Innledende bemerkninger
Vår byrde når det gjelder å fortsette fremover, er enorm, men en fantastisk anledning.
Mine kjære brødre og søstre, på vegne av vår kirkes medlemmer over hele verden uttrykker jeg vår dypfølte sympati med våre katolske naboer og venner i denne sorgens stund. Pave Johannes Paul II har arbeidet utrettelig for å fremme kristendommens sak og lette de fattiges byrder, og han har fryktløst kjempet for moralverdier og menneskeverd. Han vil bli dypt savnet, spesielt av de uendelig mange som har sett opp til ham som leder.
Mine kjære brødre og søstre, jeg synes det er på sin plass at jeg åpner denne konferansen med å gi en liten rapport om vår forvaltning de siste 10 årene.
Den 12. mars 1995 ble det pålagt oss det høye og hellige ansvar som presidentskap.
Under den påfølgende konferanse sa jeg:
«Nå, mine brødre og søstre, har tiden kommet for oss til å rette oss opp, løfte vårt blikk og strekke vårt sinn til en større forståelse av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges store tusenårs-misjon. Dette er en tid da vi må være sterke. Det er en tid da vi må gå fremover uten å nøle, idet vi er fullt klar over vår misjons mening, omfang og betydning. Det er en tid da vi må gjøre det som er rett uansett konsekvensene som måtte følge. Det er en tid da vi må bli funnet i å holde budene. Det er en tid da vi må strekke oss ut med godhet og kjærlighet til de nødstedte og de som vandrer i mørke og smerte. Det er en tid da vi må være hensynsfulle og gode, anstendige og høflige mot hverandre i alle forhold. Med andre ord, å bli mer Kristus-lik.» («Dette verk dreier seg om mennesker», Lys over Norge, juli 1995, s. 54-56.)
Dere må bedømme hvor langt vi har kommet i å realisere den oppfordringen som ble gitt for ti år siden.
Det siste tiåret har vært en fin tid i Kirkens historie. Verket har hatt en bemerkelsesverdig vekst. Mange meningsfylte tiltak har blitt gjennomført.
Denne fremdriften er ikke alene Det første presidentskaps verk, De tolvs quorums, De syttis eller Det presiderende biskopsråds verk. Det er resultatet av tro, bønner, arbeid, hengiven tjeneste fra alle medlemmer av stavspresidentskaper eller høyråd, alle biskopsråd og quorumspresidentskaper, alle hjelpeorganisasjonenes presidentskaper, alle trofaste aktive medlemmer av denne kirken over hele verden.
Til dere alle, hvor dere enn er, uttrykker jeg mine inderligste følelser og takker dere for deres store og hengivne tjeneste. Hvilket praktfullt folk dere er.
Det store og underfulle Jesu Kristi evangelium som ble gjengitt gjennom profeten Joseph Smith, lyser i dag med strålende glans.
Når vi nå står på høyden av disse årene og ser tilbake, må vi aldri føle arroganse eller hovmod, men vi kan føle ydmyk takknemlighet for det som er oppnådd på en rekke områder.
Eksempelvis har Kirken vokst over hele verden inntil antallet medlemmer utenfor Nord-Amerika er høyere enn i Nord-Amerika. Vi har blitt en stor internasjonal familie som er spredt over 160 nasjoner.
I disse ti årene er det organisert over 500 nye staver og over 4 000 nye menigheter og grener. Tre millioner nye medlemmer er kommet til.
Antall innskrevne i vårt skoleverk har blitt fordoblet, økt med ca. 200 000. Stort sett er våre unge sterkere og mer trofaste.
Det vedvarende utdannelsesfond er opprettet. Vi startet ikke med annet enn håp og tro. I dag blir nærmere 18 000 unge hjulpet. De bor i 27 forskjellige land. De får opplæring og kommer seg ut av den fattigdomssumpen hvor de og deres forfedre har levd i generasjoner. De blir dyktigere og mangedobler sin inntekt.
Vi har fått mange flere templer. I 1995 var det 47. I dag er det 119, og ytterligere tre skal innvies i år.
Mormons bok fantes på 87 språk i 1995. I dag foreligger den på 106 språk.
51 millioner eksemplarer av Mormons bok er distribuert i løpet av de siste ti år.
Vi har bokstavelig talt oppført tusenvis av bygninger over hele jorden. De har bedre kvalitet og er bedre tilpasset våre behov enn de vi tidligere bygget.
I tillegg har vi reist dette bemerkelsesverdige bygget som vi taler fra i dag, det unike og vakre Konferansesenteret her i Salt Lake City.
I tillegg til alt dette og mye mer har vi strukket oss ut over hele jorden for å hjelpe ulykkesrammede og trengende, hvor de enn har vært. I de siste ti årene har vi gitt penger og varer for hundrevis av millioner dollar i humanitærhjelp til folk som ikke tilhører vår tro.
Vi har reist over hele jorden og båret vitnesbyrd om Den allmektiges verk. I disse samme ti årene har jeg personlig tilbakelagt nærmere 1,6 millioner kilometer og besøkt omkring 70 land. Min kjære ledsager reiste sammen med meg helt til for et år siden, da hun døde 6. april. Det har vært ensomt siden da.
Vi har store forhåpninger når det gjelder fremtiden, og vår tro er sterk.
Vi er klar over at vi knapt har skrapt i overflaten av det som vil komme til å skje i årene fremover.
Jeg er nå i mitt 95. år. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle leve så lenge. Mitt liv minner meg om et skilt som hang i en rusten tråd på et nedrevet piggtrådgjerde i Texas. Der sto det:
Utbrent av tørke,
druknet i flomvann,
oppspist av prærieharer,
solgt av sherrifen,
fremdeles her!
Jeg håper å få det privilegium å være sammen med dere, mine kjære venner og medarbeidere, så lenge som Herren tillater det. Og jeg håper at mitt arbeid vil være akseptabelt.
Vår grunnvoll er den Herre Jesu Kristi evangelium. Det hellige prestedømmes myndighet er her, gjengitt ved dem som mottok det direkte fra vår Herre. Forhenget er trukket til side, og himmelens Gud og hans elskede Sønn har talt til gutten og profeten Joseph ved innledningen av denne siste og endelige evangelieutdeling.
Vår byrde når det gjelder å fortsette fremover, er enorm, men våre muligheter er fantastiske.
Jeg gjentar det jeg sa for ti år siden, la oss «rette oss opp, løfte vårt blikk og strekke vårt sinn til en større forståelse av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges store tusenårs-misjon».
Dette, mine brødre og søstre, er min innbydelse til dere i dag. Jeg gir dere min kjærlighet, min velsignelse og min takknemlighet idet vi åpner denne store konferansen. Må Herrens ånd lede alt som skjer, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi hellige navn, amen.