Hvem er for Herrens sak?
Herren trenger å vite hvem han kan stole på.
I kveld ønsker jeg å konsentrere min tale om en kjær salme som kaller til tjeneste: «Hvem er for Herrens sak? Nå må det vise seg» (Salmer og sanger, nr. 89).
I denne evangelieutdelingen i tidenes fylde, da vi gjør forberedelser til det siste slaget mot Satan i påvente av Kristi annet komme til jorden, er det veldig viktig å vite hvem som står på Herrens side. Herren trenger å vite hvem han kan stole på.
Det er å håpe at enhver prestedømsbærer kan regnes med å ville stille til tjeneste i Herrens hær. I dag er det i Kirken ca. 3 millioner prestedømsbærere, jevnt fordelt mellom Det aronske og Det melkisedekske prestedømme.
Dessverre savnes altfor mange av disse mennene, både unge og ikke fullt så unge. De er fraværende uten innvilget permisjon.
En gang satt hver av dem ydmykt mens menn med myndighet la sine hender på deres hode og overdro prestedømmet til dem. Den dagen inngikk de alle en pakt med Herren om lydighet og tjeneste.
For å forstå betydningen av disse paktene er det viktig å spørre oss selv: «Hva er prestedømmet?» Enhver våken diakon vet svaret på dette spørsmålet: Prestedømmet er myndighet til å handle i Guds navn.
Hva betyr det for dere som er diakoner, lærere og prester? For det første betyr det at dere er godkjent til å dele ut, forberede og velsigne nadverden. Er det en stor sak? Absolutt!
Hvem forrettet den første nadverden som vi har opptegnelse om? Svaret er naturligvis Herren Jesus Kristus. Kvelden før sin lidelse i Getsemane have, tilberedte, velsignet og delte Kristus ut nadverden til sine disipler. Så når vi utfører denne hellige ordinansen, gjør vi det stedfortredende for Frelseren selv. Det er spesielt!
Døperen Johannes la sine hender på hodene til Joseph Smith og Oliver Cowdery og overdro Arons prestedømme til dem og erklærte: «[Jeg overdrar] Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse» (L&p 13:1). Det er et betydelig ansvar for menn i enhver alder. Med denne forpliktelsen er vi klart på Herrens side.
Hva med Det melkisedekske prestedømme? I kapittel 84 i Lære og pakter leser vi: «Og dette større prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud» (v. 19). Dette prestedømmet har makt til å administrere og lede, velsigne og helbrede, undervise og besegle. Disse prestedømstjenestene plasserer klart praktiserende brødre på Herrens side.
Et av de største eksempler på prestedømmets beseglende kraft ser vi i beretningen om Nephi, sønn av Helaman. Fordi han var så flittig til å forkynne Guds ord, ga Herren ham beseglingsmyndighet så «alt du besegler på jorden, skal være beseglet i himmelen, og alt du løser på jorden, skal være løst i himmelen» (Helaman 10:7). Nephi ville ha vært en stor leder i Herrens hær i enhver evangelieutdeling.
Hvilken stor tillit viser ikke vår Fader i himmelen oss ved å gi oss en del av sin makt så vi kan assistere ham i dette store arbeidet når det ruller frem for å fylle jorden.
Legg merke til hvor nøye vi har blitt instruert angående hvordan prestedømsmyndighet skal overdras. Da jeg fylte 12 år, la min far, Charles Oaks, og min biskop, George Collard, hendene på hodet mitt, overdro meg Det aronske prestedømmet og ordinerte meg til diakon.
Mange år senere brukte daværende eldste Gordon B. Hinckley den samme himmelsk befalte fremgangsmåten for å ordinere meg til en sytti. Hver ordinasjon gjenspeiler mer guddommelig tillit og en ny anledning til å tjene på Herrens side.
Når hærstyrker samles, utkjempes slag vanligvis på store slagmarker. Men dette slaget om sjeler er helt annerledes. Konflikten pågår hver eneste dag i den enkeltes liv og setter Herrens tropper opp mot Satans styrker av grådighet, egoisme og begjær.
De muskuløse 2 060 unge mennene i Helamans hær, som står skulder ved skulder, viser at det trengs stor fysisk styrke for å slutte seg til deres rekker. Men det er rom for enhver staut og modig sjel i denne sak.
Vi har et 11 år gammelt barnebarn, Andrew, som må sitte i rullestol, kanskje resten av livet. Han vil bli ordinert til diakon til høsten og slutte seg til Herrens prestedømsrekker. Hans fysiske handikap vil ikke være noen begrensende faktor i denne krigen, fordi våpenvalget ikke er spyd og sverd som brukes på en tettpakket slagmark.
Det er i stedet våpen med evigvarende effektivitet som viser at Guds fulle rustning er sannhet, rettferdighet, tro, bønn og Guds ord (se Efeserbrevet 6:13-18). Disse våpnene føres av vårt sinn og vår munn og våre bevegelser. Alle rettferdige tanker, ord og gjerninger er en seier for Herren.
Derfor har ikke Andrew noe handikap i dette slaget. Hans foreldre har undervist ham godt. Han er parat til å slutte seg til prestedømmets hærstyrker.
Det står ekstremt mye på spill. Prisen er Guds sønner og døtres sjeler, deres evige frelse. Og disse sjelene vil bli vunnet eller tapt på grunnlag av dyd og renhet, på grunnlag av nestekjærlighet og tjeneste, og på grunnlag av tro og håp.
Andrew vil slutte seg til diakonenes quorum i sin menighet. De vil lære ham å dele ut nadverden og samle inn fasteoffer. De vil passe på ham, for det er det prestedømsquorumer dreier seg om – omsorg for hverandre. Det er faktisk slik Herrens prestedømsstyrke er organisert – i quorumer.
Jeg har tilbragt en stor del av mitt liv som pilot i USAs flyvåpen. Mennene i min skvadron er til dags dato en tett sammensveiset gruppe, de holder tett kontakt etter 40 år.
Under vår opplæring til kampflygere var en av de fremste og mest grunnleggende regler: «Pass på vingmannen din. Sjekk hele tiden om han har fiendtlige fly bak seg.»
Hvis det er et godt råd å beskytte kamerater i en kampskvadron, er det et godt råd å holde seg nær til og beskytte våre quorumsmedlemmer når vi anstrenger oss for å stå fast på Herrens side. Vi skulle være ivrige etter å dra ut og finne dem når de blir borte.
Å stå fast på Herrens side er spesielt verdifullt i dag. Vår profet påpeker stadig at dette er de siste dager. Vi vet av tidens tegn at enden nærmer seg. Og Satan vet også det. Han og hans styrker synes aldri å sove.
Under et verdensomspennende opplæringsmøte for prestedømsledere sa president Hinckley med henvisning til de umoralske tilstandene i verden: «Jeg vet ikke om det var verre på Sodomas og Gomorras tid.»
Han sa videre: «De og deres ugudelige innbyggere ble utslettet. Vi ser de samme tilstander i dag. De er fremherskende over hele verden. Jeg tror vår Fader må gråte når han ser ned på sine villfarne sønner og døtre.» («Stå sterk og urokkelig», Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, 10. jan. 2004, 19.)
Jeg vet ikke hvor mye mer vår profet kan si til oss før vi anser oss å være advart.
I en konferansetale sa eldste Dallin H. Oaks nylig: «Tegnene knyttet til Det annet komme finnes rundt oss overalt og synes å øke i hyppighet og intensitet… Selv om vi ikke kan endre det faktum at Det annet komme vil finne sted, og at vi ikke vet det nøyaktige tidspunkt, kan vi sette fart i vår egen forberedelse og prøve å påvirke mennesker rundt oss. Vi må forberede oss både timelig og åndelig til begivenhetene som er profetert vil skje ved Det annet komme.» (Forberedelse til Det annet komme», Liahona, mai 2004, 7-10.)
Og disse advarslene kom lenge før en orkantid av hittil ukjente dimensjoner voldte ødeleggelser i Karibien og tsunamien rammet Øst-Asia.
Vår salme «Hvem er for Herrens sak?» forteller oss at «nå må det vise seg». Nå er tiden kommet til å stå fast på vår tro og våre prinsipper, slik kaptein Moroni gjorde. Vi trengs nå, diakoner, lærere, prester, biskoper, eldster, høyprester og patriarker. Nå er tiden inne til å vise at vi verdsetter vår Herre Jesu Kristi sonoffer. Tiden er inne til å vise vår tro gjennom lydighet til så grunnleggende bud som kyskhetloven og tiendeloven, Visdomsordet og helligholdelse av sabbatsdagen.
Tiden er inne til å advare våre neste ved å dele evangeliets budskap med dem. Tiden er inne til å gi verden et eksempel på anstendighet og sømmelighet, et eksempel på dyd og renhet. Vi skulle aldri skusle bort vår prestedømskraft ved å velte oss i fordervelig, nedbrytende pornografisk skitt.
Nå er tiden inne til å gjennomgå de pakter vi har inngått med Herren i dåpens vann, pakter vi inngikk da vi aksepterte prestedømmets ed og pakt, og pakter vi har inngått i hans hellige tempel.
Nå er virkelig tiden inne til å vise at vi er på Herrens side.
Brødre, dette er hans verk. Jesu Kristi evangelium har blitt gjengitt i sin fylde i disse siste dager gjennom profeten Joseph Smith. Kristus står som overhode for denne kirken og leder den frem gjennom sin levende profet, Gordon B. Hinckley. Kristus vil komme tilbake til jorden for å herske og regjere, og vi vil alle en dag stå for ham for å bli dømt etter våre tanker, våre gjerninger og vårt hjertes ønsker. Han er vår Frelser og vår Forløser, og det vitner jeg om i Hans hellige navn, amen.