Det fantastiske som Gud har åpenbart
På den solide grunnvoll som består av profeten Josephs guddommelige kall og Guds åpenbaringer, som kom gjennom ham, fortsetter vi fremad.
Mine brødre og søstre, som vi har blitt påminnet om vil vi kommende desember feire 200-årsdagen for profeten Joseph Smiths fødsel. I mellomtiden vil mange ting skje som markering av denne betydningsfulle begivenheten.
Bøker vil bli utgitt, det vil være symposier med deltagelse av forskjellige forskere, festspill, en ny spillefilm og mye, mye annet.
I forventning om dette har jeg følt at jeg som den 15. i rekken fra tiden for hans store gjerning vil bære mitt vitnebyrd om hans guddommelige kall.
Jeg holder i min hånd en høyt verdsatt liten bok. Den ble utgitt i Liverpool i England av Orson Pratt i 1853, for 152 år siden. Det er Lucy Mack Smiths beretning om sin sønns liv.
Den forteller i noen detalj om Josephs forskjellige samtaler med engelen Moroni og Mormons boks fremkomst.
Boken forteller at etter å ha hørt om Josephs møte med engelen, foreslo hans bror Alvin at familien skulle samles og høre ham utdype «det fantastiske som Gud har åpenbart».
Jeg bruker den uttalelsen som emne for min tale – det fantastiske som Gud har åpenbart gjennom profeten Joseph. Tillat meg å nevne noen av de mange læresetninger og skikker som skiller oss fra alle andre kirker, og alle har kommet ved åpenbaring til den ungdommelige profeten. De er kjent for dere, men de er verd gjentagelse og ettertanke.
Den første av disse er naturligvis at Gud selv og hans elskede Sønn, den oppstandne Herre Jesus Kristus, viste seg. Denne stor åpenbaring av Guddommen er etter mitt skjønn den største begivenhet i sitt slag siden vår Herres fødsel, liv, død og oppstandelse i tidenes midte.
Vi har ingen opptegnelse om andre jevnbyrdige begivenheter.
I århundrer har mennesker kommet sammen og argumentert om Guddommens natur. Konstantin innkalte lærde fra forskjellige fraksjoner i Nikea i år 325. Etter å ha debattert i to måneder, kom de i minnelighet frem til en definisjon som i generasjoner har vært trosbekjennelsen blant kristne om Guddommen.
Jeg oppfordrer dere til å lese definisjonen og sammenligne den med den unge Josephs erklæring. Han sier helt enkelt at Gud sto foran ham og talte til ham. Joseph kunne se ham og kunne høre ham. Han var i skikkelse som en mann, med et følbart legeme. Ved hans side sto den oppstandne Herre, en adskilt person, som han presenterte som sin elskede Sønn og som også Joseph talte med.
Jeg tror at i den korte tiden dette betydningsfulle synet varte, lærte Joseph mer om Guddommen enn alle disse lærde og geistlige i tidligere tider.
I denne guddommelige åpenbaringen ble det bekreftet over all tvil at vår Herre Jesus Kristus virkelig oppsto.
Denne kunnskapen om Guddommen, skjult for verden i århundrer, var det første Gud åpenbarte til sin utvalgte tjener.
Og på dette synets realitet og sannhet hviler Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges berettigelse.
Jeg går så over til en annen meget viktig ting som Gud åpenbarte.
Den kristne verden aksepterer Bibelen som Guds ord. De fleste har ingen anelse om hvordan den kom til oss.
Jeg er nettopp ferdig med å lese en nylig utgitt bok av en velkjent forsker. Det er tydelig ut fra de opplysninger han gir, at de forskjellige bøkene i Bibelen ble sammenfattet tilsynelatende usystematisk. I noen tilfeller var ikke skriftene nedskrevet før lenge etter de begivenheter de beskriver. Man ledes til å spørre: «Er Bibelen sann? Er den virkelig Guds ord?»
Vi svarer at den er det, så langt som den er riktig oversatt. Herrens hånd var med i dens tilblivelse. Men nå står den ikke alene. Det finnes et annet vitne om dens betydningsfulle og viktige sannheter.
Skriften stadfester at «på to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast» (2. Korinterbrev 13:1).
Mormons bok har fremkommet ved Guds gave og kraft. Den taler som en røst fra støvet til vitnesbyrd om Guds Sønn. Den taler om hans fødsel, om hans virke, om hans korsfestelse og oppstandelse, og om at han viste seg for de rettferdige i landet Bountiful på det amerikanske kontinent.
Den er noe håndgripelig som kan håndteres, som kan leses, som kan settes på prøve. Den har mellom sine permer et løfte om sin guddommelige opprinnelse. Millioner har nå satt den på prøve og funnet at den er en sann og hellig opptegnelse.
Den er av andre utenfor vår tro rangert som en av tyve bøker som er utgitt i Amerika noen gang, som har hatt størst innflytelse på dem som har lest den.
Slik Bibelen er et testamente om Den gamle verden, er Mormons bok testamentet om Den nye. De står hånd i hånd i sin erklæring om at Jesus er Faderens Sønn.
Bare i de siste ti årene er det distribuert 51 millioner eksemplarer. Den foreligger nå på 106 språk.
Denne hellige boken, som fremkom som en åpenbaring av Den allmektige, er i sannhet et annet vitne om vår Herres guddommelighet.
Jeg ville tro at hele den kristne verden ville ta imot den og ønske den velkommen og omfavne den som et levende vitnesbyrd. Den representerer et annet stort og grunnleggende bidrag som kom som en åpenbaring til profeten.
Et annet bidrag er det gjengitte prestedømme. Prestedømmet er myndighet til å handle i Guds navn. Den myndigheten er sluttstenen i enhver religion. Jeg har lest en annen bok nylig. Den handler om frafallet fra den opprinnelige kirke. Hvis den kirkens myndighet gikk tapt, hvordan skulle den erstattes?
Prestedømsmyndighet kom fra det eneste sted den kunne komme fra, og det er himmelen. Den ble gitt ved deres hender som innehadde den da Frelseren var på jorden.
Først var det døperen Johannes som overdro Det aronske, eller mindre prestedømme. Deretter fulgte et besøk av Peter, Jakob og Johannes, vår Herre Jesu Kristi apostler, som overdro Joseph og Oliver Cowdery Det melkisedekske prestedømme som disse apostlene hadde mottatt ved håndspåleggelse av Herren selv mens han levde, idet han sa:
«Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen» (Matteus 16:19).
Hvor vakkert det er å se det gjenopprettelsens mønster bli åpenbart som førte til organisering av Kirken i 1830, for 175 år siden denne uken. Kirkens navn kom ved åpenbaring. Hvem sin kirke var det? Var det Joseph Smiths? Var det Oliver Cowderys? Nei, det var Jesu Kristi gjenopprettede kirke på jorden i disse siste dager.
En annen stor og enestående åpenbaring til profeten var planen for familiens evige liv.
Familien er Den allmektiges skaperverk. Den representerer det helligste av alle forhold. Den representerer den alvorligste av alle forpliktelser. Den er samfunnets grunnleggende enhet.
Ved åpenbaring fra Gud til hans profet kom læren og myndigheten hvorved familier besegles til hverandre, ikke bare for dette liv, men for all evighet.
Jeg tror at hvis vi hadde vært i stand til å undervise effektivt i denne ene lære, ville den fange interessen til millioner av ektemenn og hustruer som elsker hverandre og som elsker sine barn, men hvis ekteskap bare gjelder «inntil døden skiller dere ad».
At små barn er uskyldige, er en annen åpenbaring Gud har gitt gjennom profeten Joseph Smith. Det er alminnelig praksis å døpe spedbarn for å fjerne virkningene av det som betegnes som Adam og Evas synd. Ifølge gjenopprettelsens lære er dåpen til forlatelse for alle ens personlige synder. Den blir en pakt mellom Gud og mennesket. Den utføres ved ansvarsalder når man er gammel nok til å skjelne mellom riktig og galt. Den skjer ved nedsenkning som symbol på Jesu Kristi død og begravelse og at han kom frem i oppstandelsen.
Jeg nevner videre en annen åpenbart sannhet.
Vi har fått vite at Gud ikke gjør forskjell på folk, og likevel er det ikke i noen annen kirke, så vidt jeg vet, sørget for at de på den andre siden av sløret kan motta enhver velsignelse som tilbys de levende. Den strålende læren om frelse for de døde er unik for denne Kirken.
Mennesker skryter av at de er «frelst», og vedgår i samme åndedrag at deres forfedre ikke er frelst og heller ikke kan bli det.
Jesu forsoning for oss alle representerer et stort, stedfortredende offer. Han ga mønsteret hvorved han ble stedfortreder for alle mennesker. Mønsteret hvorved en person kan handle på vegne av en annen, videreføres i ordinanser i Herrens hus. Her virker vi på vegne av dem som døde uten kunnskap om evangeliet. De har valget mellom å akseptere eller forkaste de ordinanser som utføres. De stilles på like fot med dem som vandrer på jorden. De døde gis de samme muligheter som de levende. Igjen – hvilken fantastisk strålende forordning Den allmektige har gitt gjennom åpenbaring til sin profet.
Menneskets evige natur er åpenbart. Vi er Guds sønner og døtre. Gud er våre ånders Fader. Vi levde før vi kom hit. Vi hadde personlighet. Vi ble født i dette liv ifølge en guddommelig plan. Vi er her for å få prøvet vår verdighet ved å bruke den handlefrihet som Gud har gitt oss. Når vi dør, skal vi fortsatt leve. Vårt evige liv foregår i tre faser: først vårt førjordiske liv, så vårt liv på jorden, og så vårt liv etter døden. Ved døden dør vi i denne verden og går gjennom sløret inn i den sfære vi er verdige til å tre inn i. Dette er igjen en unik, særegen og skattet lære i denne Kirken som har kommet ved åpenbaring.
Jeg gir denne korte oppsummeringen av den enorme mengde kunnskap og myndighet som Gud har skjenket gjennom sin profet. Hadde tiden tillatt det, kunne jeg ha omtalt mye mer. Det er én ting til jeg må nevne. Det er prinsippet om nyere tids åpenbaring. Trosartikkelen som profeten skrev, erklærer:
«Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike» (9. trosartikkel).
En voksende kirke, en kirke som utbres over hele jorden i disse flokete tider, har konstant behov for åpenbaring fra himmelens trone for å lede den og føre den fremover.
Ved bønn og ved iherdig å søke Herrens vilje vitner vi om at vi mottar veiledning, åpenbaring kommer og Herren velsigner sin kirke på dens vei mot sin bestemmelse.
På den solide grunnvoll som består av profeten Josephs guddommelige kall og Guds åpenbaringer, som kom gjennom ham, fortsetter vi fremad. Mye er oppnådd med hensyn til å føre oss frem til idag. Men det er mye mer å utrette i prosessen med å bringe det gjengitte evangelium til «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Joh. åp. 14:6).
Jeg gleder meg over anledningen til å arbeide sammen med dere på vår vei fremover i tro. Byrden er til tider tung, som dere vel vet. Men la oss ikke klage. La oss gå i tro, enhver gjør sin del.
La oss i dette jubileumsåret, ved egen innsats, hedre profeten som Gud har åpenbart så meget gjennom.
Solen steg opp over Josephs liv en kald dag i Vermont i 1805. Den gikk ned i Illinois en trykkende ettermiddag i 1844. I løpet av hans korte 38 1/2 år kom det gjennom ham en uforlignelig mengde kunnskap, gaver og læresetninger. Objektivt sett fins det ingenting å sammenligne med. Subjektivt er det essensen i det personlige vitnesbyrdet til millioner av siste-dagers-hellige over hele jorden. Dere og jeg har den ære å være blant disse.
Som gutt elsket jeg å høre en mann som, med fyldig baryton, sang John Taylors tekst.
Seeren, seeren, Joseph seeren!…
Jeg vil dvele ved hans minne kjært;
Guds utvalgte og menneskers venn,
han bragte prestedømmet tilbake.
Han skuet vår fortid og fremtid med…
og ga oss den himmelske verden å se.
(«The Seer, Joseph, the Seer», 1948 utg. Hymns, nr. 296.)
Han var i sannhet en seer. Han var en åpenbarer. Han var en levende Guds profet som har talt til sin egen og alle fremtidige generasjoner.
Til dette tilføyer jeg mitt høytidelige vitnesbyrd om hans guddommelige kall, om hans virksomme liv og om at han beseglet sitt vitnesbyrd med sin død, i vår Forløsers, Jesu Kristi hellige navn, amen.