betydningen av Getsemane – et sted der Kristus opplevde stor lidelse da han påtok seg vår lidelse, ikke bare for våre synder, men også for våre smerter, skrøpeligheter, prøvelser og tragedier. Jeg forstår hvor altomfattende og evig hans store og siste offer er. Jeg forstår bedre den kjærlighet vår Frelser var eksempel på ved sin siste, forløsende gjerning. På grunn av Joseph Smith er min kjærlighet og takknemlighet til Frelseren større og min tilbedelse mer meningsfylt. Blant de mange salmer i salmeboken vår som er skrevet av W. W. Phelps, er den kjente sangen med ordene «Priser profeten som skuet Jehova». («Priser profeten som skuet Jehova», Salmer, nr. 12). Mitt hjerte banker når jeg synger den sangen.
Ja, fordi vi synger med begeistring og iver «Priser profeten som skuet Jehova», synger vi om Frelseren med enda større ærbødighet, følelse og takknemlighet med ordene: «Å, hvilken glede stor han skjenker dem som tror og trofast er på jord! Å, hvilken glede stor for hver sjel som tror!» («Jeg står helt forundret», Salmer, nr. 111). Mitt hjerte banker på grunn av den opplysning profeten Joseph ga meg angående den virkning min Frelsers forsoning har for meg personlig.
For det tredje, mitt hjerte banker når jeg studerer og grunner på de hellige skrifter i Mormons bok, fordi den utfyller Bibelen og ytterligere vitner om Jesu Kristi guddommelighet som Guds Sønn, verdens Forløser og Frelser. På grunn av denne hellige ledsageren til Bibelen har jeg fått større forståelse av Kristi lære, og mange av spørsmålene som ikke besvares i Bibelen, blir forklart til min fulle tilfredsstillelse. Mormons bok er et håndgripelig bevis på at Joseph er en Guds profet, at Kristus virkelig viste seg for ham og at evangeliet er blitt gjengitt i sin renhet og fylde.
Mitt hjerte banker bare ved å overveie det mirakel at Mormons bok eksisterer – det besværlige arbeidet med å gravere på metallplater, at Guds utvalgte beskyttet den så omhyggelig gjennom århundrene, og den mirakuløse oversettelsen. Den er den fullkomne definisjon av hellig skrift. På grunn av Guds store kjærlighet til oss ga han oss dette beviset som vi kan ta på, undersøke, studere og til og med utfordre. Men viktigst av alt, Gud elsker meg høyt nok til at han vil gi meg og enhver som oppriktig søker personlig åpenbaring om Mormons boks sannhet, det håndgripelige bevis på gjenopprettelsen og at Joseph Smith var en sann profet.
Profeten Alma i Mormons bok vitner om denne hellige kunnskap:
«Tror dere ikke at jeg selv kjenner til disse ting? Se, jeg vitner for dere at jeg vet at disse ting som jeg har talt om, er sanne. Og hvordan tror dere jeg vet dette så sikkert?
Se, jeg sier dere at de er gjort kjent for meg av Guds Hellige Ånd. Se, jeg har fastet og bedt i mange dager så jeg kunne vite disse ting selv, og nå vet jeg selv at de er sanne, for Gud Herren har tilkjennegitt det for meg ved sin Hellige Ånd, og dette er åpenbaringens ånd» (Alma 5:45-46).
I likhet med oldtidens Alma kan vi alle, både medlemmer og oppriktige undersøkere, vite med sikkerhet at disse ting er sanne. Det er vårt store privilegium å vite det. Det er mer enn et privilegium, det er vårt ansvar å vite det. Vi lider et enormt tap hvis vi ikke vet når et slikt privilegium blir gitt. Herren har sagt: «Bank på, så skal det bli lukket opp for dere» (Matteus 7:7). Profeten Jakob i Mormons bok sier: «Hold dere nær til Gud av hele deres hjerte» (Jakob 6:5). Vi trenger ikke stole på vår forstand eller våre fysiske sanser. Vi studerer, vi ber, og i likhet med oldtidens Alma kan vi også faste, og så kommer en mild og lav røst og et bankende hjerte. Tenk dere en personlig åpenbaring fra Gud om at disse ting er sanne. Bare tanken på det får mitt hjerte til å banke. I Jesu Kristi navn, amen.