Sjelers verdi
Når vi ser hvilken virkning én person kan ha …, er det kanskje ikke til å undres over at Herren ga oss denne påminnelsen: «Husk at sjeler er av stor verdi.»
En av de taler som har gjort et varig inntrykk på meg, ble holdt på lørdagens kveldsmøte under en stavskonferanse for mange år siden. Talen ble holdt av en ung mor. Hun fortalte: «Jeg har holdt på med min oldefars genealogi. Han og hans store familie av sønner og døtre var medlemmer av Kirken.
Min oldefar,» sa hun, «forlot Kirken en søndag sammen med sin familie og kom aldri tilbake, uten å gi noen forklaring.»
Deretter sa hun: «I min granskning har jeg funnet at min oldefar har mer enn 1000 etterkommere.»
Og så sa hun det som jeg aldri har kunnet glemme: «Av disse 1000 etterkommerne er jeg den eneste som er aktiv i Kirken i dag.»
Da hun sa disse ordene, tenkte jeg: «Er det bare 1000, eller kan det være flere?»
Svaret er innlysende. Den åndelige påvirkning som den familien kunne hatt på sine naboer og venner, fant ikke sted. Ingen av hans sønner og døtre var misjonærer, og de som de kunne ha påvirket med sitt vitnesbyrd, ble ikke døpt, og de som ikke ble døpt, reiste ikke på misjon. Ja, det er trolig mange tusener som ikke er i Kirken i dag, og ikke på dette møtet, på grunn av denne oldefarens beslutning.
Da jeg hørte henne tale, tenkte jeg for meg selv: «For en tragedie! Hvis jeg hadde vært der den gang, kunne jeg kanskje ha sagt noe til faren, til familien, til prestedømslederne, som kunne ha bidratt til å hindre en slik katastrofe for familien og for så mange i de fremtidige generasjoner som ville følge.»
Ja, denne anledning i fortiden er tapt. Men vi kan nå overveie nåtiden og fremtiden. Jeg vil si til dem som befinner seg i samme situasjon som denne oldefaren: Vil du tenke over hva du kan komme til å gjøre mot din familie og mot alle dem som kommer etter deg? Vil du tenke over virkningene av dine tanker og handlinger?
Hvis du har problemer med Kirkens lære, bør du overveie det rådet president Gordon B. Hinckley ga til en stor forsamling på mer enn 2 000 medlemmer i Paris ifjor. Han sa: «Jeg ber dere innstendig, mine brødre og søstre, at hvis dere har noen tvil angående noe i denne kirkens lære, så sett den på prøve. Prøv det. Etterlev prinsippet. Gå ned på dine knær og be om det, og Gud vil velsigne deg med kunnskap om dette verks sannhet.»
Hvis du føler at det er begått urett mot deg, så vær snar til å tilgi. Hvis du av en eller annen grunn minnes noe mindre hyggelig, så glem det. Snakk om nødvendig med biskopen, snakk med stavspresidenten.
Til alle, men spesielt til dem som en dag vil bli oldefedre og oldemødre: Dine og dine etterkommeres evige velsignelser er langt viktigere enn noen hovmodig grunn som vil frata deg og så mange andre slike viktige velsignelser. I Mormons bok gir kong Benjamin oss følgende påminnelse: «Og videre skulle jeg ønske dere ville tenke på hvor velsignet og lykkelige de er som holder Guds befalinger. For se, de blir velsignet i alle ting, både timelig og åndelig, og hvis de holder trofast ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt» (Mosiah 2:41).
Til dem som er barn i hjemmene til oldefedre som kan komme til å falle fra i fremtiden – dere kan fortsette å stå trofast, dere kan være et godt eksempel i hjemmet og for dem som er rundt dere. Dere kan gjøre deres del for å ha fred og harmoni i hjemmet og sammen med deres venner. Dere kan være løsningen, og ikke årsaken til problemer. Husk at da far Lehi i Mormons bok begynte å knurre, var det hans rettferdige sønn Nephi som ga oppmuntring og fant løsninger på problemer. Det er så ofte de rettskafne barna som er i stand til å styre båten i opprørt sjø.
Til dere som er biskoper og stavspresidenter – jeg skulle ønske dere kunne ha vært på det møtet jeg var tilstede på sammen med en håndfull regionalrepresentanter. Vi hørte eldste L. Tom Perry sammenligne vordende eldster og dem som ikke er aktive – fremtidens oldefedre – med et termometer. Vi ble minnet om at det er mange av disse personene som er mer enn bare varme. De ville komme tilbake hvis noen bare ville oppmuntre dem og vise veien.
Jeg vil gjerne fortelle om en stavskonferanse jeg hadde i oppdrag å være tilstede på. Det var en reorganisering. Stavspresidenten og hans rådgivere skulle bli avløst, og et nytt presidentskap skulle bli kalt. Stavspresidenten var ung og hadde virket utmerket i nesten 10 år. Han var en åndelig kjempe, men han var også en administrativ kjempe. I mitt personlige intervju med ham fortalte han hvordan han hadde delegert mye av ansvaret for stavens funksjoner til sine rådgivere og til høyrådet, og slik fikk han tid til å intervjue dem som trengte oppmuntring. Enkeltpersoner og ektepar ble invitert inn på hans kontor. Der ble han kjent med dem, rettledet dem og oppfordret dem til å gjøre det bedre, til å sette sitt liv i orden og motta de velsignelser som er tilgjengelige for dem som følger Herren. Han hjalp dem ved å overlate dem til en dyktig leders omsorg, til en lærer som hjalp dem å forstå det store i læren. Han fortalte så at under disse intervjuene spurte han ofte om de ville ha en velsignelse. «Jeg har lagt mine hender på hodet til mange medlemmer i staven,» sa han.
Jeg tviler på at jeg noen gang har sett så mange tårer som under stavskonferansens fellesmøte dagen etter – ikke fordi de mente at presidenten ikke skulle bli avløst, men for den store kjærlighet som bodde i en ung stavspresident som hadde velsignet deres liv. Jeg følte meg tilskyndet til å spørre: «Hvor mange av dere har hatt presidentens hender på deres hode?» Jeg ble forbløffet over det store antall personer som rakte opp hånden. Jeg tenkte for meg selv: «Hvor mange av disse menneskene vil velsigne denne store mannens navn, ikke bare nå, men i evigheten?» Ja, dette vil bli de oldefedre som på grunn av denne kjærlige lederen vil etterlate seg en arv av generasjoner med tusener som vil prise ham.
Når vi ser hvilken virkning én person kan ha på manges liv, er det kanskje ikke til å undres over at Herren ga oss denne påminnelsen: «Husk at sjeler er av stor verdi i Guds øyne» (L&p 18:10).
Jeg ber om at vi alle vil overveie hva hver enkelt av oss kan gjøre for å hjelpe dem som vil bli fremtidens oldeforeldre, enten det er et lite barn, en tenåring eller en voksen, slik at enhver vil etterlate seg en rettferdig arv av slike som kjenner og elsker Herren. I Jesu Kristi navn, amen.