Gledelig budskap fra Cumorah
Dere og jeg kan ikke bare overleve, men også seire, som Moroni, i våre bestrebelser for å stå frem for sannheten i en farefull tid.
Da jeg besøkte det gjenoppbygde lille, beskjedne hjemmet til Joseph Smith, følte jeg at jeg var på hellig grunn. Jeg var på stedet der engelen Moroni viste seg første gang for Joseph Smith for å innvarsle det store og forunderlige verk som gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium er. Mens jeg mediterte over sammenkoblingen av disse to store profeters liv – Moroni, den siste profet i sin tid, og Joseph, den første profet i vår evangelieutdeling – gjorde jeg mange slike sammenstillinger. La meg fortelle om noen slike når jeg bærer vitnesbyrd om dette store og vidunderlige verk.
Da Joseph første gang møtte Moroni, var han bare 17 år, like gammel som mange av dere unge kvinner. Vi kjenner eksakt tid og sted. Det skjedde natt til 21. september 1823, i et soverom i annen etasje, mens fem av hans brødre sov. Joseph ba om å få «vite hvordan [hans] situasjon og stilling var overfor [Gud]» (Joseph Smith – Historie 1:29). Joseph følte seg utilstrekkelig og uverdig for Gud. Han sa at han ikke hadde gjort seg «skyldig i noen store eller ondsinnede synder», men hadde begått «tåpelige feil og avslørt ungdommens svakheter» (Joseph Smith – Historie 1:28), så han ba for å bli beroliget. Jeg kan forstå unge Josephs følelser, det vet jeg også at mange av dere kan. Hvor ofte har vi ikke falt ned på kne og følt oss utilstrekkelige og hatt behov for guddommelig forsikring?
Som svar på Josephs angerfylte og trofaste bønn viste Moroni, et himmelsk sendebud, seg for ham. Joseph skriver at «han kalte meg ved navn og sa … at Gud hadde et verk jeg skulle utføre» (Joseph Smith – Historie 1:33). Joseph undret seg «storlig over hva dette uvanlige sendebud hadde fortalt [ham]» (Joseph Smith – Historie 1:44).
Også vi kan motta åndelig forsikring som svar på våre bønner. Vi kan få et vitnesbyrd om at vår himmelske Fader kjenner oss ved navn, og at han har en jordisk misjon for oss.
Engelen Moroni viste seg for Joseph to ganger til den natten, og enda en gang ute på jordet og på høyden neste dag, og deretter hvert år de neste fire årene på stedet vi nå kjenner som høyden Cumorah. Den første dagen gjentok Moroni det samme budskapet om og om igjen. Kan dere overføre dette på noe dere har opplevd? Barna mine erter meg noen ganger med at jeg forteller dem det samme om og om igjen. Vær ikke for hard mot foreldrene og lederne deres om vi gjentar oss selv. Herren fikk Moroni til å undervise en ung profet ved gjentakelser. Gjentakelse prenter evangeliets prinsipper inn i vårt sinn og hjerte.
Disse regelmessige besøkene av engelen skapte et fint bånd mellom oldtidsprofeten som forseglet platene, og den nyere tids profet som var utvalgt til å bringe dem frem i lyset. Jeg tror vi skulle holde kjærligheten til profeter levende, både oldtidens og vår tids profeter. Hvor passende er det ikke at vi har en statue av engelen Moroni på toppen av templene i vår tid. De tjener som en påminnelse om at Moroni er den strålende «engel fra himlens høye hvelv … med budskap fra Gud selv» (se Salmer, nr. 8), som koret vårt vil synge om i kveld.
Joseph Smith lærte så mye av Moroni. Og i den trygge, rene atmosfæren i tømmerhuset der Moroni viste seg, delte Joseph mye av det han hadde lært, med sin mottagelige familie. Hans mor sa:
«Joseph fortsatte å motta instruksjoner fra tid til annen, og hver kveld samlet vi barna og viet vår tid til samtaler om disse tingene… Jeg tror vi må ha vært den merkeligste familie som noen gang har levd på jorden, vi satt alle i en sirkel … og lyttet åndeløst og ivrig til en atten år gammel gutts religiøse læresetninger.» (The Revised and Enhanced History of Joseph Smith by His Mother, red. Scot Facer Proctor og Maurine Jensen Proctor [1996], 111.)
Et resultat av disse daglige familiens hjemmeaftener var ifølge Lucy Mack Smith at denne tiden i deres hjem var preget av enhet, lykke og fred. Hvilket forbilde den unge Joseph er når det gjelder å styrke hjem og familie! Han holdt ikke sitt vitnesbyrd og sine åndelige opplevelser for seg selv, men delte dem ofte med sine foreldre og søsken. Vi kan gjøre det samme i våre hjem.
Familien Smith måtte holde sammen, for forfølgelsen av Joseph og familien var hårdnakket. Kan hende Moronis undervisning og eksempel hjalp profeten Joseph å forstå hvordan vi kan stå som et vitne i en ugudelig verden. Moroni levde i en slik verdenssituasjon som han forutsa ville eksistere i nyere tid – en «tid da det vil være … mord og røveri og løgn og bedrag og hor og alle slags avskyeligheter» (Mormon 8:31).
Moroni hadde også førstehåndskjennskap til ensomhet og motløshet. Etter et stort og omfattende slag mellom nephittene og lamanittene, der hele hans folk ble drept, utbryter han i sorg: «Jeg er alene. Min far er blitt drept i kamp og alle mine slektninger også, og jeg har hverken venner eller noe sted å gå, og hvor lenge Herren vil la meg leve, vet jeg ikke» (Mormon 8:5). Kan dere føle Moronis ensomhet og motløshet?
Jeg vet at mange av oss også til tider føler oss uten venner og alene i en ugudelig verden. Noen av oss føler at vi ikke har «noe sted å gå» når vi har prøvelser. Men dere og jeg kan ikke bare overleve, men også seire, som Moroni, i våre bestrebelser for å stå frem for sannheten i en farefull tid. Hva gjorde han da han sto alene i en ensom og fiendtlig verden? I trofast lydighet til sin fars befaling fullførte han opptegnelsen på gullplatene. Han ble kjent med det profetene hadde skrevet. Fremfor alt kjempet han seg ut av motløsheten ved å klynge seg til Herrens løfter om fremtiden. Han klynget seg til de pakter Gud hadde inngått med Israels hus om å velsigne dem i all evighet.
Moroni hadde tro på de velsignelser som var lovet fremtidige generasjoner. Og eldste Jeffrey R. Holland har forklart at tidligere profeters frydefulle forventning, også Moronis, skyldtes at de hadde sett vår tid i et syn. De så sterke, paktslojale unge mennesker som dere som ville utføre Herrens verk i denne siste evangelieutdeling. Eldste Holland sa: «Lederne i disse tidligere tider var i stand til å holde det gående … ikke fordi de visste at de ville lykkes, men fordi de visste at dere ville gjøre det … en praktfull forsamling av unge [kvinner] som dere … i besluttsom innsats for å se evangeliet seire.» («Terror, seier og en bryllupsfest», Kirkens skoleverks temakveld 12. sep. 2004; se www.ldsces.org.) Vi har det enorme ansvar å oppfylle Moronis «frydefulle forventning».
Vi som tilhører Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er bundet ved en pakt med Herren. Han sa: «Jeg glemmer ikke deg … I begge mine hender har jeg gravert deg» (Jesaja 49:15-16, se også 1. Nephi 21:15-16).
Paktenes bånd og sterke kraft i vårt liv ble svært reell for meg ganske nylig da våre kjære venner opplevde et tragisk tap. Da Catherine og Kimball Herrod og deres fire barn i alderen 9 måneder til 7 år kjørte hjem fra en familiemiddag hos besteforeldrene, løsnet plutselig et dobbeltdekk fra en svær semi-trailer i motsatt kjørebane på motorveien, trillet over midtlinjen og dundret inn i førersiden av familiebilen. Kimball, sjåfør, ektemann og far, ble alvorlig skadet og bevisstløs. Catherine fikk på et vis bilen ut i veikanten og ringte etter hjelp. Mens hun så på at ambulansefolkene arbeidet med mannen og de to eldste barna, satt hun i en politibil med de to minste på fanget og ba høyt: «Himmelske Fader, vi vet at du har makt til å helbrede Kimball hvis det er din vilje, men hvis ikke, har vi tro på at du på en eller annen måte vil hjelpe oss gjennom dette.» Kimball ble fløyet med helikopter til sykehuset, men døde underveis.
Etter at barna var behandlet for kutt, skrammer og andre mindre skader, utskrevet fra sykehuset og trygt hjemme i sengene sine, dro Catherine tilbake til sykehuset for å ta et siste farvel med sin mann her på jorden. Så vanskelig det enn var, forsikret hun sine foreldre som var med henne: «Jeg vet at Kimball og jeg er beseglet i kraft av våre tempelpakter, og vi vil en dag være sammen igjen.» I den frykteligste av alle prøver for en ung mor fant hun styrke i sine pakter.
Under begravelsen ble vi minnet om den kraft paktene har til å styrke oss når vi er bekymret og har sorg. Da vi sammen sang avslutningssalmen, hørte vi alle over de andre stemmene stemmen til Taylor, den 5 år gamle sønnen, som sang høyt «I all evighet» (Salmer, nr. 186). Det gledet forsamlingen å vite at et barn hadde blitt undervist om de beseglende pakter som ville knytte hans far og mor sammen.
Vi ble også undervist om pakters kraft i talen til Catherines far. Han siterte et skriftsted fra den verdifulle opptegnelsen som Moroni hadde forseglet og deretter bragt frem til profeten Joseph Smith, og minnet oss på at evangeliet lover oss en klippe i stormer og virvelvind, ikke en paraply.
«Husk, ja, husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, … ikke skal ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens … avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll» (Helaman 5:12).
Den dyptgripende styrke familien viste, kommer fra kunnskapen om at de er evig knyttet sammen som en familie, og de er knyttet til vår himmelske Fader og kan ikke adskilles fra ham.
I likhet med Moroni, Joseph Smith og Catherine og Kimball kan også vi komme seirende ut av prøvelser, ugudelighet og forfølgelser. Prestedømspakter binder oss for evig sammen med våre jordiske og himmelske familier og ruster oss med rettskaffenhet og kraft.
Hvor takknemlig jeg er for å leve i denne strålende og fantastiske tiden da evangeliet har blitt gjengitt! Jeg uttrykker mitt vitnesbyrd og min takknemlighet for de to store profetene Moroni og Joseph Smith, som møttes i soverommet ovenpå og deretter samarbeidet om å frembringe Mormons bok. La meg konkludere med å gjenta profeten Joseph Smiths gledesutbrudd over evangeliet som var gjengitt:
«Nå, hva hører vi i det evangelium vi har mottatt? En gledens røst! …
… Et gledelig budskap fra Cumorah! Moroni, en engel fra himmelen som erklærer at profetiene om boken som skulle åpenbares, er gått i oppfyllelse…
Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? … La deres hjerter fryde seg, og vær overmåte glade…
La oss derfor som en kirke og et folk … ofre til Herren et offer i rettferdighet» (L&p 128:19, 20, 22, 24).
Jeg vet at dette er Jesu Kristi Kirke. Måtte hver av oss la evangeliet synke dypt ned i vår sjel så vi elsker og tjener Gud av hele vårt hjerte, i Jesu Kristi navn, amen.