Stå på hellige steder
Jeg oppfordrer våre medlemmer over hele verden til, så langt det er mulig, å anstrenge seg for å stå på hellige steder oftere.
Mine kjære brødre og søstre og venner over hele verden, det er en glede og et stort ansvar å tale til dere. Jeg vil uttrykke min kjærlighet, respekt og takknemlighet til dere alle.
Vi blir bombardert fra alle kanter av en mengde budskap som vi hverken ønsker eller trenger. Mer informasjon genereres i løpet av en eneste dag enn vi klarer å absorbere i løpet av et helt liv. For fullt ut å kunne nyte livet må vi alle finne vårt eget pusterom og vår egen sinnsro.1 Hvordan kan vi klare dette? Det finnes bare ett svar. Vi må heve oss over ugudeligheten som trenger seg inn på oss. Vi må følge Herrens rettledning, han som sa: «Det er min vilje at alle som påkaller mitt navn og tilber meg ifølge mitt evige evangelium, skal samles og stå på hellige steder.»2
Vi står uunngåelig på så mange vanhellige steder og utsettes for så mye som er vulgært, blasfemisk og nedbrytende for Herrens ånd at jeg oppfordrer våre medlemmer over hele verden til, så langt det er mulig, å anstrenge seg for å stå på hellige steder oftere. Våre aller helligste steder er våre hellige templer. I dem føler vi hellig trygghet. Vi skulle søke å være verdige til å ta våre familier med oss til templet for å bli beseglet for all evighet. Vi skulle også søke etter opptegnelsene om våre avdøde slektninger slik at de også kan bli beseglet til oss i et av templene. Vi må søke hellighet ved å være «et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet».3 På denne måten kan vi opprettholde og styrke vårt personlige forhold til vår Gud.
Hellighet er sjelens styrke. Den kommer ved tro og gjennom lydighet til Guds lover og ordinanser. Gud renser så hjertet ved tro, og hjertet blir rent for det som er vanhellig og uverdig. Når hellighet oppnås ved å rette seg etter Guds vilje, vet man intuitivt hva som er galt og hva som er rett for Herren. Hellighet taler når det er stillhet, og oppmuntrer til det som er godt eller irettesetter det som er galt.
Hellighet er også en norm for rettskaffenhet. I en tale av president Brigham Young i Salt Lake tabernakel 16. februar 1862 brukte han uttrykket «helliget Herren». Han forklarte så videre hva «helliget Herren» betydde for ham. Jeg siterer: «30 års erfaring har lært meg at hvert øyeblikk av mitt liv må være helliget Herren som resultat av likhet, rettferdighet, barmhjertighet og rettskaffenhet i alle mine handlinger. Dette er eneste mulighet til å kunne ha Den allmektiges ånd hos meg.»4
Ifjor tok et av mine barnebarn med seg sin hustru til New York City sammen med deres foreldre for å gå i det vakre nye Manhattan tempel. Maset, travelheten og støyen blant de tusenvis av menneskene utenfor var øredøvende. Da drosjen svingte inn foran templet, begynte mitt barnebarns hustru, Katherine, å gråte. Selv på utsiden av templet følte hun dets hellighet. De gikk inn, forlot den urene verden og tilba i Herrens hus. Det var en hellig og uforglemmelig opplevelse for dem.
Som president Gordon B. Hinckley har sagt: «Det er av og til behov for å forlate verdens støy og uroligheter og gå innenfor veggene til et hellig Guds hus, for der å føle Hans ånd i et hellig og fredfylt miljø.»5 Joseph Smiths bønn under innvielsen av Kirtland tempel har visselig blitt besvart: «Og for at alle mennesker som går over terskelen i Herrens hus, kan føle din kraft og føle seg tvunget til å erkjenne at du har helliggjort det, og at det er ditt hus og din hellighets sted.»6
I begravelsen til patriarken Joseph Smith sr. ble hans følelser for templet beskrevet med disse ordene: «Å oppholde seg i Herrens hus og der søke hans veiledning var en daglig glede for ham; og der mottok han mange velsignelser og tilbragte mange timer i herlig kontakt med sin himmelske Fader. Han har gått i dets hellige korridorer, alene og adskilt fra menneskeheten, lenge før solen steg opp og forgyllet horisonten i øst. Han har gitt uttrykk for sine lengsler innenfor dets vegger mens naturen har sovet. Innenfor dets hellige vegger er himmelens visjoner blitt åpnet for hans sinn, og hans sjel har gledet seg over evighetens rikdommer.»7
Jeg er takknemlig for at alle våre templer har inngravert ordene: «Herrens hus, helliget Herren.» Denne påminnelsen om hellige steder har røtter som strekker seg tilbake til Det gamle testamente. Sakarja minner oss om at dagen vil komme da «det [skal] stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren … Og hver gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud».8 Jeg beundrer virkelig dørhåndtakene i Salt Lake tempel. De er så kunstferdig utformet, og hvert av dem har påminnelsen: «Helliget Herren».
Som gutt i Syd-Utah for over 65 år siden følte jeg meg oppløftet da ordene «helliget Herren» dukket opp på noen av bygningene i de små byene. Disse gylne ordene var ofte en sentral utsmykning på de viktigste bygningene, som kooperativet og biskopens lagerhus. Jeg har noen aksjebrev for ZCMI, en pionerhandelsorganisasjon. De har underskriftene til John Taylor, Brigham Young, Wilford Woodruff, Joseph F. Smith, Lorenzo Snow, Heber J. Grant George Albert Smith og David O. McKay. På hvert av aksjebrevene står ordene «helliget Herren». Jeg lurer på hva som har skjedd med disse mottoene for hellighet. Har de blitt borte sammen med så mange andre påminnelser om tro og hengivenhet?
Våre levedager vil bli storlig velsignet når vi regelmessig går i templene for å lære om de høyere åndelige forholdene vi har til Guddommen. Vi må anstrenge oss mer for å stå på hellige steder. Templets pakter og seremonier er hjelpemidler til å oppnå en hellig karakter. I vårt ønske om å vekke i vårt folk et større engasjement for det hellige arbeidet i templene, må vi oppmuntre dem til prøve å trenge dypere inn i den gjennomgripende åndelige lærdommen som kan finnes der. Som Paulus minnet oss om: «For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»9
I vår tid har president Gordon B. Hinckley sagt: «Hvis alle menn i denne kirken som har blitt ordinert til Det melkisedekske prestedømme, gjorde seg verdig til å få tempelanbefaling og deretter reiste til Herrens hus og høytidelig fornyet sine pakter for Gud og vitner, ville vi bli et bedre folk. Det ville være lite eller ingen utroskap blant oss. Skilsmisse ville bli nesten helt borte. Så mye hjertesorg og fortvilelse ville unngås. Det ville blitt et større mål av fred, kjærlighet og lykke i våre hjem. Det ville blitt færre gråtende hustruer og barn. Det ville blitt et større mål av verdsettelse og gjensidig respekt iblant oss. Og jeg er sikker på at Herren ville smile til oss med større velvilje.»10
De hellige skulle utføre sin slektsforskning og gå i templet fordi de blir påvirket av Den hellige ånd til å gjøre det. Vi skulle gå i templet blant annet for å verne om vår egen og våre familiers hellighet.
Men i tillegg til templer, skulle et annet hellig sted på jorden være våre hjem. Det at jeg følte hellighet i mitt hjem, forberedte meg til å føle hellighet i templet. Før jeg reiste på min første misjon til Brasil, sydde min mor kjærlig en del av tempeltøyet som jeg skulle bruke i templet. Den er nå gammel og frynset, men den er et spesielt, hellig symbol på mors kjærlighet til det hellige.
Takket være min kjære hustru, Ruth, kan jeg si at vårt hjem har vært et sted hvor vi har søkt å leve i harmoni med betydningen av «helliget Herren». Vi har ikke alltid lykkes. Naturligvis ikke. Men vi har prøvd. Da jeg som ung far var overveldet av ansvaret for å forsørge min familie timelig, utføre mine kall i Kirken og mange andre samfunnsplikter, ledet Ruth meg på en kjærlig og mild måte tilbake til mitt foreldreansvar i hjemmet.
For eksempel minnet hun meg på når det var tid for familiens hjemmeaften og foreslo kjærlig hva som ville passe best å studere på hjemmeaftenene. Hun hjalp meg også å holde styr på viktige familiebegivenheter som fødselsdager og barnas aktiviteter når de trengte min oppmerksomhet og støtte. Hun gjør fortsatt denne viktige og verdsatte tjenesten. Hvis vi virkelig ønsker at våre hjem skal være hellige steder, må vi anstrenge oss mer for å gjøre de tingene som innbyr Herrens ånd.
Våre møtehus er innviet til Herren som hellige steder. Vi er befalt å gå til bønnens hus og ofre våre sakramenter på Hans hellige dag.11 Det å ta del i nadverden er et høytidelig og hellig privilegium. I våre møtehus blir vi undervist i evangeliets prinsipper, barn blir velsignet, medlemmer blir bekreftet og gitt Den hellige ånds gave, og vitnesbyrd om sannheten av evangeliet bæres. En ny konvertitt i Texas sa, idet hun gikk inn døren til kirkesalen, at hun fikk en følelse av hellighet som hun aldri hadde opplevd før.
Vi må anstrenge oss mer for å være et hellig folk. Vi lever i tidenes fylde. Så mye har blitt gjengitt gjennom profeten Joseph Smith. Dette setter oss i et spesielt forhold til Herren. Vi nyter godt av, vokter og utfører disse ansvarsoppgavene under delegasjon, myndighet og veiledning av president Hinckley, som har alle nøklene. Som Herrens barn skulle vi hver dag anstrenge oss for å heve oss opp på et høyere nivå av personlig rettskaffenhet i alle våre handlinger. Vi må alltid være på vakt mot Satans innflytelse.
Som president Brigham Young sa: «Hvert eneste øyeblikk [av våre liv] må være helliget Herren … Bare på denne måten kan [vi] bevare Den allmektiges ånd for [oss selv].» Måtte Herren velsigne oss alle i vårt spesielle ansvar for å finne hellighet for Herren ved å stå på hellige steder. Slik vil vi finne den åndelige beskyttelsen vi trenger for oss selv og våre familier. Det er kilden til hjelp til å spre Herrens ord i vår tid. Ved å stå på hellige steder kan vi heve oss over vår tids ugudelige innflytelse og komme nærmere vår Frelser. Jeg vitner om at hvis vi gjør dette, vil Herren velsigne oss for evig, og vi vil bli gjort mektige «i tro og i gjerninger»,12 i Jesu Kristi navn, amen.